Hvem var Alan Turing?
Den britiske matematikeren Alan Turings liv oppsummeres på glimrende vis på plaketten ved statuen hans i Manchester:
«Informatikkens far, matematiker, logiker, kodeknekker i krig og offer for fordommer.» Så kommer et sitat av den britiske matematikeren Bertrand Russell: «Matematikken besitter ikke bare sannhet, men en suveren skjønnhet, kjølig og kald, som i en skulptur.»
Matematikkens skjønnhet oppdaget Alan Turing allerede før han begynte på skolen.
Han var uvanlig flink med tall og logisk tenkning som barn, og da Turing senere forlot kostskolen til fordel for universitetet i Cambridge som 22-åring, ble han utropt som et matematisk geni.
Alan Turing hadde en IQ på 185, noe som kategoriserer ham som et supergeni.
I 1936 publiserte Alan Turing sin første banebrytende vitenskapelige avhandling, «Om beregnelige tal».
Her beskrev han prinsippene for en maskin som kunne utføre samtlige logiske matematiske beregninger ved hjelp av binære tall – bare med sifrene 0 og 1 i stedet for det vanlige titallssystemet.
På Alan Turings tid ble avhandlingen stort sett oversett, men i dag anerkjennes den for å ha levert teoriene bak informatikken.
Alan Turing er kjent for å ha sagt: «De som kan forestille seg alt, kan skape det umulige.» Selv skapte han gjennombrudd i vitenskapen som ble betraktet som nesten umulige i samtiden.
Alan Turing la blant annet grunnsteinen til den kanskje mest banebrytende oppfinnelsen på 1900-tallet, datamaskinen – og leverte en teknologi som skulle bli avgjørende for å slå nazistene under annen verdenskrig.
De som kan forestille seg alt, kan skape det umulige. Alan Turing
Bare ni år etter at krigen var over, tok Alan Turings karriere plutselig slutt da han ble funnet død i sin egen seng, forgiftet av cyanid. Han var bare 41 år gammel.
Konklusjonen var at Alan Turing hadde begått selvmord, men det har også vært lansert teorier om at forgiftningen var et uhell.
Alan Turing levde hele sitt voksne liv som åpent homoseksuell, noe som var upopulært i Storbritannia på det tidspunktet. Selvmordet er naturligvis koblet til stigmatiseringen og ensomheten han opplevde hele livet.
En stigmatisering som to år før hans død førte til at han ble idømt kjemisk kastrasjon.
Først i 2009 unnskyldte Storbritannia offisielt for behandlingen av Alan Turing, og i 2013 fikk han en posthum benådning av dronning Elizabeth 2.
59 år etter sin død, 23. desember 2013, ble Alan Turing benådet av det engelske kongehuset. Benådningen banet vei for en ny lov som kalles Alan Turing-loven, og som gjorde at avdøde kunne bli benådet posthumt.
Hvad er Alan Turing kendt for?
Kodeknekker knekker nazistene
Alan Turing er særlig berømt for å ha knekket nazistenes krypterte meldinger som ble produsert og sendt via maskinen Enigma.
Enigma var en elektromekanisk kodemaskin som nazistene brukte til å kryptere og dekryptere radiomeldinger slik at de ble uforståelige for de allierte.
Tidlig i 1939 opprettet den engelske etterretningstjenesten en forskningsenhet ved navn Ultra som skulle knekke Enigma-koden.
Den 27 år gamle Alan Turing ble headhuntet til prosjektet, og det gikk raskt opp for ham at Enigma-koden var lagd av en maskin og derfor også måtte knekkes med en maskin.
Alan Turing skapte maskinen «Bomben» til formålet, og i dag betraktes den som forløperen for den moderne datamaskinen.
I prinsippet fungerte Bomben som 1000 parallelle Enigma-maskiner som hele tiden testet mulige koder.
Den komplekse matematiske strukturen som lå bak datamaskinen, gjorde det til slutt mulig for de allierte å knekke tyskernes koder på tolv timer.
