Melkeveiens hjerte, galaksen NGC 4258, den interstellare Oriontåken og den bredeste ringen til planeten Saturn.
Spitzer-teleskopets katalog over fascinerende romfotografier er lang. Men nå er det slutt. Spitzer går av med pensjon 30. januar 2020.
Det skjer etter at Nasa over lang tid har hatt kommunikasjonsproblemer med teleskopet. Derfor skrur romorganisasjonen av Spitzer.
Teleskopet inngikk i romprogrammet «Great Observatories» sammen med tre andre superteleskoper: romteleskopet Hubble, gammateleskopet Compton og røntgenteleskopet Chandra.
Så direkte på planeter
Det nå pensjonerte teleskopet var det siste i søskenflokken som ble sendt opp. Spitzer befant seg kortest tid i rommet – men den utrettelige jakten på liv på fremmede planeter var intens – og berikende.
Teleskopet var nemlig det første som studerte eksoplaneter direkte. I 2005 så Spitzer det infrarøde lyset fra eksoplaneten HD 209458 b. Det ble startskuddet til en ny tidsalder.
Gir værmelding fra eksoplanet
I 2009 ga Spitzer den første heat map-værmeldingen fra en eksoplanet. Fargene viser temperaturforskjellene på gassplaneten HD 1899733b. Og selv om værmeldingen lovet 1800 grader og vinder på 8690 km/t – slik at det neppe er liv på planeten – var oppdagelsen begynnelsen på å kunne forstå været på eksoplaneter.
Oppdager jordlignende planeter
Da Spitzer i 2018 oppdaget fem av i alt syv planeter på størrelse med jorden som svever omkring stjernen Trappist-1, var jubelen stor hos Nasa. Tre av planetene befinner seg i den såkalte beboelige sonen, der temperaturen gjør at det kan være flytende vann – og derfor liv – på planetens overflate.
Finner fjern, fjern planet
I 2017 fant Spitzer en av de fjerneste eksoplanetene vi kjenner til, som har fått navnet OGLE-2014-BLG-0124L. Planeten ligger 12 752 lysår unna og er omtrent like stor som jorden - den har dessuten om lag like lang avstand til sin stjerne som jorden har til solen.
En mesterfotografs nekrolog
Spitzers linse har ikke bare stirret mot fremmede planeter.
Teleskopet var nemlig først og fremst designet for å fange inn infrarødt lys fra universet.
Derfor kunne Spitzer gjennom kolossale tåker av gass og støv se steder der nye stjerner og solsystem tok form, der galakser kolliderte og sorte hull oppstod.
Spitzer fanget universet fra de beste vinklene. Her er det noen av oppdagelsene:
Kosmisk sky
Fire nyfødte stjerner 1500 lysår unna skaper kaos i den kosmiske skyen Oriontåken. Det ser vi som et gult, skarpt lys i midten av bildet. Det grønne indikerer hydrogen og svovel, og det røde og oransje er karbonrike molekyler.
Fangarmer
Galaksen M106 ligger 23 millioner lysår unna. Den er spesielt kjent for to ting: Den har to ekstra «fangarmer» som galaksen vår, Melkeveien, ikke har.
Hjertet
Melkeveiens hjerte er innhyllet i skyer av støv og gass. På dette bildet klarte imidlertid Spitzer å skjære gjennom tåken og avsløre et belte av funklende stjerner helt inne i galaksen.
Supernova
Restene fra en supernova slynges ut i universet, og stjernestøv inngår i nye kjemiske prosesser. Bildet er sammensatt og skapt på bakgrunn av flere bidrag fra ulike teleskoper – inkludert Spitzer.
Kannibal-galakser
De to galaksene – den store og lille lyserøde flekken – heter NGC 3226 og NGC 3227. De har forsynt seg av en tredje galakse som nå er nesten forsvunnet. Oppdagelsen viser galaksenes evolusjon, mener Nasa.