Året er 1633.
Den 68 år gamle filosofen Galileo Galilei drar jakken tettere rundt seg mens kroppen skjelver av kulde. Hvert vindkast merkes helt inn i beinmargen. Feberen ser ut til å ha blitt forverret av den vanskelige reisen fra Firenze til Roma.
Galileo har blitt kalt til Roma og den romerske inkvisisjonen. Paven er rasende, og Galileo mistenkes for kjetteri på grunn av sin siste bok, Dialog over de to store verdenssystemer - det ptolemeiske og det kopernikanske.
Kirken mener at Galileo går inn for det kopernikanske systemet, som er formulert av den polske astronomen Nikolaus Kopernikus, og som skiller seg fra datidens vanlige oppfatning ved å sette solen i sentrum og ikke jorden.
Nikolaus Kopernikus var tilbakeholden med å utgi boken sin. Men da eleven hans, G.J. Rheticus, utga et skrift der han argumenterte for Kopernikus’ system, ble boken offentliggjort.
Den katolske kirken har forbudt denne tanken, og Nikolaus Kopernikus’ bok om universets oppbygning har havnet i registeret over forbudte bøker. Det er Galileo fullt oppmerksom på.
Han har selv studert himmellegemer og har kommet til den konklusjonen at Kopernikus’ heliosentriske verdensbilde er korrekt.
På den annen side påberoper kirken seg et monopol på sannheten i form av Bibelen, og den viser at alt beveger seg rundt jorden som et fast punkt i sentrum.
Men to sannheter kan ikke motsi hverandre, og det er problemet.
Bibelen må fortolkes billedlig for å stemme med bevisene, ikke omvendt, mener Galileo.
Når han ankommer Roma, og hvis han blir dømt, risikerer han å leve resten av livet sitt i et mørkt fangehull – eller i verste fall bli brent levende.
Men han har forberedt seg på alle utfall. Konflikten begynte nemlig mye tidligere i Galileo Galileis liv.
Hvem var Galileo Galilei?
Galileo Galilei ble født 15. februar 1564 i Pisa. Da han ble født, var vitenskapen slik vi kjenner den i dag, bare i sin spede begynnelse.
Uten Galileos observasjoner, eksperimenter og publikasjoner ville forståelsen vår av vitenskap sannsynligvis ha vært en annen, og han betraktes vanligvis som den vitenskapelige metodens far.
Galileo var naturfilosof, astronom og matematiker. Han videreutviklet blant annet teleskopet og var det første mennesket som så den ujevne overflaten av månen. Han oppdaget også Jupiters fire største måner.
Dessuten var han en av de første til å beregne og bestemme prosjektilers bevegelser etter forsøk med gjenstander i fritt fall.
Naturfilosofi er en samlebetegnelse for studier av naturen. Uttrykket ble brukt om tidens studier, som ikke helt kan klassifiseres som det vi i dag kaller vitenskap.
Galileo underviste i tjue år ved universitetene i Pisa og Padova, og selv om han betraktes som den første fysikklæreren i moderne tid, underviste han formelt sett aldri i faget. Tidens fysikk falt nemlig under den filosofiske avdelingen.
I stedet underviste han tradisjonelle kurs i matematikk, astronomi og militærteknologi, der han brukte egne oppdagelser og kommentarer i forelesningene.
Galileos oppdagelser
Galileos forsøk fra det skjeve tårn i Pisa
I et av sine mest berømte forsøk slapp Galileo kuler med ulik vekt fra toppen av det skjeve tårn i Pisa.
I dag kan det virke veldig enkelt, men den gangen var det banebrytende.
Det var faktisk første gang at et kontrollert vitenskapelig eksperiment ble utført – en grunnstein i all vitenskapelig forskning siden.
Det skjeve tårn i Pisa, som Galileo slapp kuler fra.
Ifølge Aristoteles vil en tung gjenstand falle raskere til jorden enn en lett. Galileo ville teste denne hypotesen da han var 26 år gammel og arbeidet som matematikklærer i Pisa rundt 1590.
Han gikk de 296 trinnene opp til toppen av det skjeve tårn i Pisa med to kuler. I den ene hånden hadde han en kule av jern, og i den andre en kule av tre.
