Kepler sjekker ut: Farvel til den beste planetjegeren
Etter ni års tro tjeneste er det snart slutt. Kepler-teleskopet går snart tom for drivstoff, og Nasa mener at sonden trekker sitt siste sukk i løpet av et par måneder.
NASA
Vår astronomiske horisont er utvidet. Vi har fått håp om at vi en dag kan finne et alternativt hjemsted. Alt takket være en enkelt sonde, og nå er det snart slutt.
Kepler-teleskopet synger på siste verset, og hvis Nasas beregninger holder vann, går den banebrytende sonden tom for drivstoff i løpet av de neste månedene.
Som en hyllest til det lille teleskopet beskriver vi derfor de strabasene den har vært gjennom.
#Oppdraget:
Jakten på eksoplaneter skyter fart
- mars 2009 forlot Kepler-teleskopet jorda om bord på en Delta II-rakett. Sonden, som er på størrelse med en liten personbil, ble sendt ut i verdensrommet for å finne eksoplaneter – altså planeter som går i bane rundt en annen stjerne enn sola.
#Banen
Teleskopet ligger i hælene på jorda
Teleskopet går i bane rundt sola, ikke jorda. Men den følger jorda. Banene er nesten like, men teleskopet beveger seg litt saktere. Derfor øker avstanden til jorda hvert år. I dag er teleskopet omkring 150 millioner kilometer fra oss – tre ganger så langt unna som når Mars er tettest på jorda.
#Metoden
Skygge avslører planeter
Kepler-teleskopet er utstyrt med 42 kameralinser som til sammen har en oppløsning på 94,6 megapiksler – det samme som tre gode speilreflekskameraer. Et rundt speil med en diameter på 1,4 meter sørger for at teleskopet kan se en person som skrur på en lampe på jorda.
Teleskopet finner eksoplaneter ved hjelp av den såkalte transittmetoden. Når en planet beveger seg inn foran stjernen sin, blir lyset dempet. Kepler registrerer endringene i stjernenes lysstyrke.
Hver halve time måler teleskopet lysstyrke fra 160 000 stjerner.
#Krisen
Ingeniører måtte tenke kreativt
- juli 2012 oppsto en feil på et av de reaksjonshjulene som sørger for at Kepler peker stabilt i en bestemt retning. Det var ikke en katastrofe, for sonden kunne oppnå samme resultater med de tre andre reaksjonshjulene.
Men et år senere stanset enda et reaksjonshjul, og Nasas ingeniører måtte tenke kreativt. Ved å utnytte presset fra solas stråler, de siste to hjulene og sondens drivstoff, forlenget de Keplers levetid betydelig.
Prosjektet endret samtidig navn fra Kepler til K2. Det nye systemet er imidlertid ikke like effektivt som det gamle. Det kan ikke se like små lysendringer, og kan ikke holde øye med 160 000 stjerner samtidig.
#Resultatene
Antallet kjente kloder eksploderer
Den første bekreftede eksoplaneten ble observert i 1992, og gjennom 90-tallet og 00-tallet fant astronomene flere, men det gikk sakte. Først da Kepler-teleskopet ble tatt i bruk, eksploderte antallet kjente eksoplaneter.
I alt har vi bekreftet 3706 eksoplaneter – Kepler har funnet 2649 av dem. Dessuten har teleskopet funnet 2245 planetkandidater. Av dem vil trolig 90 prosent bli bekreftet.
Ut fra Keplers observasjoner anslår astronomer at det finnes mellom 800 milliarder og 3,2 billioner eksoplaneter bare i Melkeveien. Av disse er om lag elleve milliarder jordlignende planeter som befinner seg i den beboelige sonen omkring en sollignende stjerne.
#Avløseren
Nå starter jakten på fremmed liv
Etter planen letter en Falcon 9-rakett fra Cape Canaveral 16. april 2018. Med seg om bord har den det splitter nye TESS-teleskopet. Teleskopet skal gå i bane rundt jorda, og det skal se nærmere på eksoplaneter ved røde dverger.
TESS kan ikke se like langt unna som Kepler, men det kan se et utsnitt av himmelen som er 22 ganger så stort.
Forskerne regner med at TESS kan avsløre 2000 nye eksoplaneter som ligger bare noen få lysår unna i løpet av de neste to årene. En av dem kan kanskje gi det første beviset på liv utenfor solsystemet.