Tycho Brahe

Tycho Brahe - Dansk astronom målte sannheten om universet

Han hadde verken nese eller teleskop. Likevel klarte Tycho Brahe å foreta astronomiske målinger som fortsatt holder den dag i dag.

Han hadde verken nese eller teleskop. Likevel klarte Tycho Brahe å foreta astronomiske målinger som fortsatt holder den dag i dag.

Shutterstock

I løpet av 1500-tallet forsøkte forskere å forutsi himmellegemers bevegelser i universet ved hjelp av matematiske beregninger.

Det gjorde ikke Tycho Brahe. I stedet valgte han en annen metode: Han ville observere og måle det han så, for å forstå hvordan universet fungerer.

Hvem var Tycho Brahe?

Tycho Brahe var en verdensberømt dansk astronom og adelsmann som særlig gjorde seg bemerket med sine veldig presise astronomiske målinger.

Han ble født som Tyge Ottesen Brahe 14. desember 1546 i Skåne, som den gangen tilhørte Danmark. Han ble derfor ikke født med navnet Tycho, som er en latinisering av fødselsnavnet hans.

Tycho Brahes far het Otte Thygesen Brahe, og moren hans het Beate Clausdatter Bille. Han var deres førstefødte sønn i et barnekull på fem. Søsteren Sophie Brahe delte interessen for astronomi.

Tycho Brahe begynte å studere jus ved Københavns Universitet i en alder av bare tolv år. Det var imidlertid astronomi han var interessert i, og da tidens astronomer klarte å forutsi en delvis solformørkelse i 1560, gjorde det et stort inntrykk på ham.

Tycho Brahe mistet nesen

Da Brahe bare var 20 år gammel, mistet han bokstavelig talt nesen i en sverdduell. Hans rival ga ham et slag som tok med seg nesetippen og hele neseskilleveggen.

Bare et par centimeter til, så ville angrepet ha vært dødelig.

Neseprotese av metall
© Flickr

For unge adelige på denne tiden var det vanlig å dra til utlandet for å studere.

Derfor dro Tycho Brahe til Leipzig i Tyskland for å fortsette utdannelsen sin i jus. Han ble imidlertid mer og mer interessert i astronomi.

Tycho Brahe malt av Eduard Ender
© Ukjent

Fakta om Tycho Brahe

  • Fødselsnavn: Tyge Ottesen Brahe
  • Født: 14. desember 1546
  • Død: 24. oktober 1601 (54 år gammel)
  • Kone: Kirsten Barbara Jørgensdatter
  • Barn: Sidsel Brahe, Caudius Brahe, Elisabeth Brahe, Magdalene Brahe, Tyge Brahe, Jørgen Brahe, Kirstine Brahe og Sophie Brahe
  • Spesielle kjennetegn: Mistet som ung nesen i en sverdduell og bar derfor en neseprotese av messing det meste av livet.
  • Bidrag til vitenskapen: Kjent for sine presise kosmologiske målinger, som han foretok helt uten teleskop.
  • Observatorier: Uranienborg og Stjerneborg
  • Gir navn blant annet til: Tycho Brahe Planetarium i København, nedslagskrateret Tycho på månen, Tycho Brahe-dag, eksoplaneten Brahe og Tychos supernova, som også kalles SN 1572.

Supernova formet Tycho Brahes liv

  1. november 1572, da 26-åringen Tycho Brahe observerte nattehimmelen, oppdaget han til sin overraskelse noe som så ut som en ny stjerne i stjernebildet Kassiopeia

Han begynte raskt å utføre gjentatte målinger, og i løpet av en enkelt natt klarte han å tilbakevise den daværende oppfatningen at stjernehimmelen – i tillegg til månen – var konstant, og at enhver endring skyldtes himmellegemer i atmosfæren.

Den nye stjernen Tycho Brahe hadde sett, var faktisk restene av en eksploderende stjerne – en supernova. Omkring atten måneder etter oppdagelsen forsvant den derfor igjen fra himmelen.

Den store oppdagelsen ble omdreiningspunktet i boken hans De nova stella, som ble utgitt i 1573.

Tycho Brahes observatorium

Uranienborg på øya Hven

Siden Tycho Brahe og familien hans var adelig, fikk han øya Hven i Øresund som gave fra Kong Frederik II av Danmark.

Det var et perfekt sted for et astronomisk forskningssenter, og i 1576 bygde han Uranienborg, som var et slott med et observatorium.

Tycho Brahe drev som en direktør for et moderne laboratorium. Han innkvarterte flere assistenter og opprettet faktisk sin egen papirfabrikk med trykkpresse for å sikre at publikasjonene hans kunne utgis.

