«Som fysiker får jeg lov til å leke med universets regler»

En kveld i 2020 satt Albert Sneppen på et tak og forklarte en venn hvordan et roterende svart hull ville se ut på himmelen.

Den enorme tyngdekraften til et svart hull betyr at lys virvles rundt hullet igjen og igjen. Astrofysikere har konstatert at hver gang observatøren flytter blikket fem hundre ganger nærmere et svart hull, dukker et nytt speilbilde av lyset opp.

I prinsippet kan du altså se et speilbilde av deg selv fem hundre kilometer fra kanten av et roterende svart hull, samme speilbilde en kilometer fra kanten, to meter fra kanten og så videre. Men den kvelden tenkte Albert Sneppen: Kanskje er ikke tallet alltid fem hundre. Kanskje det varierer etter hvor raskt hullet snurrer.

Den ideen ble til en ligning som var like elegant som den var frustrerende for astrofysikerne som ikke hadde funnet løsningen på fire tiår.

Hvorfor ble du forsker?

Da jeg var liten, leste jeg om svarte hull i Illustrert Vitenskap, som jeg stjal fra rommet til storebroren min. Det fantastiske med svarte hull er at jo mer man lærer om dem, jo mer betatt blir man.

Jeg valgte å bli fysiker fordi det gir meg mulighet til å tenke over universet på en helt egen måte. Som fysiker får jeg lov til å leke med universets regler.

Jeg kan simulere merkverdige naturlover på en datamaskin, jeg kan omdanne tankene mine til ligninger på et ark, og jeg kan se opp på stjernehimmelen og teste om universet oppfører seg etter teoriene mine.

Det er så mye vi fortsatt ikke forstår ved astrofysikken, og de mysteriene er veldig fascinerende. Selv i dag, når jeg forsker på svarte hull, blir jeg fortsatt forundret over hvor flotte og finurlige disse fenomenene egentlig er.

Hvorfor er svarte hull viktige å forske på?

Svarte hull er noen av universets mest merkverdige fenomener – samtidig som vi vet veldig lite om dem.

De er de eneste stedene i universet der man kan nærme seg det litt abstrakte matematiske begrepet uendelighet. I kanten av de svarte hullene fryser selv tiden til is, og i sitt indre blir tiden til rom og rommet til tid.

I bunn og grunn bør vi interessere oss for svarte hull fordi de strider mot all vår menneskelige forståelse og til og med fysikkens lover. Gjennom en større innsikt i svarte hull kan vi lære, reformere og til og med revidere fysikkens lover. Så når vi lærer om svarte hull, lærer vi også mer om universets grunnlover.

Hvorfor er oppdagelsen din så viktig?

Tiår med forskning har vist at visse svarte hull kan reflektere lys. Mesteparten av denne forskningen fokuserer på svarte hull som står stille, men faktisk vet vi at alle svarte hull i universet roterer.

På samme måte som jorden gjør det. Mitt bidrag var bare å vise at alle svarte hull i kosmos er speil. Uansett hvor raskt de roterer, eller hvor store de er, så reflekterer de litt lys.

Og speilbildene gir oss mulighet til å se enda lenger tilbake i tid og observere ting som skjedde for flere milliarder år siden.

Hvordan var det å løse den førti år gamle gåten?

Det er jo ganske privilegert. Strengt tatt har jeg bare vært heldig eller tilstrekkelig forvirret, så jeg har sett denne forskningen på svarte hull fra et helt nytt perspektiv. Noen ganger er det en stor fordel ikke å være for tynget av tradisjoner, for da kan man se alt fra en helt annen vinkel.

I forskningsverdenen betyr ikke alder så mye, ideene må jo kunne stå på egne bein.

Arbeidet mitt med lys og svarte hull er fortsatt relativt teoretisk. Det vil ta mange tiår før vi kan observere detaljene, men når vi gjør det, så vil det fortelle oss mye om universets lover.

Svarte hull er nemlig fysikken i sin mest ekstreme form. Så ved å teste om teorien vår fortsatt stemmer med disse observasjonene, så lærer vi mye om tyngdekraften i sin reneste form, om kvantemekanikken på den aller største skalaen og om hva tid og rom egentlig i det hele tatt er for noe.

Har du et godt råd til alle som vil forske?

Lek med nysgjerrigheten din. Å kunne regne er ønskelig, å forstå datamaskinenes språk er fornuftig, å lære av en bok eller av Illustrert Vitenskap er fordelaktig – men å forske er noe man må gjøre aktivt.

Så prøv å stille deg selv merkelige spørsmål, og følg dem til konklusjonen. De aller fleste av ideene mine har aldri blitt noe av, men jeg lærte likevel mye av å lete etter svarene.

En sjelden gang får man oppdage noe helt nytt og observere en helt ny skjønnhet i naturens gamle lover.