Portrett av naturforsker Charles Darwin

Charles Darwin og evolusjonsteorien hans endret verdensbildet vårt

Ingen har hatt større betydning for forståelsen vår av livet på jorden enn Charles Darwin. Den britiske naturforskeren revolusjonerte vitenskapen med evolusjonsteorien i verket «Artenes opprinnelse».

Ingen har hatt større betydning for forståelsen vår av livet på jorden enn Charles Darwin. Den britiske naturforskeren revolusjonerte vitenskapen med evolusjonsteorien i verket «Artenes opprinnelse».

Wikimedia Commons

For seks tusen år siden skapte Gud himmelen og jorden. Deretter fylte han planeten med planter og dyr, og til slutt skapte han mannen og kvinnen. Alle nålevende arter kan spores tilbake til de dyrene som overlevde Guds syndflod om bord på Noahs ark.

Slik lyder skapelsesberetningen og fortellingen om artenes opphav i Bibelen, som de fleste mennesker sluttet seg til på begynnelsen av 1800-tallet.

Derfor skapte det enorm motstand da den britiske vitenskapsmannen Charles Darwin fullt og helt forkastet Bibelens framstilling med sitt banebrytende verk Artenes opprinnelse fra 1859.

I hovedverket sitt argumenterer Darwin for at alt liv har utviklet seg fra ett felles opphav i løpet av mange millioner år. Han forklarte også hvordan nye arter kunne dannes, nemlig ved naturlig utvalg.

Darwin ville først bli prest

Det lå ikke i kortene at Charles Darwin skulle bli en av sin tids største og mest innflytelsesrike forskere.

Vitenskapsmannen som skulle ryste den kristne verdensoppfatningen, begynte nemlig forskerkarrieren sin med å utdanne seg til prest ved universitetet i Cambridge i 1827.

På det tidspunktet beskrev den 18 år gamle Darwin seg selv som kristen. Teologistudiene fenget ham imidlertid aldri, og i stedet begynte han å interessere seg for zoologi, botanikk og geologi.

Portrett av Charles Darwin som barn

Maleriet forestiller Charles Darwin som sjuåring i 1816. Darwin vokste opp i den engelske byen Shrewsbury vest for Birmingham. Foreldrene hans var rike og velutdannede, og den unge Darwin hadde en lykkelig barndom. Da han var åtte år, døde moren hans imidlertid uventet.

© Wikimedia Commons

1831 ble det første store vendepunktet i Darwins vitenskapelige karriere. Da ble den bare 22 år gamle studenten tilbudt en stilling som ulønnet forsker på skipet HMS Beagle.

Skipet skulle gjennomføre en jordomseiling på fem år. Kapteinen på skipet var Robert Fitzroy, og Darwin var med som skipets naturhistoriker.

Den unge vitenskapsmannen var ikke sjøvant. «Jeg hater hver eneste bølge på havet», snerret han flere ganger til skipets besetning.

Når anledningen bød seg, gikk Darwin derfor i land på lange innsamlingsreiser, på jakt etter dyr, planter, fossiler og mineraler.

Særlig besøkene på Galápagosøyene, med et enormt mangfold av arter, satte fart på den unge forskerens tanker.

Kart over orlogsskipet HMS Beagles jordomseiling

Kart over det britiske orlogsskipet HMS Beagles femårige jordomseiling fra 1831 til 1836. Charles Darwin var med som skipets naturhistoriker, og jordomseilingen fikk avgjørende betydning for utviklingen av evolusjonsteorien hans.

© Wikimedia Commons

I 1836 vendte HMS Beagle hjem til England. Like etter begynte Darwin å utgi vitenskapelige skrifter om de observasjonene han hadde gjort underveis. I 1845 utga han storverket Journal and Remarks i tre bind, i dag bedre kjent under tittelen The Voyage of the Beagle.

Men det var i begynnelsen av 1859 at Darwin publiserte hovedverket sitt, Artenes opprinnelse, som endret vitenskapen for alltid.

Hva går ut Darwins evolusjonsteori på?

Evolusjonsteorien var banebrytende

Få har hatt så stor innflytelse på kunnskapen vår om livet på jorden som Darwin.

Mest berømt er teorien hans om det naturlige utvalget, også kjent som evolusjonsteorien.

Evolusjonsteorien er grunnlaget for vår moderne oppfatning av livets utvikling, og teorien ble første gang beskrevet av Darwin i verket Artenes opprinnelse.

Omslaget til Charles Darwins utgivelse «Artenes opprinnelse» fra 1859

I 2019 kjøpte en anonym samler førsteutgaven av Charles Darwins hovedverk, «Artenes opprinnelse», på auksjon for en halv million dollar – eller 3,3 millioner kroner. «Artenes opprinnelse» har blitt kåret som den «mest innflytelsesrike akademiske boken noen gang» av den britiske befolkningen, blant annet med begrunnelsen: «Boken endret måten vi tenker om alt på.»

© Wikimedia Commons

Teorien om evolusjonen var ikke Darwins oppfinnelse, men han videreutviklet den og ga den sitt vitenskapelige gjennombrudd. Teorien hans om evolusjonen var så banebrytende at det senere har blitt vanlig å omtale den som darwinisme.

