Svarte hull

Svarte hull oppstår når en gigantisk stjerne eksploderer, og kjernen kollapser. De er umulige å se, men veier nok til å sluke alt rundt seg. Svarte hull er minnesmerker fra døde kjempestjerner, men de er også spektakulære fenomener i seg selv. På denne siden kan du lære mer om en av universets største gåter, når Illustrert Vitenskap guider deg gjennom de svarte hullene.

Svarte hull ble første gang beskrevet i den generelle relativitetsteorien til Albert Einstein fra 1915. Det var likevel ikke før i 1971 at astronomer for første gang oppdaget et svart hull. Det skjedde ved hjelp av røntgensatellitten Uhuru, som målte sterkt varierende stråling fra røntgenkilden Cygnus X-1, som viste seg å ha mye masse på et lite område. Forklaringen på observasjonene var at Cygnus X-1 inneholder et svart hull. Selv om observasjoner forteller oss at svarte hull finnes, regnes de som de mest mystiske legemene i universet. I nærheten av et svart hull er tyngdekraften så sterk at selv lyset, som har en fart på 300 000 km/s, ikke slipper unna. Svarte hull suger rett og slett alt lys til seg, og derfor kan de ikke sees. Våren 2019 ble det første bildet av et svart hull lagt fram av European Southern Observatory (ESO). Dette bildet og målingene fra Event Horizon Telescope, som står bak bildet, kan hjelpe oss med å komme enda nærmere en av universets største gåter.