Med armene strakt ut over kanten slapp han de to kulene samtidig og studerte nøye hva som skjedde.
De to kulene landet så å si samtidig. Den tyngre kulen landet litt før på grunn av luftmotstand.
Galileos akselerasjonseksperiment
Galileo forsto at gjenstander faller med økende fart. Jo lenger en ting faller, jo større fart får den.
Han hadde en hypotese om at akselerasjonen er konstant, men for å bevise det måtte han bremse hastigheten for å kunne måle den.
Etter å ha vurdert problemet kom han fram til at han kunne bruke kuler som rullet på en lang og skrånende rampe.
Da kunne han måle både avstand og tid og deretter beregne hvor langt kulene hadde rullet etter en bestemt tid, og dermed bestemme akselerasjonen.
Men hvordan måler du tiden nøyaktig på 1600-tallet? Galileo Galileis løsning var like enkel som den var genial.
Han lot vann renne ned i et glass. Deretter kunne han veie glasset og finne ut hvor mye som hadde rent i en bestemt periode og bruke denne opplysningen til å beregne akselerasjonen.
VIDEO: Se gjengivelse av Galileos akselerasjonseksperiment
Her kan du se et klipp av en rekonstruksjon av Galileos akselerasjonseksperiment, som brukte en kule, en rampe og tidtaking med vann.
Galileo videreutviklet teleskop
Teleskopet ble funnet opp i Nederland i 1608 av tre personer, uavhengig av hverandre. Hvem som var først, er uklart.
Men alle kunne slipe linser, og to av dem var brillemakere.
Den nye oppfinnelsen ble patentert med en beskrivelse av at den fikk fjerne gjenstander til å se nære ut.
Bruksområdet var først og fremst beregnet til militæret: Den gjorde det mulig å spionere på fienden.
Galileo hørte om teleskopet det følgende året og fant raskt ut hvordan det var lagd. Han lærte å slipe linser og klarte raskt å bygge sitt eget teleskop.
Galileos teleskop på Galileo-museet i Firenze.
Galileos teleskop hadde, på samme måte som de nederlandske inspirasjonskildene, en forstørrelse på tre ganger det vi kan se med det blotte øye. Men det var ikke nok for Galileo, som begynte å forbedre instrumentet.
Etter kort tid oppnådde han en forstørrelse på åtte ganger, noe han viste for senatet i Venezia i 1609. Som takk for oppfinnelsen ble han belønnet med en fast stilling resten av livet samt en fordobling av lønnen.
Galileo fortsatte å forbedre teleskopet og endte med en forstørrelse på hele 20 ganger.
Galileos fokuserer på himmellegemene
Galileo Galilei brukte teleskopet til å studere kosmos. Det var han slett ikke alene om, men han lever videre i historien fordi han forsto hvor viktige oppdagelsene var – og fordi han var raskt ute med å publisere dem.
Det første Galileo begynte å studere med sitt nye og forbedrede teleskop, var månen.
Han oppdaget at månen ikke var glatt – slik man trodde på det tidspunktet – men derimot dekket av fjell og daler. Han skisserte raskt den ru overflaten sammen med månens faser – nymåne, tiltakende måne, fullmåne og avtakende måne.
I januar 1610 oppdaget Galileo også de fire av månene rundt Jupiter. Månene er i dag kjent som de galileiske månene, og heter
- Callisto
- Ganymedes
- Europa
- Io
De galileiske månenes størrelse sammenlignet med jorden.
Arbeidet med himmellegemene fikk Galileo til å tro mer og mer på det heliosentriske verdensbildet, der solen er det ubevegelige sentret som planetene beveger seg rundt.
For hvis Jupiter ble betraktet som å være i bevegelse, og hvis den planeten hadde sine egne måner, hvorfor skulle jorden være annerledes?
Galileo offentliggjorde sine – for samtiden sjokkerende – oppdagelser i mars 1610. Det skjedde i boken Sidereus nuncius (’Beskjed om stjernene’).
Noen år senere kunne Galileo se at Venus, akkurat som månen, hadde faser. Og ifølge Galileo var den eneste plausible forklaringen på dette at planeten gikk i bane rundt solen.
