Det er et under at vi i det hele tatt finnes, for universet burde være tømt for atomer, og ikke en eneste galakse burde eksistere – men det finnes to hundre milliarder av dem.
Og som om ikke det var nok, så utgjør galaksene bare fem prosent av universets samlede masse. Resten består av ukjent og usynlig mørk materie og mørk energi som fysikerne strengt tatt ikke aner hva er.
Derfor tar de i bruk tungt skyts for å løse universets aller største gåter.
Antimaterie
Alt burde ha blitt utslettet ved fødselen
Alle vet at universet oppsto med big bang; men det er noe som ikke stemmer, for i big bang ble det skapt like mange partikler og antipartikler, men siden de utsletter hverandre når de møtes, burde vi ikke eksistere. Likevel ble det igjen en rest som senere dannet alt i universet.
Status:
For å lære mer om antipartiklene undersøker fysikerne ved verdens største atomakselerator, LHC, nedbryting av B-mesoner, som består av en kvark og en antikvark. Det tyder på at antipartiklene går litt lettere i stykker enn partiklene, noe som kan ha skapt overskuddet av materie etter big bang. Detektoren LHCb, som er spesialbygd for dette formålet, har nylig blitt oppgradert for finne svaret.Det store perspektivet:
Hvis materie er litt mer robust enn antimaterie, vil det ikke bare løse gåten om alle tings opphav. Den lille forskjellen slår også sprekker i dagens atomteori, som forutsier at materie og antimaterie er like – bortsett fra den elektriske ladningen, som er motsatt. Sprekken kan bane vei for å utvikle en kvantemekanisk teori om alt.
Mørk materie
Bare fem prosent av universet er synlig
Når vi ser ut i universet, kan vi se milliarder av planeter, stjerner og galakser, men faktisk utgjør de bare en brøkdel av universets samlede masse. Resten er mørk materie og mørk energi, og astronomene vet fortsatt ikke hva disse er, og heller ikke hvordan de oppfører seg.
Status:
Detektorer med flytende xenon kan avsløre mørke partikler hvis de treffer en xenonkjerne og får den til å bevege seg og sende ut lys. Tre nye detektorer i Europa, USA og Kina har nylig innledet jakten på de mørke kreftene. I tillegg skal romteleskoper som James Webb og etterfølgeren Roman måle hastigheten på universets utvidelse siden big bang for å peile seg inn på hvordan den mørke energien virker.Det store perspektivet:
Hvis fysikerne og astronomene kan løse gåtene om universets mørke side, kommer de nærmere en teori som beskriver alt i naturen – fra atomenes minste byggesteiner og til naturkreftene som holder sammen hele universet.
Kvasarer
Gigantiske kvasarer oppsto altfor tidlig
Kvasarer er hjertet i universets mest lyssterke galakser. Lyset blir sendt ut av gasser som hvirvler rundt et supertungt svart hull, og fra partikkelstrømmer som skyter ut gjennom galaksen.
Men da de første kvasarene oppsto allerede 690 millioner år etter big bang, var ikke de supertunge svarte hullene – ifølge teorien – store nok til å skru på det sterke kvasarlyset.
Status:
Den dominerende forklaringen er at en rekke kjempestjerner eksploderte og ble til mindre svarte hull som senere samlet seg til ett gigantisk supertungt svart hull. Men prosessen går for sakte til at et supertungt svart hull kunne oppstå så kort tid etter big bang. En alternativ forklaring går ut på at enorme gasskyer kollapset direkte til svarte hull på én million solmasser som raskt smeltet sammen til enorme supertunge svarte hull. James Webb-romteleskopet kan kanskje løse gåten siden det kan se tilbake til opprinnelsen av de første supertunge svarte hullene.Det store perspektivet:
Hvis astronomene kan bevise den alternative teorien, kan de endelig forklare hvordan de første galaksene oppsto i det unge universet.
Ekstreme supernovaer
Langvarig supernova overrasker forskerne
Kjempestjerner kan eksplodere som supernovaer og etterlate seg en nøytronstjerne eller et svart hull. Prosessen er relativt raskt overstått. Men nå har astronomene oppdaget en håndfull mystiske supernovaer som øyeblikkelig sender ut opptil ti tusen ganger så mye lys som vanlig og fortsetter å utstråle røntgen lenge etter eksplosjonen.
Status:
Den første giganteksplosjonen ble oppdaget i 2018. Mens en vanlig supernova bruker flere uker på å sette fart på lysstyrken, sendte denne ut det ekstreme lyset sitt umiddelbart. Senere steg mengden røntgenstråler i løpet av seksti dager i stedet for å falle, som er det vanlige. Forskerne har nå oppdaget fem av de ekstreme supernovaene som blir fulgt av ulike teleskoper rundt omkring i verden for å avsløre prosessen som ligger bak.Det store perspektivet:
Supernovaer spiller en sentral rolle i galaksene fordi tunge grunnstoffer som jern og nikkel dannes i eksplosjonene og havner inne i steinplaneter som jorden. Det er viktig å forstå supernovaer siden de bestemmer hvor i universet livet kan oppstå.
Besøkte romvesener virkelig jorden i 1950?
Ni prikker lyste opp himmelen 12. april 1950, og de har aldri blitt observert verken før eller siden. Forskerne har utelukket alle kjente tekniske og astronomiske forklaringer og står igjen med ett stort spørsmålstegn: Var romvesener på ferde i nærheten av jorden akkurat den dagen?
Status:
Prikkene skyldes ikke satellitter, for den første sonden, Sputnik, ble først sendt opp sju år senere, og banale forklaringer som spyttdråper på den fotografiske platen er utelukket. Det er heller ikke snakk om asteroider eller lysfakler fra røde dvergstjerner. Forskerne sjekker nå en siste gang om det kan dreie seg om tekniske feil. Hvis feil kan avvises helt, begynner jakten på romvesener for alvor.Det store perspektivet:
I sytti år har forskerne forgjeves lyttet etter radiosignaler fra avanserte sivilisasjoner. Nå trenger de nye metoder. En av disse kunne være å registrere lys som plutselig går av og på. Lyset kan for eksempel skyldes refleksjon av sollyset fra store romskip, eller at romvesener har kommunisert med laserstråler.