Historikere mener at Alan Turings maskin hjalp de allierte til en seier over tyskerne et år tidligere enn det som ellers ville ha vært mulig.
En utgave av Alan Turings Bomben som ble brukt av USAs luftvåpen under annen verdenskrig. «Bomben» var to meter høy og to meter bred og veide et tonn.
Copy: National Museum of the
Hvordan har Alan Turing formet moderne teknologi?
Kunstig intelligens består Turingtesten
I 1946 skapte Alan Turing de detaljerte planene for en maskin han døpte Automatic Computing Engine (ACE). ACE ble bygd i 1950 og er det første eksempelet på en datamaskin som lagrer programinstruksjoner i en elektronisk hukommelse.
Samme år publiserte han artikkelen «Computing Machinery and Intelligence», som inneholdt ideen om «The Imitation Game» som gjennom en test – i dag kjent som Turingtesten – skulle avgjøre om en datamaskin kan tenke eller ikke.
Testen går ut på at en eksaminator skal stille en rekke skriftlige spørsmål til et menneske og en datamaskin.
Ut fra svarene, som er anonyme, skal eksaminatoren avgjøre hvem som er datamaskin, og hvem som er menneske.
Slik fungerer Turingtesten
Turingtesten skal avgjøre om en datamaskin har evnen til å tenke. En eksaminator stiller en rekke spørsmål til både et menneske og en datamaskin, og hvis ikke eksaminatoren kan avgjøre om vedkommende kommuniserer med en datamaskin eller et annet menneske, må datamaskinen ifølge Alan Turing sies å være intelligent.
Eksaminatoren kan for eksempel stille spørsmålet: «Hva er 78,21 ganger 34,56?» I motsetning til mennesket kan datamaskinen løse regnestykket på et øyeblikk, men hvis den er intelligent nok, vil den bevisst svare langsomt slik at den framstår som menneskelig.
«Jeg betrakter det som sannsynlig at det før utgangen av dette århundret vil lykkes å produsere en maskin som kan svare på spørsmål på en slik måte at det vil være svært vanskelig å finne ut om det er et menneske eller en maskin som har gitt svarene», skrev Alan Turing i artikkelen «Computing Machinery and Intelligence».
I 2014 gikk spådommen hans i oppfyllelse.
Da klarte en datamaskin for første gang å bestå Turingtesten og dermed lure mennesker til å tro at den var et menneske.
13 år gammel russisk «gutt» lurer dommere
(det her afsnit er kun til web)
Dataprogrammet var en såkalt chatbot som het «Eugene Goostman», utviklet i St. Petersburg i Russland.
Programmet kjørte på en superdatamaskin og ga seg ut for å være en intelligent 13 år gammel russisk gutt, sønn av en gynekolog.
Turingtesten ble gjennomført på det berømte britiske vitenskapsakademiet Royal Society i London.
Her fikk en rekke personer muligheter for å teste programmet i fem minutter av gangen, og Eugene Goostman klarte seg så godt at 33 prosent av dommerne var overbevist om at de hadde kommunisert med et levende menneske.
Det er første gang en datamaskin har fått en så høy score, og siden en bestått test ifølge Alan Turings opprinnelige krav krever at minst 30 prosent mener at de har snakket med et menneske, har Eugene Goostman klart Turingtesten.
Det har imidlertid blitt stilt store spørsmålstegn ved metoden.
Kritikken rettet seg blant annet mot at forsøket bare varte i fem minutter om gangen. Dette tidsrommet er ikke spesifisert av Alan Turing.
Flere forskere mener at den kunstige intelligensen ville ha blitt avslørt som chatbot hvis dommerne hadde hatt lengre tid til å stille spørsmål, for eksempel om følelser, som en maskin i teorien ville ha problemer med å svare troverdig på.
Også alderen på chatboten får kritikk.
På grunn av Eugene Goostmans unge alder og østeuropeiske bakgrunn godtok man kanskje en mer begrenset kunnskap og et dårligere engelsk ordforråd enn hvis roboten for eksempel hadde utgitt seg for å være en 45 år gammel professor.