Galileo og den katolske kirke
Problemene med den katolske kirken begynner
Den katolske kirken støttet seg på Cladius Ptolemaios’ geosentriske system, der jorden var det faste senteret i universet.
At jorden skulle bevege seg, motsa Bibelens ord og kunne altså ikke være sant.
Nicolaus Kopernikus’ bok om det heliosentriske verdensbildet ble imidlertid ikke forbudt like etter utgivelsen.
I mer enn femti år betraktet kirken den som en matematisk hypotese – ikke som beviset for et annet verdensbilde.
Det var først da Galileo begynte å vise interesse for den, at kampen med den katolske kirken skjøt fart.
I begynnelsen av 1615 mottok han skriftlige klager og ble faktisk anmeldt for kjetteri på grunn av troen på jordens bevegelse.
Roma tok beskyldningene alvorlig, og en etterforskning av Galileo ble straks iverksatt.
- februar 1616 forbød kardinal Bellarmine Galileo å forsvare eller undervise i det kopernikanske systemet. En uke senere ble Kopernikus’ bok forbudt.
Galileo holdt seg i skinnet fram til 1623, da en ny pave ble valgt.
Kardinal Bellarmine var den første til å føre sak mot Galileo Galilei.
Galileo prøver å omgå sensur
Den nye paven, Urban VIII, var en stor beundrer av Galileo.
Etter flere samtaler med paven begynte Galileo å arbeide med en kritisk studie av begge verdenssyn, men han fikk fortsatt ikke lov til å nevne det kopernikanske systemet i annet enn hypotetiske vendinger.
Galileo hadde imidlertid en plan for hvordan han skulle omgå sensuren.
Han skrev hypotetisk om det kopernikanske systemet i forordet til boken sin, Dialog over de to store verdenssystemer – det ptolemeiske og det kopernikanske.
I boken diskuterer og argumenterer to parter for hvert av de to systemene. Parten som argumenterer for det ptolemeiske systemet, har navnet «Simplicio». På papiret var det en henvisning til den greske filosofen Simplikios fra 500-tallet, men navnet kunne også bety ’enkel’ eller ’langsom’ på italiensk.
Trikset gikk gjennom sensuren i Firenze, men da paven hørte om det, nedsatte han en kommisjon som skulle vurdere om boken brøt med kirkens regler eller ikke.
Utvalget konkluderte med at Galileo ikke forholdt seg hypotetisk til det kopernikanske systemet, og han ble kalt inn til inkvisisjon i Roma.
Og nå er vi tilbake ved begynnelsen av historien om Galileo Galilei.
Slik kan inkvisisjonen mot Galileo ha sett ut.
Ble Galileo dømt av inkvisisjonen?
Galileo begynte reisen til Roma i januar 1633 og ble forhørt i april. Han ble senere forhørt ytterligere tre ganger.
Dagen etter det siste avhøret, 21. juni 1633, ble han ført til kirken Santa Maria sopra Minerva i sentrum av Roma. Knelende lyttet han til dommen. For å få en mildere straff hadde Galileo innrømmet at han kunne ha gjort det hypotetiske aspektet tydeligere.
Galileo Galilei ble dømt til fengsel på livstid, men like etter ble dommen gjort om til husarrest.
Han flyttet til et hus i Arcetri, utenfor Firenze, der han tilbrakte sine siste leveår. På dette tidspunktet var Galileo sytti år gammel, men han fortsatte å arbeide.
I den lille landsbyen Arcetri (ses på fjellet i bakgrunnen) tilbrakte Galileo Galilei sine siste år i husarrest.
Galileo samlet sine tidligere upubliserte studier av legemer i bevegelse, styrken til ulike materialer, prosjektilbaner, akselerasjon og loven om fallende legemer.
En ung student, Vincenzo Viviani, hjalp til, siden Galileo hadde blitt helt blind.
Arbeidet ble smuglet ut av Italia og utgitt i Nederland i 1638. Det ble Galileos siste bok, og tittelen var Samtale om de to nye vitenskaper. Det var en bok som skulle bli til stor nytte for en annen berømt vitenskapsmann, nemlig Isaac Newton.
Galileo Galilei døde 8. januar 1642, samme år som Isaac Newton ble født.