Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hubble-teleskopet i kredsløb om Jorden

Hubble-teleskopet fyller 30 år

24. april 1990 sendte Nasa det banebrytende romteleskopet Hubble i bane rundt jorden. Siden den gang har teleskopet levert mange bilder av universet. I dag er Hubble-teleskopet fortsatt våre trofaste øyne i det ytre rom.

Shutterstock

Mennesket har alltid sett mot himmelen.

Men det var først etter at Hubble-teleskopet ble skutt opp, 24. april 1990, at vi for alvor kunne se de fjerne stjernetåkene, spiralgalaksene og stjernehopene som omgir planeten vår.

Se noen av Hubbles fantastiske blinkskudd

Før Hubble-teleskopet hadde astronomer betraktet universet gjennom teleskoper på bakken. Og selv om de kunne avsløre noen av universets hemmeligheter, var det et problem.

Jordens atmosfære skjulte teleskopenes utsyn med sin beskyttende suppe av gasser og støv. Derfor var det mye vi bare kunne skimte og mye vi ikke kunne se i det hele tatt.

Allerede på 1960-tallet begynte Nasa å legge planer for et stort romteleskop som kunne sendes i bane rundt jorden og fotografere universet i detalj.

Hubbles lange reise mot rommet

Det skulle imidlertid gå omkring 30 år før Hubble-teleskopet endelig kunne forlate jorden om bord på romfergen Discovery.

Hubble ble blant annet forsinket på grunn av Challenger-katastrofen i 1986. Hubble-teleskopet var nemlig klart til oppskyting i 1985, men da romraketten Challenger eksploderte, fikk alle Nasas fartøyer flyforbud i to år.

I den tiden arbeidet Nasa med videreutvikle og oppgradere teleskopet ytterligere, og i 1990 var Hubble endelig klar til jomfrureisen. Oppskytingen av teleskopet gikk friksjonsfritt, men Hubbles første bilder viste en alvorlig feil i teleskopets hovedspeil.

Hovedspeilet var perfekt slipt, men det hadde en feil form, og det innebar at Hubble-teleskopet tok uskarpe bilder. Det ledet raskt til bekymring hos Nasa. For selv om mange komponenter kunne skiftes ut, var ikke hovedspeilet en av dem.

Heldigvis fikk teknikerne hos Nasa en god idé.

Hubble teleskop
© Shutterstock

Slik virker Hubble-teleskopet

  • Solpaneler og gyroskoper holder Hubble i gang

    Hubble-teleskopet får energien fra to store solpaneler og holder kurs og stabilitet i rommet ved hjelp av mekaniske instrumenter som kalles gyroskoper.

    Uten gyroskopene kan Hubble risikere å komme for tett på enten jorden eller solen, noe som kan ødelegge teleskopets følsomme utstyr.

  • Hovedspeil fanger selv det minste lys

    Hubble-teleskopet er utstyrt med et nesten 2,5 meter langt hovedspeil som skal fange opp så mye lys som mulig. Det er avgjørende for å ta skarpe bilder.

    Hubbles utkikkspost i verdensrommet gjør det også mulig å fange opp infrarødt og ultrafiolett lys, som kan ikke man se med teleskoper på bakken på grunn av atmosfæren vår. Ved å fange disse lyskildene kan Hubble for eksempel gi oss detaljer fra helt unge stjerner.

  • Hubble skifter vinkel med hjul

    Hubble har ingen motorer som kan gi framdrift eller hjelpe med å endre vinkel. Likevel skyter teleskopet en ekstrem fart banen sin rundt jorden. På omkring 95 minutter har Hubble tatt en tur rundt jorden.

    Hvis Hubble skal endre vinkelen sin, svinger den noen små reaksjonshjul i motsatt retning. Hubble kan svinge 90 grader på 15 minutter med denne manøveren.

Hubble får kontaktlinser

I 1993, tre år etter at det ble skutt opp, fikk Hubble-teleskopet besøk av astronauter som utstyrte teleskopet med en form for kontaktlinser som korrigerte for feilen i hovedspeilet.

Herfra begynte det store teleskopet å ta skarpe bilder av universets objekter og gi oss en bedre forståelse av dem.

Hubble-teleskopet avslørte for eksempel at nyfødte stjerner i stjernetåken, Oriontåken, hadde egne skiver av gass og støv omkring seg, noe som antagelig er det som går forut for dannelsen av planetsystemer.

