Melkeveiens hjerte, galaksen NGC 4258, den interstellare Oriontåken og den bredeste ringen til planeten Saturn.
Spitzer-teleskopets katalog over fascinerende romfotografier er lang. Men nå er det slutt. Spitzer går av med pensjon 30. januar 2020.
Det skjer etter at Nasa over lang tid har hatt kommunikasjonsproblemer med teleskopet. Derfor skrur romorganisasjonen av Spitzer.
Teleskopet inngikk i romprogrammet «Great Observatories» sammen med tre andre superteleskoper: romteleskopet Hubble, gammateleskopet Compton og røntgenteleskopet Chandra.
Så direkte på planeter
Det nå pensjonerte teleskopet var det siste i søskenflokken som ble sendt opp. Spitzer befant seg kortest tid i rommet – men den utrettelige jakten på liv på fremmede planeter var intens – og berikende.
Teleskopet var nemlig det første som studerte eksoplaneter direkte. I 2005 så Spitzer det infrarøde lyset fra eksoplaneten HD 209458 b. Det ble startskuddet til en ny tidsalder.
En mesterfotografs nekrolog
Spitzers linse har ikke bare stirret mot fremmede planeter.
Teleskopet var nemlig først og fremst designet for å fange inn infrarødt lys fra universet.
Derfor kunne Spitzer gjennom kolossale tåker av gass og støv se steder der nye stjerner og solsystem tok form, der galakser kolliderte og sorte hull oppstod.
Spitzer fanget universet fra de beste vinklene. Her er det noen av oppdagelsene: