Det ble den heldige Illustrert Vitenskap-leseren Tobias Kristensen fra Danmark som stakk av med seieren i stjernekikkertkonkurransen vår.
Tobias svarte riktig på alle tre spørsmål i konkurransen og ble trukket ut som vinner.
Hele redaksjonen ønsker deg lykke til!
De 5 riktige svarene i konkurransen var:
Hvilken planet er størst?
JupiterHvem var det første menneske på Månen?
Neil ArmstrongHva kalles Den internasjonale romstasjonen også?
ISS
Teleskopet kommer helt innpå
Stjernekikkerten er svært lyssterk og forstørrer opp til 400 ganger – nok til å gi deg et helt nytt inntrykk av nattehimmelen. Her er et par eksempler på hva du kan forvente.
Måneoverflaten trer tydelig fram:
Teleskopet serverer deg månen på sølvfat. Den trofaste følgesvennen vår er ikke mer enn 382 000 kilometer unna og er flombelyst av sola. Du kan se detaljer som kraterkanter, lavasletter og skyggelandet mellom den mørke og lyse siden av månen.
Ringene til Saturn kommer til syne:
Hvis du vil litt lenger ut i solsystemet, trer Saturn og ringene rundt den tydelig fram i søkeren. Ringene består av is, støv og småstein, og astronomene studerer dem fremdeles ivrig for finne ut akkurat hvordan de er blitt til. Den gulaktige fargen til selve Saturn kommer av ammoniakk i atmosfæren.
Oriontåka gløder rødgrønt:
Mer enn tusen lysår unna ser du en av de store stjernefabrikkene i Melkeveien, Oriontåka. Du kommer så nær de nydannede og svært varme stjernene midt i tåka at du nærmest kjenner hvordan de pumper energirikt ultrafiolett lys inn i de omkringliggende gassene. Det er det som får hele området til å gløde i røde og grønne sjatteringer.
Andromedagalaksen lyser opp:
Melkeveien er ingen begrensning for Bresser-teleskopet, som også gir flott utsikt til nabogalaksen vår, Andromedagalaksen. Den ligger så langt borte at lyset fra stjernene der bruker 2,3 millioner år på å nå oss her på jorda.
NT-203-teleskopet fra Bresser har en verdi av 8.799 kroner og er kraftig nok til at se bl.a. Saturns ringer, emisjonståker og stjerner i andre galakser. Stjernekikkerten finner selv 272.000 himmellegemer med sin datastyrte tracker og en innebygget motor.