Da fysikere for første gang målte gravitasjonsbølger med detektoren LIGO for fire år siden, var det en enorm sensasjon.
Signalet kom fra to svarte hull som slo seg sammen. Nå har forskerne oppdaget at det siden den gang har skjedd hele ni ganger.
Et av tilfellene setter ny rekord for massen av de to svarte hullene.
Det største kosmiske sammenstøtet som noensinne er observert, var mellom to svarte hull med en samlet vekt på 84 solmasser. Det store svarte hullet til venstre er på 50 solmasser, mens det lille til høyre er på 34 solmasser.
Einstein ga oss gravitasjonsbølgene
Gravitasjonsbølger er et fenomen Albert Einstein forutsa etter at han hadde publisert relativitetsteorien. Han forklarte universet ved å legge til tiden som en fjerde dimensjon.
Teorien innebærer at romtiden, med fire dimensjoner, blir forvrengt av gravitasjonsbølger som ruller gjennom universet.
Vi kan bare måle de største, som oppstår ved de mest voldsomme begivenhetene i universet, for eksempel sammensmeltningen av svarte hull, og selv her kreves ekstremt følsomme detektorer.
166.000.000 trilliarder tonn – 84 ganger solas masse. Det er den samlede vekten av de to største svarte hullene som forskerne har sett smelte sammen.
LIGO- detektorene består av kilometerlange tunneler der laserlys beveger seg fram og tilbake mellom speil. Når en gravitasjonsbølge passerer, flyttes speilene mindre enn diameteren av et atom, og det registrerer detektorene.
Målingene skal gi kunnskap om svarte hull
Blant de nye observasjonene er sammensmeltningen av to svarte hull på 50 og 34 solmasser. De ligger hele 9 milliarder lysår unna, og hendelsen skjedde for omkring 5 milliarder år siden. I all denne tiden har gravitasjonsbølgene vært på vei mot oss.
Håpet er at flere målinger av gravitasjonsbølger kan løse gåtene om universets svarte hull. For eksempel er det fortsatt uklart hvor ofte de smelter sammen, og om kollisjonene var mer vanlige i universets barndom.
