5 forskere du må kjenne til

• Leveår: 14. mars 1879–18. april 1955
• Nasjonalitet: tysk
• Berømt for: Einstein var fysiker og er mest berømt for relativitetsteorien.

Albert Einstein er en av de viktigste fysikerne gjennom tidene. Han var av jødisk avstamming og ble født i den sørtyske byen Ulm i 1879, men han vokste opp i München.

I 1895, bare 16 år gammel, flyttet Einstein til Zürich, der han året etter begynte på den statlige tekniske høyskolen – Eidgenössische Technische Hochschule. Samme år fraskrev han seg sitt tyske statsborgerskap for å unngå verneplikt. Han var dermed statsløs fram til 1901, da han fikk sveitsisk statsborgerskap.

I 1905 utga Einstein fire artikler som skulle vise seg å bli epokegjørende for fysikken.

Den første artikkelen handlet om beskrivelsen av den fotoelektriske effekten, som han fikk nobelprisen i fysikk for i 1921.

I den andre artikkelen arbeidet han med brownske bevegelser og påviste at atomet eksisterer.

Den tredje artikkelen handlet om den såkalte spesielle relativitetsteorien, som beskriver sammenhengen mellom tid og rom.

Den fjerde artikkelen tok utgangspunkt i sammenhengen mellom masse og energi og inneholdt den revolusjonerende ligningen E = mc². Den har blant annet hatt avgjørende betydning i forbindelse med utviklingen av atombomben og kjernekraft.

De fire banebrytende artiklene gjorde ham ikke verdensberømt med det samme, men de satte fart på den akademiske karrieren hans og dannet grunnlaget for den framtidige stillingen hans i fysikkens verden.

De neste årene var han ansatt ved ulike universiteter, og i 1914 vendte han tilbake til Tyskland for å arbeide ved det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin.

Året etter fullførte Einstein mesterverket sitt, det som av mange regnes for å være det viktigste bidraget til fysikken på 1900-tallet: Den generelle relativitetsteorien.

I 1933, etter at Hitler overtok makten i Tyskland, flyktet Einstein til USA, der han fikk statsborgerskap i 1940. Her levde han fram til sin død i 1955.

• Leveår: 4. januar 1643–31. mars 1727
• Nasjonalitet: engelsk
• Berømt for: Newton var matematiker, fysiker og astronom og er kjent for sine lover om tyngdekraft og bevegelse.

Isaac Newton var en av de viktigste skikkelsene under den vitenskapelige revolusjonen.

Han ble født i landsbyen Woolsthorpe i Lincolnshire i England tre måneder etter sin fars død. Da moren ble gift på ny noen få år etter, ble lille Isaac etterlatt i bestemorens varetekt. Da han fylte tolv år, ble han sendt på latinskole, og her ble det raskt klart at han var en spesielt dyktig elev.

I 1661 ble han tatt opp ved Trinity College i Cambridge, der pensum stort sett var identisk med det som gjaldt i middelalderen. Han brukte derfor ikke så mye tid på obligatoriske fag. Newton endte med å bli ved Trinity College helt fram til 1696. Fra 1669 kunne han dessuten kalle seg professor i matematikk ved det samme universitetet.

Hans første selvstendige forskning kan dateres til 1665. Samme år ble imidlertid universitetet stengt da pestepidemien spredte seg til Cambridge.

Newton flyttet derfor tilbake til Lincolnshire de neste to årene. I denne tiden begynte han å utvikle differensialregning, integralregning, fargeteorien og teorien om tyngdeloven. Det er fra denne perioden at den berømte historien om eplet i hodet stammer.

Men det var i 1687 han utga hovedverket sitt, Philosophiae naturalis principia mathematica (’Naturfilosofiens matematiske prinsipper’), gjerne omtalt som bare Principia.

I boken beskriver han de berømte tre lovene som handler om sammenhengen mellom legemers bevegelse og de kreftene de påvirkes av. Verket fikk avgjørende betydning for den klassiske fysikken og er et av de viktigste verkene i vitenskapens historie.

Newton oppnådde stor anerkjennelse og berømmelse, og i 1705 ble han adlet av dronning Anne. Etter sin død i 1727 ble han begravd i Westminster Abbey.

• Leveår: 12. februar 1809–19. april 1882
• Nasjonalitet: engelsk
• Berømt for: Darwin var naturforsker og geolog og er mest kjent for evolusjonsteorien.

Charles Darwin regnes av mange for å være den vitenskapsmannen som har hatt størst innflytelse på moderne biologi og på kunnskapen vår om livet på jorden.

Darwin vokste opp i et rikt hjem i Shrewsbury i England, som det femte barnet i en søskenflokk på seks. Faren hans var lege, og i 1925 ble Darwin skrevet inn på medisinstudiet. Men det fanget aldri interessen hans, og etter to års studier ga han opp. I stedet begynte han på teologistudiene ved universitetet i Cambridge, der han ble bachelor i 1831. Selv om heller ikke teologistudiene fenget ham, fikk tiden i Cambridge likevel stor betydning for karrieren hans.

Han tok nemlig også kurs i botanikk, zoologi og geologi og stiftet bekjentskap med flere naturforskere. Han ble gode venner med botanikeren J.S. Henslow og geologen Adam Sedgwick. Gjennom Henslow ble Darwin i 1831 invitert med på jordomseiling med skipet HMS Beagle sammen med en rekke andre naturvitenskapelige vitenskapsmenn for å kartlegge den søramerikanske kystlinjen.

Reisen endte med å vare i fem år, og den skulle vise seg å få stor betydning for Darwins vitenskapelige utvikling. I årene etter at han kom hjem, utga han The Voyage of the Beagle – tre vitenskapelige bind om de observasjonene han hadde gjort på reisen.