Darwinismen inneholder strengt tatt to elementer.

Det første er at alle arter gradvis har endret seg og forgreinet seg ut fra en felles stamform.

Det andre er at det er de best tilpassede avkommene som overlever. I hver generasjon får de individene som er best tilpasset omgivelsene sine og bærer rundt på de beste genene, satt flere avkom til verden enn de som er dårligere tilpasset livsbetingelsene sine.

Karikaturtegning av Charles Darwin i britisk satireblad fra 1871

Det skapte stor oppstandelse da Charles Darwin hevdet at mennesket bare er et dyr som stammer fra apene. Derfor framstilte karikaturtegninger, som denne fra det britiske satirebladet The Hornet i 1871, den kontroversielle vitenskapsmannen som en ape. Selv i dag kan Darwins teorier sette sinnene i kok. I USA kjemper konservative kristne stadig for å få fjernet evolusjonslæren fra grunnskolen.

© Wikimedia Commons

Denne naturloven er drivkraften bak evolusjonen og beskrives ofte med det engelske uttrykket survival of the fittest.

I 1871 publiserer Darwin enda et kontroversielt verk, nemlig boken Menneskets avstamning og seksuell seleksjon.

Her argumenterer han for at naturens skjønnhet og dyrenes flotte trekk ikke er skapt for menneskers nytelse, men i stedet skal tiltrekke partnere og sikre vellykket reproduksjon.

Mens naturlig utvalg er kampen for overlevelse, er seksuelt utvalg altså kampen for reproduksjon.

Hva døde Darwin av?

Darwin var forfulgt av utallige sykdommer nærmest fra han ble født i 1809.

Som ung kastet han ofte opp og hadde voldsomme magesmerter. Senere fulgte en rekke andre sykdommer som resulterte i kroniske smerter.

Da Darwin var 73 år, i 1882, var han veldig svekket både fysisk og psykisk.

Under en ekstra strabasiøs klatretur sa den slitne kroppen stopp, og Charles Darwin døde av et hjerteinfarkt 19. april 1882.

Evolusjonsteorien var ikke bare Darwins idé

Darwin er uten tvil den største evolusjonsteoretikeren i historien, men han var faktisk ikke den første.

Tankene om at artene utvikler seg over tid, var slett ikke ny da Artenes opprinnelse kom ut i 1859.

Allerede i 1700-tallets Frankrike la naturhistorikeren Georges-Louis Leclerc de Buffon fram teorien om at noen arter ligner hverandre fordi de stammer fra en felles stamform.

Portrett av den franske naturhistorikeren Georges-Louis Leclerc de Buffon
© Musée Buffon à Montbard

Georges-Louis Leclerc de Buffon

Georges-Louis Leclerc de Buffon (1707–1788) var en fransk naturhistoriker som grunnla et naturhistorisk museum i Paris og utga 44 bind om naturhistorie under tittelen Histoire naturelle. I verket argumenterte han blant annet for at noen dyrearter lignet hverandre fordi de kom fra en felles stamform.

Portrett av den franske naturhistorikeren Georges-Louis Leclerc de Buffon
© Wikimedia Commons

Jean-Baptiste Lamarck

Jean-Baptiste Lamarck (1744–1829) var Buffons elev og videreutviklet teoriene hans om dyrenes felles stamform. I 1809 la han fram en teori om at grupper av organismer stammet fra et felles opphav og gjennom gradvise endringer utviklet seg fram til noe mer komplisert. De nedarvede karaktertrekkene forklarte hvorfor nye generasjoner av arter var bedre tilpasset det miljøet de lever i, var tesen hans.

ortrett av den britiske naturforskeren Charles Darwin
© Shutterstock

Charles Darwin

Charles Darwin (1809–1882) videreutviklet Buffons og Lamarcks teorier om artenes utvikling over tid gjennom sin banebrytende evolusjonsteori. I den påviste Darwin mekanismen for arvelighet gjennom tilpasning og naturlig utvalg.

På begynnelsen av 1800-tallet overtok Buffons elev, den franske naturforskeren Jean-Baptiste Lamarck, jobben med evolusjonsteorien.

I 1809 utga han verket Philosophie zoologique. Her kunne man for første gang lese hypotesen om at alle dagens organismer er etterkommere av tidligere geologiske perioders organismer som har endret seg over tid gjennom naturlige prosesser.

Lamarck mente blant annet at artene ga tilegnede karaktertrekk i arv til den neste generasjonen, noe som forklarte hvorfor den neste generasjonen alltid var bedre tilpasset det miljøet den levde i.

Hans mest berømte eksempel på denne evolusjonære mekanismen var sjiraffens lange hals. Lamarck mente at dyret hele livet strakte seg etter blader i tretoppene og derfor fødte etterkommere med lengre hals.

Det var imidlertid først da Darwin påviste mekanismen for arvelighet gjennom tilpasning og naturlig utvalg, at evolusjonsteorien virkelig fikk sitt vitenskapelige gjennombrudd.