Svart hull spiser en sol om dagen

Nye målinger har avslørt universets sultneste svarte hull. På forbløffende kort tid har det vokst seg mye større enn astronomenes teorier tillater.

Nye målinger har avslørt universets sultneste svarte hull. På forbløffende kort tid har det vokst seg mye større enn astronomenes teorier tillater.

Mark Garlick/SPL

Australske astronomer har funnet det sultneste svarte hullet noensinne.

Det ble opprinnelig oppdaget i mai 2018, da astronomer så ultrafiolett stråling komme fra de gassene som virvler rundt hullet, men nå har forskere fra Australian National University også studert infrarød stråling fra gassene.

Resultatene viser at det svarte hullet hver dag sluker en mengde stoff som svarer til massen til solen, og at hullets samlede vekt er på omkring 34 milliarder solmasser.

Universets mest lyssterke kvasar

Det svarte hullet, som har fått navnet J2157, befinner seg i hjertet av en såkalt kvasar, altså en veldig lyssterk galaksekjerne.

Strålingen fra gassene omkring det svarte hullet er flere tusen ganger kraftigere enn den samlede strålingen fra galaksens stjerner, og det gjør kvasaren til den mest lyssterke forskerne hittil har funnet.

Universets mest sultne svarte hull finnes i en ekstremt lyssterk galaksekjerne. Den infrarøde strålingen fra gassene omkring hullet har avslørt hvor mye stoff det spiser.

© P. Marenfeld/AURA/NSF/NoirLab/International Gemini Observatory

Likevel kan de selv med sine beste teleskoper bare se den som en liten prikk. Kvasaren er så langt unna at lyset vi mottar fra den, har vært underveis i mange milliarder år. Det ble sendt ut da universet bare var 1,2 milliarder år gammelt, altså mindre enn ti prosent av den nåværende alderen på 13,8 milliarder år.

Teoriene bryter sammen

Det innebærer at det svarte hullet er det største astronomene har funnet fra denne epoken i universets historie, og det gir dem samtidig et stort problem. Teoriene om svarte hull inneholder begrensninger for hvor raskt de kan vokse, og derfor burde det ikke finnes svarte hull på over 20 milliarder solmasser på dette tidlige tidspunktet i universets historie.

8000 – så mange ganger tyngre er det svarte hullet i hjertet av kvasaren i forhold til det svarte hullet i midten av Melkeveien.

Kvasarens svarte hull er både mye større og mye mer aktivt enn det svarte hullet som finnes i midten av Melkeveien. Hvis Melkeveiens svarte hull skulle vokse seg like stort, ville det kreve at det slukte to tredjedeler av alle stjernene i galaksen vår.