Alien-jegeren flyr av med pensjon

Nasas Spitzer-teleskop flyr av med pensjon. Teleskopet har etter 16 års tro tjeneste løst sitt opprinnelige oppdrag til fullkommenhet: å ta unike infrarøde bilder av universet og gi oss muligheter for å se deler av verdensrommet som er skjult for optiske teleskoper.

Nasas Spitzer-teleskop flyr av med pensjon. Teleskopet har etter 16 års tro tjeneste løst sitt opprinnelige oppdrag til fullkommenhet: å ta unike infrarøde bilder av universet og gi oss muligheter for å se deler av verdensrommet som er skjult for optiske teleskoper.

NASA/JPL

Melkeveiens hjerte, galaksen NGC 4258, den interstellare Oriontåken og den bredeste ringen til planeten Saturn.

Spitzer-teleskopets katalog over fascinerende romfotografier er lang. Men nå er det slutt. Spitzer går av med pensjon 30. januar 2020.

Det skjer etter at Nasa over lang tid har hatt kommunikasjonsproblemer med teleskopet. Derfor skrur romorganisasjonen av Spitzer.

Teleskopet inngikk i romprogrammet «Great Observatories» sammen med tre andre superteleskoper: romteleskopet Hubble, gammateleskopet Compton og røntgenteleskopet Chandra.

Så direkte på planeter

Det nå pensjonerte teleskopet var det siste i søskenflokken som ble sendt opp. Spitzer befant seg kortest tid i rommet – men den utrettelige jakten på liv på fremmede planeter var intens – og berikende.

Teleskopet var nemlig det første som studerte eksoplaneter direkte. I 2005 så Spitzer det infrarøde lyset fra eksoplaneten HD 209458 b. Det ble startskuddet til en ny tidsalder.

© NASA/JPL-Caltech/Harvard-Smithsonian CfA

Gir værmelding fra eksoplanet

I 2009 ga Spitzer den første heat map-værmeldingen fra en eksoplanet. Fargene viser temperaturforskjellene på gassplaneten HD 1899733b. Og selv om værmeldingen lovet 1800 grader og vinder på 8690 km/t – slik at det neppe er liv på planeten – var oppdagelsen begynnelsen på å kunne forstå været på eksoplaneter.

© NASA/JPL-Caltech

Oppdager jordlignende planeter

Da Spitzer i 2018 oppdaget fem av i alt syv planeter på størrelse med jorden som svever omkring stjernen Trappist-1, var jubelen stor hos Nasa. Tre av planetene befinner seg i den såkalte beboelige sonen, der temperaturen gjør at det kan være flytende vann – og derfor liv – på planetens overflate.

© NASA/JPL-Caltech

Finner fjern, fjern planet

I 2017 fant Spitzer en av de fjerneste eksoplanetene vi kjenner til, som har fått navnet OGLE-2014-BLG-0124L. Planeten ligger 12 752 lysår unna og er omtrent like stor som jorden - den har dessuten om lag like lang avstand til sin stjerne som jorden har til solen.

En mesterfotografs nekrolog

Spitzers linse har ikke bare stirret mot fremmede planeter.

Teleskopet var nemlig først og fremst designet for å fange inn infrarødt lys fra universet.

Derfor kunne Spitzer gjennom kolossale tåker av gass og støv se steder der nye stjerner og solsystem tok form, der galakser kolliderte og sorte hull oppstod.

Spitzer fanget universet fra de beste vinklene. Her er det noen av oppdagelsene: