Hvordan tar det hele slutt?

Fordi alt levende en gang dør, er det naturlig å anta at også universet har en slutt. Men gir teoriene vi har i dag oss noen mulighet til å si noe om universets undergang?

Big rip illustration

Hva vet vi?

Kosmologene kan konstatere to viktige forhold, nemlig at universet utvider seg stadig raskere, og at det har begrensede energiressurser. Det betyr at stjernene i en fjern fremtid vil dø en etter en slik at det til slutt bare er små røde dvergstjerner igjen. De omdanner hydrogen så langsomt at enkelte av dem kan eksistere i over 100 milliarder år.

Enda lenger inn i fremtiden vil galaksenes avstand til hverandre bare øke stadig mer, og med tiden blir det nesten ikke en eneste stjerne igjen i det synlige universet Samtidig vil galaksene gradvis gå i oppløsning.

Noen av stjernene vil bli slukt av de enorme svarte hullene i galaksesentrene, mens andre slynges ut i det tomme rommet. Til slutt er det bare spredte svarte hull og døde stjerner igjen i et helt mørkt univers. Går man ytterligere frem i tid, vil forutsigelsene avhenge av hvilke kosmologiske modeller vi tar i bruk.

Man kan også se for seg en annen utgang. Kanskje vil den mørke energien som følge av den stadige utvidelsen rive selve universet fra hverandre i det som kalles the big rip. Eller kanskje vårt univers blir gjenfødt etter kollisjon med et annet.

Tidligere så man for seg muligheten for at universets utvidelse ville bli avløst av en sammentrekning, og at slutten førte til at all materie igjen samlet seg i ett eneste punkt. Men etter at man oppdaget den mørke energien, er denne tankemodellen så godt som fullstendig forlatt.

Kan vi regne med svar?

Vi kan lett se for oss universets utvikling noen billioner år inn i fremtiden. Men dets endelige skjebne vet vi ingenting om fordi det er umulig å bevise kosmologiens teorier med 100 prosents sikkerhet.