Lys og farger kan avsløre liv i rommet

Data fra Hubble har også kunne avsløre hva astronomer mener er, vannmolekyler på eksoplaneten K2-18b – en viktig grunnstein for liv, som vi kjenner det.

Hubble-teleskopet måler lys som kommer fra andre solsystems stjerner og blir filtrert gjennom atmosfærene på eksoplaneter.

Når lyset passerer gjennom atmosfærene, blir det enten bøyd av, reflektert eller absorbert av molekylene i atmosfæren. Dermed avgjør molekylene hvilke bølgelengder av lys – og dermed farger – som når fram til Hubble-teleskopet.

Ut fra analyse av disse fargene har astronomer kunne slippe ut at det på K2-18b er veldig lite lys i nettopp de bølgelengdene som svarer til vannmolekyler, noe som gjør eksoplaneten til en kandidat for liv.

Hubble-teleskopet finner vann med lys

Hubble-romteleskopet har gjort den sensasjonelle oppdagelsen ved å fange opp lysbølgene som har vært en tur gjennom atmosfæren til K2-18b.

Nye superteleskoper skal jakte på liv

Inntil nå har Hubble-teleskopet og det pensjonerte Kepler-teleskopet vært bannerførerne for jakten på liv i rommet. Og selv om Hubble ikke skal i retur til jorden foreløpig, er det en ny generasjon av romteleskoper er på vei til å hjelpe med oppgaven.

De større og mer presise romteleskopene vil ifølge forskerne gi oss det fulle bildet av mange eksoplaneter. Teleskopene skal blant annet se etter oksygen, metan og karbondioksid i planetenes atmosfærer – alle potensielle tegn på liv.

TESS snuser opp 3000 eksoplaneter

Navn: Transiting Exoplanet Survey Satellite, TESS
Oppskyting: 2018
Type: Synlig lys-teleskop

Romteleskopet Tess skal lete etter planeter i alle størrelser, fra bitte små isplaneter til gasskjemper. Teleskopet skal måle lyset fra 500 000 stjerner som er opptil 200 lysår unna oss. Nasa forventer at Tess skal finne 3000 nye eksoplaneter, og av dem 500 på størrelse med eller litt større enn jorda.

NASA/ESA

Superskarpt teleskop er på jakt etter vann

Navn: James Webb Space Telescope, JWST
Oppskytning: 2021
Type: Infrarødt teleskop

Romteleskopet James Webb er utstyrt med et speil på 6,5 meter i diameter og kan fange opp varmestrålingen fra planeter som går i bane rundt stjerner i nærheten av oss. Analyser av det stjernelyset som passerer gjennom planetens atmosfære, kan blant annet avsløre om det er vann på planeten.

NASA/ESA

34 miniteleskoper leter etter kopier av jorda

Navn: Planetary Transits and Coscilliations of stars, PLATO
Oppskytning: 2024
Type: Multiteleskop

PLATO består av 34 små teleskoper som sammen kan undersøke et enormt utsnitt av stjernehimmelen. Målet er at romteleskopet skal observere omkring en million stjerner og finne over 1000 eksoplaneter på størrelse med eller litt større enn jorda i den beboelige sonen rundt stjernen.

NASA/ESA

Keplers arving ser rett på planeten

Navn: Wide-Field Infrared Survey Telescope, WFIRST
Oppskytning: Tidlig på 2020-tallet
Type: Infrarødt teleskop

De mange eksoplanetene som Kepler har funnet, er målet for WFIRST. Teleskopet skal etter planen observere planetenes atmosfærer direkte med koronagrafi, der en plate innebygget i teleskopet blokkerer det direkte lyset fra stjernen, slik at det bare ser omrisset av lyset.

NASA/ESA

Kjempeteleskop skal finne livets kjemi

Navn: Advanced Technology Large-Aperture Space Telescope, ATLAST
Oppskytning: 2025
Type: Optisk, ultrafiolett og nærinfrarødt teleskop

Med et speil på hele ti meter og en separat solskjerm skal Atlast observere eksoplaneter direkte på opptil 100 lysårs avstand og lete etter kjemiske kjennetegn på liv.

NASA/ESA

Les også:

Teleskop

Spitzer-teleskopet går av med pensjon

3 minutter
Teleskop

Nytt superteleskop gir knivskarp utsikt til universet

19 minutter
Teleskop

Forsker vil gjøre jorda til et kjempeteleskop

8 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul