James Webb-romteleskopet er opp til hundre ganger så følsomt som forgjengeren sin, Hubble, og vil derfor kunne se lyset fra noen av de første stjernene og galaksene i universet.
De to teleskopene er ikke bygd for å se det samme lyset; Hubble ser først og fremst synlig lys – altså det vi kan se med det blotte øye – mens Webb er bygd for å fange opp infrarødt lys.
Det skyldes at lyset fra de tidligste galaksene og stjernene i universet har blitt strukket ut på sin over 13 milliarder år lange reise mot oss. Dermed har lysets bølgelengder flyttet seg fra den synlige delen av det elektromagnetiske spektrumet og over mot det infrarøde. Det er det astronomene kaller en rødforskyvning.
Den eneste ulempen ved Webb-teleskopet er at alt må virke perfekt fra oppskytingen av.
Teleskopets beliggenhet hele 1,5 millioner kilometer fra jorden, i det såkalte Lagrange-punktet L2, betyr at det i motsetning til Hubble ikke kan repareres og oppgraderes.
Speil ser 15 ganger så stort område
Overflaten på Webb-teleskopets primærspeil er over seks ganger så stort og kan se et 15 ganger så stort utsnitt av himmelen sammenlignet med Hubble. For å få plass i lasterommet under oppskytingen av raketten ble speilet gjort sammenleggbart.
Webb befinner seg i totalt mørke
Mens Hubble befinner seg om lag 570 kilometer over jordens overflate, ligger Webb-teleskopets bane om lag 1,5 millioner kilometer fra jorden. Her kan teleskopet skjule seg for solens infrarøde stråling i ly bak jorden og betrakte universet i totalt mørke.
Eldgamle stjerner trer fram
Webb-teleskopet fanger opp det infrarøde lyset med en følsomhet som er 10–100 ganger så stor som Hubbles. Teleskopet ventes derfor å kunne se lyset fra noen av universets aller første stjerner og galakser.
Webb ser gjennom kosmisk støv
Mens Hubble først og fremst observerer synlig lys, konsentrerer Webb seg om infrarødt lys og kan se stjerner og planeter som ligger bak kosmisk støv. Støvet stopper nemlig ikke det infrarøde lyset i samme grad som det synlige.
