Portrett av astronomen Nicolaus Copernicus

Verdensbildet til Nicolaus Copernicus utvidet universet

Astronomen Nicolaus Copernicus skapte på 1500-tallet et nytt verdensbilde da han satte solen i sentrum av universet. Teorien revolusjonerte astronomien og endret hele oppfatningen av verden.

Astronomen Nicolaus Copernicus skapte på 1500-tallet et nytt verdensbilde da han satte solen i sentrum av universet. Teorien revolusjonerte astronomien og endret hele oppfatningen av verden.

Toruń Regional Museum

Hvem var Nicolaus Copernicus?

Nicolaus Copernicus var en av renessansens største vitenskapsmenn. Han endret synet vårt på verden og forståelsen vår av universet for alltid.

Han ble født 19. februar 1473 i den polske byen Toru og kom fra en velstående og innflytelsesrik familie av kjøpmenn.

Allerede som ung mann var Nicolaus Copernicus imidlertid mer opptatt av vitenskap enn av handel og kjøpmannskap.

Fra 1491 til 1495 tok den vitebegjærlige unge polakken innledende emner i matematikk, økonomi, astronomi og medisin ved universitetet i Kraków. Deretter reiste han til Italia for å studere kirkelig jus, medisin og astronomi.

Det ble sistnevnte som kom til å definere karrieren hans. De siste førti årene av livet drev Nicolaus Copernicus med astronomiske studier.

De fleste observasjonene gjorde han fra sitt eget private tårn i den polske byen Frombork fra 1513 og fram til hans død 24. mai 1543.

Det var her, fra toppen av tårnet med utsikt over den funklende stjernehimmelen, grunnsteinene til et av vitenskapens viktigste verker ble lagt.

Statue av Nicolaus Copernicus i Warszawa i Polen
© Shutterstock

Fakta om Nicolaus Copernicus

  • Født: 19. februar 1473 i Toru, Polen.
  • Død: 24. mai 1543 i Frombork, Polen, 70 år gammel.
  • Sivilstand: Ble aldri gift, ingen barn.
  • Hovedverk: De revolutionibis orbium coelestium («Om himmelsfærenes bevegelser»).
  • Bidrag til vitenskapen: Var den første som la fram en systematisk analyse av det heliosentriske verdensbildet, som plasserte solen i universets sentrum. Argumentene hans var et oppgjør med teorien om det geosentriske verdensbildet, som satte jorden i sentrum.
  • Astronomer som ble inspirert av Kopernikus: Galileo Galilei (1564–1642), Johannes Kepler (1571–1630) og Isaac Newton (1642–1727).

Hva er Nicolaus Copernicus kjent for?

Jorden var ikke i sentrum

Nicolaus Copernicus er uten tvil mest kjent for sitt skjellsettende verk De revolutionibis orbium coelestium («Om himmelsfærenes bevegelser»).

Boken var et oppgjør med det såkalte geosentriske verdensbildet, som betraktet jorden som universets midtpunkt.

Det geosentriske verdensbildet ble lagt fram av den greske astronomen Ptolemaios i verket Almagest fra rundt år 150.

Han argumenterte for at alle planetene samt solen og månen gikk i bane rundt jordkloden.

I verket står det også at de fjerneste stjernene var samlet i et gigantisk kuleskall som dreiet rundt jorden én gang i døgnet.

Modelltegninger av det geosentriske og det heliosentriske verdensbildet.

Det geosentriske verdensbildet (til venstre) har planeten jorden i sentrum for universet, mens det heliosentriske verdensbildet lagt fram av Nicolaus Copernicus i 1543 har solen i sentrum.

© NASA Universe & Wikimedia Commons

Nicolaus Copernicus presenterte et annet og mye mer radikalt verdensbilde – også kalt det heliosentriske verdensbildet.

Han påsto at jorden ikke var sentrum for universet, men bare én planet blant mange andre.

Hva er det heliosentriske verdensbilde?

Universet ble med ett uendelig

Det heliosentriske verdensbildet plasserer solen (helios på gresk) i sentrum av universet – en provoserende teori på 1500-tallet, da den mektige katolske kirken oppfattet jorden som universets sentrum.