Det var imidlertid først tjue år senere, i 1859, at han utga sitt mest kjente og innflytelsesrike verk On the Origin of Species by Means of Natural Selection (Om artenes opprinnelse). Det er i dette verket han offentliggjør evolusjonsteorien, som handler om hvordan nye arter blir til. Han argumenterer blant annet for at alle arter er i slekt og stammer fra samme stamform og derfra utvikler seg forskjellig basert på et naturlig utvalg: De som er best tilpasset miljøet, er de som overlever.

Charles Darwin døde 19. april 1882 av et hjerteinfarkt.

• Leveår: 10. juli 1856–7. januar 1943
• Nasjonalitet: serbisk
• Berømt for: Tesla var fysiker, oppfinner og elektroingeniør og fant opp vekselstrømmotoren.

Nikola Tesla er en av de største vitenskapsmennene fra 1800- og 1900-tallet og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av elektrisiteten.

Tesla ble født i byen Smiljan i dagens Kroatia av serbiske foreldre.

Han studerte og arbeidet i Østerrike, Ungarn og Frankrike og gjorde seg bemerket med sine spesielle evner innen elektrisitet. I 1884 flyttet han til USA, der han med en anbefaling fra sjefen sin i Paris umiddelbart ble ansatt av den store oppfinneren Thomas Edison, som fant opp fonografen og utviklet glødelampen.

Men da Edison visstnok lurte Tesla for et pengebeløp, sa Tesla opp, og de to ble bitre konkurrenter resten av karrieren. Edison satset på likestrøm, Tesla på vekselstrøm.

Tesla åpnet i 1886 sin egen bedrift, men hadde problemer med å få investorer fordi den store Edison satset på en annen teknologi.

Men i 1888 fikk Tesla sin første investor, George Westinghouse, og fikk patent på vekselstrømmotoren. Og i 1893 ble verdensutstillingen i Chicago opplyst av hundre tusen glødelamper som gikk på vekselstrøm. Tesla og Westinghouse hadde vunnet kontrakten i konkurranse med Edison, siden de kunne gjøre det for under halve prisen.

Men Teslas var ikke ferdig. I 1895 oppførte han verdens første vannkraftverk ved Niagarafossen. I 1891 fant han opp det som skulle bli kjent som teslaspolen. Den brukte han blant annet til å eksperimentere med røntgenfotografi. Det var imidlertid Wilhelm Röntgen som endte med å få anerkjennelse for fenomenet. I 1890-årene eksperimenterte Tesla med å overføre radiobølger og elektrisk energi, og i 1896 kunne han vise fram den første fjernstyrte båten for offentligheten. Likevel var det italieneren Guglielmo Marconi som fikk patentrettighetene til radioen og vant nobelprisen for det i 1909, til tross for klager fra Tesla. Først ni måneder etter Teslas død fastslo USAs høyesterett at det var han som fant opp radioen først.

Tesla slet med sinnslidelse gjennom hele livet, og på sine gamle dager ble han mer og mer underlig. Nikola Tesla døde ensom og stort sett ukjent på hotellrommet sitt i 1943. Det er først senere han virkelig har fått anerkjennelse for bragdene sine.

• Leveår: 15. februar 1564–8. januar 1642
• Nasjonalitet: italiensk
• Berømt for: Galileo var fysiker, filosof og astronom og fant avgjørende beviser mot kirkens forståelse av jorden som universets sentrum.

Galileo Galilei snudde middelalderens verdensbilde på hodet, var en hovedskikkelse i den vitenskapelige revolusjonen og regnes for den vitenskapelige metodens grunnlegger.

Han ble født i Pisa i Italia og var den eldste sønnen av musikkteoretikeren og komponisten Vincenzo Galilei. Selv om faren formidlet både musikkglede og matematisk interesse for lydbølger og harmonier videre til Galileo, ville han at sønnen skulle bli lege slik at han i motsetning til faren kunne leve av arbeidet sitt.

Galileo startet derfor på medisinstudiet som 17-åring, men han fulgte ikke forelesningene. Han vendte seg i stedet mot matematikken, og ryktene om evnene hans innen matematikk og fysikk spredte seg raskt. Han underviste på universitetene i Pisa og Padua i tjue år.

Et av Galileos mest berømte forsøk var da han slapp to kuler med ulik vekt fra det skjeve tårn i Pisa. Kulene traff bakken nesten helt samtidig. Med det første kontrollerte vitenskapelige eksperimentet noen gang motbeviste Galileo dermed Aristoteles’ hypotese om at tunge gjenstander faller raskere.

I 1609 hørte Galileo om en ny oppfinnelse fra Nederland: kikkerten. Han klarte raskt å bygge sin egen kikkert, forbedret den og rettet den mot himmelen. Her så han at månen hadde fjell og krater og ikke var glatt slik man trodde. Han så at Jupiter hadde fire måner. Han så at Venus hadde faser akkurat som månen. Han så at det var mange flere stjerner enn man kunne se med det blotte øye. Ifølge Galileo var alt dette beviser for det heliosentriske verdensbildet som Nikolaus Kopernikus hadde lagt fram et halvt århundre før. Her er det solen og ikke jorden som er det ubevegelige sentret som planetene kretser rundt.

Galileos oppdagelser var imidlertid ikke populære hos den katolske kirken, som hadde en geosentrisk verdensforståelse og betraktet jorden som universets sentrum. I 1633 ble han kalt til Roma og beordret til å møte for den romerske inkvisisjonen – den katolske kirkens domstol. Han ble tvunget til å fornekte sin kopernikanske overbevisning og ble idømt fengsel på livstid – en dom som imidlertid like etter ble endret til husarrest.

Til tross for dommen fortsatte Galileo arbeidet sitt i smug fram til sin død i 1642.