Den heldige vinneren av en stjernekikkert er funnet

Vår stjernekikkert-konkurranse ble vunnet av en finne som nå kan glede seg til å motta et skikkelig langsynt teleskop i posten. Kikkerten kan bl.a. se Saturns ringer og nå helt ut til nabogalaksene våre.

Robson Hatsukami Morgan

Det ble den heldige Illustrert Vitenskap-leseren Reijo Nieminen fra Karkkila i det sørlige Finland som løp av med seieren i vår stjernekikkert-konkurranse.

Reijo svarte riktig på alle de fem spørsmålene i konkurransen og ble trukket som vinner – til stor glede for den ivrige amatør-astronomen:

  • Hva skal du bruke kikkerten til?

"Jeg er har nylig blitt pensjonist og har stor interesse for fotografi. Det vil jeg gjerne forsøke meg med på det nye teleskopet. Jeg har aldri hatt en skikkelig stjernekikkert før."

Hele redaksjonen ønsker deg lykke til!

NT-203-teleskopet fra Bresser har en verdi av 8.799 kroner og er kraftig nok til at se bl.a. Saturns ringer, emisjonståker og stjerner i andre galakser. Stjernekikkerten finner selv 272.000 himmellegemer med sin datastyrte tracker og en innebygget motor.

© Bresser

De 5 riktige svarene i konkurransen var:

  1. Hvilken planet er størst?
    Jupiter

  2. Planeten Venus er oppkaldt etter...?
    En romersk gudinne

  3. Hvilken av nedenstående er en komet?
    Halleys

  4. Hvem var det første menneske på Månen?
    Neil Armstrong

  5. Hva kalles Den internasjonale romstasjonen også?
    ISS

Teleskopet kommer helt innpå

Stjernekikkerten er svært lyssterk og forstørrer opp til 400 ganger – nok til å gi deg et helt nytt inntrykk av nattehimmelen. Her er et par eksempler på hva du kan forvente.

Måneoverflaten trer tydelig fram:

Teleskopet serverer deg månen på sølvfat. Den trofaste følgesvennen vår er ikke mer enn 382 000 kilometer unna og er flombelyst av sola. Du kan se detaljer som kraterkanter, lavasletter og skyggelandet mellom den mørke og lyse siden av månen.

© Shutterstock

Ringene til Saturn kommer til syne:

Hvis du vil litt lenger ut i solsystemet, trer Saturn og ringene rundt den tydelig fram i søkeren. Ringene består av is, støv og småstein, og astronomene studerer dem fremdeles ivrig for finne ut akkurat hvordan de er blitt til. Den gulaktige fargen til selve Saturn kommer av ammoniakk i atmosfæren.

© Wikimedia Commons/Jeff Barton

Oriontåka gløder rødgrønt:

Mer enn tusen lysår unna ser du en av de store stjernefabrikkene i Melkeveien, Oriontåka. Du kommer så nær de nydannede og svært varme stjernene midt i tåka at du nærmest kjenner hvordan de pumper energirikt ultrafiolett lys inn i de omkringliggende gassene. Det er det som får hele området til å gløde i røde og grønne sjatteringer.

© CC

Andromedagalaksen lyser opp:

Melkeveien er ingen begrensning for Bresser-teleskopet, som også gir flott utsikt til nabogalaksen vår, Andromedagalaksen. Den ligger så langt borte at lyset fra stjernene der bruker 2,3 millioner år på å nå oss her på jorda.

© Shutterstock

Les også:

Dyr

Kan dyr også være kilne?

0 minutter
Lawn mower anno 1827
Teknologi

Oppfinnelse og patent: Når ble gressklipperen funnet opp?

0 minutter
Kultur

Hvor langt tilbake i historien har man brukt såpe?

0 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!