Nicolaus Copernicus utga verket «Om himmelsfærenes bevegelser» i 1543 – samme år som han døde. Hovedtrekkene i teorien hadde han imidlertid formulert allerede i 1510.

Ved å postulere at jorden og de andre planetene gikk i bane rundt solen, kunne Nicolaus Copernicus forklare de himmelske fenomenene på en enklere og mer harmonisk måte.

Galaksen Melkeveien

Nicolaus Copernicus utvidet verdensbildet vårt, men ante ikke at solsystemet bare er en liten del av Melkeveien, som bare er én blant utallige galakser i universet.

© NASA Universe/Nick Risinger

Mens tidligere astronomer ikke hadde kunnet beregne planetenes rekkefølge og avstander fra jorden, gjorde den heliosentriske modellen dette mulig.

Når solen ble plassert i sentrum av universet, vokste universets grenser også betydelig.

Som Nicolaus Copernicus skrev i verket: «Hvor langt ut dette umåtelig store himmelrommet strekker seg, er på ingen måte avgjort.»

Hva betydde oppdagelsene til Nicolaus Copernicus for ettertiden?

La grunnlaget for moderne astronomi

Verdensbildet til Nicolaus Copernicus fikk aldri konsekvenser for den polske astronomen, men alle vitenskapsmennene som sluttet seg til teorien hans og utvidet den, fikk føle kirkens straff.

Den italienske filosofen Giordano Bruno skrev på slutten av 1500-tallet at universet ikke er avgrenset, men uendelig i utstrekning. De påstandene falt ikke i god jord hos kirken, som brente ham på bålet i år 1600.

I 1632 utga den italienske astronomen Galileo Galilei en av sine viktigste bøker, der han sammenlignet det geosentriske og det heliosentriske verdensbildet.

I boken framgår det tydelig at Galilei selv er fortaler for det heliosentriske verdensbildet, og det ga ham store problemer med kirken.

«Hvor langt ut dette umåtelig store himmelrommet strekker seg, er på ingen måte avgjort.» Nicolaus Copernicus i verket «Om himmelsfærenes bevegelser»

Året etter dømte den katolske kirken ham til husarrest fram til hans død i 1642. Det tok 300 år før kirken offentlig anerkjente at den hadde tatt feil.

Rundt samme tid påviste den tyske matematikeren og astronomen Johannes Kepler at planetene beveger seg i ellipser og ikke i sirkler som tidligere antatt.

I 1687 videreutviklet den engelske fysikeren Isaac Newton det nye verdensbildet ved å beskrive planetenes bevegelser gjennom et sett ligninger.

Det var altså ikke Gud, men enkle naturlover som styrte planetenes bevegelse.

Og det er kanskje det mest avgjørende gjennombruddet som Nicolaus Copernicus banet vei for: Løsningen på uforklarlige fenomener i vitenskapen lå ikke i religionen, men i forståelsen av naturens mekanismer.

Rekonstruksjon av ansiktet til Nicolaus Copernicus

Slik mener forskerne at Nicolaus Copernicus så ut. Ansiktet er gjenskapt ut fra rettsmedisinske studier av kraniet hans som ble gravd ut i 2005 nær kontoret hans i den polske byen Frombork.

© Dariusz Zajdel/Central Forensic Laboratory of the Polish Police

Legemet til Nicolaus Copernicus funnet i polsk katedral

I 2005 gravde polske arkeologer ut restene av et gammelt skjelett i det nordlige Polen.

Restene av den rundt sytti år gamle mannen ble funnet like ved katedralen i Frombork, der astronomen Nicolaus Copernicus hadde arbeidsrommet sitt for nesten fem hundre år siden.

«Vi kan være nesten hundre prosent sikre på at dette er Copernicus», sa lederen for utgravingen, Jerzy Gassowski, ifølge nyhetsbyrået AP.

Sammen med tre andre kolleger hadde Gassowski brukt et år på å undersøke graver under kirkegulvet da de fant astronomens kranium.

Et laboratorium i Warszawa undersøkte skjelettet og gjennomførte en rekonstruksjon av ansiktet, som ligner på Nicolaus Copernicus slik vi kjenner ham fra portretter.

På et portrett er det blant annet et arr over det ene øyenbrynet, og på kraniet er det et merke rundt samme sted.