Hvorfor ble ikke universet borte igjen?
Vårt univers burde egentlig ha gått til grunne i et hav av stråling. Da tiden oppsto, ble det dannet både materie og antimaterie, og hvis det – som man skulle trodd – hadde vært like mye av hvert, ville universet blitt forvandlet til ren energi.
Hva vet vi?
Store deler av vårt verdensbilde er bygd på naturlovenes sterke symmetri. Men da universet oppsto, ser det ut til at for hver milliard antimateriepartikler som ble skapt, oppsto det en milliard og én materiepartikler. Denne minimale skjevheten har gjort at universet i dag fremdeles eksisterer.
Ubalansen er en overskridelse av det som vitenskapelig sagt kalles CP-symmetrien. Oppgaven blir nå å forklare hvordan dette CP-symmetribruddet kan forekomme, og deretter tilpasse det vårt verdensbilde. Samtidig bør fenomenet helst kunne påvises i et eksperiment, slik at man kan bekrefte at det finnes, og kanskje finne årsaken.
Det er i mange år blitt gjennomført fysikkforsøk der det dannes både materie og antimaterie. Nesten uten unntak har det oppstått nøyaktig like mye av hvert – altså i henhold til CP-symmetrien. Bruddene man har observert, har vært for ubetydelige til at de forklarer skjevheten i universet.
Men i 2010 ble det ved Fermilab i USA gjennomført noen forsøk som førte forskningen fremover. Det ble nemlig dannet én prosent flere myoner enn antimyoner. En prosent utgjør i denne forbindelsen et ganske betydelig avvik, men ennå mangler forskerne en forklaring på hvorfor det skjedde.
Kan vi regne med svar?
Etter i årevis å ha påvist bare svært små brudd i CP-symmetrien, har man nå konstatert et brudd som er større enn vi kan forklare med den såkalte standardmodellen. Flere forsøk av denne typen kan ventes, og de vil føre oss nærmere et svar.