Tycho Brahes observatorium, Uraniborg

Et maleri av Uranienborg på Ven fra rundt 1880-tallet. Det kombinerte slottet og observatoriet ble etablert i 1576 av Tycho Brahe. I dag er det nesten ikke noe igjen av slottet. Det forfalt og ble senere revet.

© Unkown Source

Uranienborg bygges ut med Stjerneborg

Tycho Brahe var en av de siste astronomene som studerte stjernehimmelen uten teleskop.

Han observerte himmelen med det blotte øye og brukte instrumenter som sekstant og kvadrant til å foreta så presise målinger som mulig.

Likevel klarte han å oppnå astronomisk suksess uten sidestykke.

Han innså imidlertid raskt at de store instrumentene hans krevde at de ble montert i terrenget fordi bygninger beveger seg i vinden og derfor skaper unøyaktige resultater.

Antikk kvadrant

Kvadranten ble brukt til å måle himmellegemers høyde over horisonten.

© Shutterstock

Tycho Brahe hadde også planer om å bygge enda større instrumenter, men uten tilstrekkelig stabilitet var det utenkelig.

Løsningen på problemet var å bygge Stjerneborg – et underjordisk observatorium – som lå utenfor Uranienborgs hage. På denne måten kunne Tycho Brahe montere sine store instrumenter under bakken og feste dem til vegger eller gulv som hvilte rett på grunnfjellet.

Med de problemene ute av verden kunne Tycho Brahe nå utføre målinger med høyere presisjon enn noen annen før.

I løpet av levetiden sin oppnådde han både bemerkelsesverdig mange og nøyaktige målinger av stjerner, planeter og andre romfenomener.

Tycho Brahes oppdagelser og observasjoner

Oppnår imponerende målenøyaktighet

Tycho Brahes målinger hadde på en nøyaktighet på om lag et bueminutt. Et bueminutt svarer til 1/60 av en grad.

Det er en veldig liten vinkel. Hvis en sirkel deles i 360 grader, må hver grad deretter deles i 60 deler for å få et bueminutt.

For å dele en sirkel i bueminutter må den altså deles i 360 ganger 60 for å få buesekunder, som er 21 600 deler.

Det betyr at Brahes målinger på siste del av 1500-tallet var nesten like presise som dagens astronomiske målinger.

Tycho Brahes observatorium, Stärneborg
© Creator: Willem Blaeu

Kartlegger flere hundre himmellegemer

I tillegg til observasjonen av en supernova i 1572 så Tycho Brahe også en komet mellom november 1577 og januar 1578. Han beregnet banen og fant ut at kometens hale alltid pekte vekk fra solen.

I tillegg beregnet han også kometens diameter, masse og halelengde og spekulerte på hva kometen var lagd av.

Tycho Brahe kartla dessuten 777 stjerner, og dermed oppnådde stjernekatalogen hans nøyaktig 1000 stjerner.

Alle observasjonene og målingene viste at tidens kosmologiske verdensbilde var feil, og han begynte derfor å utarbeide sitt eget.

Antik sekstant

Sekstanten brukes, akkurat som kvadranten, til å måle avstanden mellom et himmellegeme og horisonten. Redskapene var enormt viktige for Tycho Brahes målinger.

© Shutterstock

Tycho Brahes verdensbilde

I løpet av 1500- og 1600-tallet var det geosentriske verdensbildet normen. I det geosentriske verdensbildet er jorden er plassert midt i universet, og at alt annet går i bane rundt den.

Men et nytt verdensbilde, utarbeidet av Nikolaus Kopernikus på midten av 1500-tallet, begynte å gjøre sitt inntog. I det nye såkalte heliosentriske verdensbildet er solen sentrum i stedet for jorden.

Tycho Brahe var i tvil. Hans omhyggelige målinger overbeviste ham om at jorden ikke kunne være sentrum for alt. Samtidig indikerte målingene hans at solen heller ikke kunne være sentrum.

Argumentet hans var at hvis solen var i sentrum, ville stjernene også bevege seg i en oval bue over himmelen i løpet av året – og det hadde han ikke observert.

Men det Tycho Brahe ikke visste, var hvor langt unna stjernene faktisk er, og at målemetodene hans ikke kunne å observere de minimale bevegelsene.

Veggmaleri av Tycho Brahes 2 meter store kvadrant

Tycho Brahes veggkvadrant var laget av messing og ble festet til veggen i nøyaktig nord-sydlige retning. Instrumentet hadde en radius på omkring 194 cm!

© Unknown Author

Resultatet var at Tycho Brahe utviklet sin egen kosmologiske modell av solsystemet vårt.

I modellen hans var jorden et fast punkt som månen og solen gikk i bane rundt. Venus, Mars og andre planeter gikk i bane rundt solen.

Paradoksalt nok stemte ikke hans egen modell helt overens med måledataene han hadde samlet inn.

Det var først da den tyske astronomen Johannes Kepler, etter Tycho Brahes død, satte solen i midten, at modellen stemte overens med måledataene hans. Johannes Kepler hadde i flere år arbeidet nært med Tycho Brahe i Praha.

Johannes Kepler utga en bok som beskrev modellen, og sammen med Galilei Galileos observasjoner og publikasjoner gjorde den det på 1600-tallet mulig å bevise at solen er universets sentrum.

Selv om Tycho Brahe altså tok feil, førte de nøyaktige målingene hans likevel til sannheten om universet.

Kalender
© Shutterstock

Hva er en Tycho Brahe-dag ?

En Tycho Brahe-dag er et uttrykk som brukes om dager da alt går galt. Det er imidlertid ikke helt klart hvorfor den danske astronomen har gitt navn til dem.

Det finnes flere teorier, men ingen av dem er særlig veldokumenterte. Den mest utbredte teorien er at Tycho Brahe under et opphold i Praha fikk beskjed av keiser Rudolf den 2. om å utarbeide en liste over uheldige dager.

Uansett om historien er sann eller ikke, sies det at folk før i tiden unnlot å ta viktige valg på de i alt 32 Tycho Brahe-dagene.

Tycho Brahe-dagene er

  • 1., 2., 4., 6., 11., 12., 20. januar
  • 11., 17., 18. februar
  • 13., 4., 14., 15. mars
  • 15., 17., 18. april
  • 17., 18. mai
    1. juni
  • 21., 21. juli
  • 23., 21. august
  • 25., 18. september
    1. oktober
  • 29., 18. november
  • 31., 11., 18. desember

Datoene kan variere, akkurat som historien bak.

Tycho Brahes søster

Tycho Brahe var ikke det eneste vitenskapelige talentet i Brahe-familien. Hans 13 år yngre søster Sophie Brahe var selv en dyktig astronom, slektsforsker og kjemiker.

Sophie Brahe fattet tidlig interesse for astronomi og gjorde sine første astronomiske oppdagelser allerede som 14-åring. Likevel frarådet Tycho Brahe henne å studere astronomi fordi han mente det ikke var passende for en kvinne.

Sophie Brahe betalte derfor av egen lomme for å få oversatt vitenskapelige bøker så hun selv kunne lære seg faget.

Sophia Brahe var Tycho Brahes søster

Sophia Brahe var en dyktig vitenskabskvinne. Her er hun portretteret med en liten hund, som ofte symboliserer lojalitet i renessanse-portrætter.

© Illustreret Dansk Litteraturhistorie

Sophie Brahes evner var tydelige, og hun endte opp med et omfattende samarbeid med Tycho Brahe.

Hun var til stede ved alle de observasjonene som førte til sir Isaac Newtons oppdagelse av tyngdekraften. Det samme gjelder de observasjonene Johannes Kepler baserte arbeidet sitt på etter Tycho Brahes død.

Dessverre er nesten ingenting av Sophie Brahes astronomiske arbeid bevart i dag.

Når døde Tycho Brahe?

Tycho Brahe døde 24. oktober 1601 i en alder av 54 år. Han hadde vært syk i elleve dager da han trakk pusten for siste gang.

Det har vært mange spekulasjoner om årsaken. En teori var at han ble forgiftet med kvikksølv – enten fordi han inntok det selv som medisin eller ble forgiftet av en rival.

En annen myte om Tycho Brahes død gikk ut på at han døde av en sprengt blære fordi han var for høflig til å forlate et stort selskap og gå på toalettet.

Tycho Brahe graves opp

For å undersøke Tycho Brahes død nærmere gravde man opp de jordiske restene hans i 2010, og selv om dødsårsaken ikke kunne fastslås med sikkerhet, var forskere sikre på at han ikke ble forgiftet med kvikksølv.

Kvikksølv

En populær teori er at Tycho Brahe døde på grunn av en kvikksølvforgiftning. Nyere forskning har imidlertid vist at det bare er en myte.

© Shutterstock

Dansk-tsjekkisk forskning fra 2018 tyder på at Tycho Brahe antagelig døde på grunn av nyresvikt.

Ved å undersøke ryggraden hans kunne forskerne vise at han led av en sjelden giktsykdom som kalles DISH.

Sykdommen øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og type 2-diabetes, som kan føre til nyresvikt.

Forskernes teori er derfor i dag at Tycho Brahe fikk nyresvikt i dagene opp til sin død.