sort hul illustration

Raskest voksende svarte hull observert

Astronomer har til sin store overraskelse funnet det raskest voksende svarte hullet – et monster som kunne suge til seg hele solsystemet vårt og hvert eneste sekund fortærer like mye materiale som der er i jordkloden.

Astronomer har til sin store overraskelse funnet det raskest voksende svarte hullet – et monster som kunne suge til seg hele solsystemet vårt og hvert eneste sekund fortærer like mye materiale som der er i jordkloden.

ESO, ESA/Hubble, M. Kornmesser

En forskergruppe fra Australia har funnet et supertungt svart hull som har masse på 3 milliarder ganger vår egen sol. Dermed er det 500 ganger større enn det supertunge svarte hullet som befinner seg i hjertet av vår egen galakse.

Det nye svarte hullet vokser så raskt at det lyser 7000 ganger sterkere enn alt lys i hele Melkeveien til sammen. Og hvert sekund havner en mengde materiale som svarer til jordklodens masse ned i denne glupske kjempens umettelige gap.

«Banen for planetene i solsystemet vårt ville være innenfor det svarte hullets begivenhetshorisont – grensen for det svarte hullet der ingenting kan slippe unna», forteller Samuel Lei, som er en del av teamet.

En 7 milliarder lang romreise

Forskerne mener at det er det raskest voksende svarte hullet som har eksistert i de siste ni milliardene år. Det supertunge svarte hullet har fått navnet J1144, og lyset fra det har vært underveis mot oss ganske lenge.

«Det lyset vi ser fra dette voksende svarte hullet, har reist til oss i omkring 7 milliarder år», forteller forskningsleder Christopher Onken.

Det finnes andre supertunge svarte hull av samme størrelse, men de har for lengst sluttet å vokse. Derfor er årsaken til J1144s usedvanlige lysstyrke et mysterium for forskergruppen.

«Nå vil vi gjerne vite hvorfor dette er annerledes – har det skjedd noe katastrofalt? Kanskje har to store galakser kolliderte, noe som kan ha kanalisert materialer inn i det svarte hullet», foreslår Onken.

Svarte hull er ikke synlige, for tyngdekraften er så stor at ikke engang lys kan slippe unna. De er observerbare fordi støv og gasser virvler rundt dem. Gasspartiklene varmes opp og begynner å lyse kraftig.

illustration kvasar sort hul

En illustrasjon av en fjern kvasar. Gasser og støv brenner opp rundt det supertunge svarte hullet, noe som skaper det kraftige lyset.

© ESO/M. Kornmesser

Spesielt kraftige er såkalte kvasarer, som er de mest lyssterke objektene vi kjenner til. J1144 er en kvasar.

Det var en tilfeldighet at forskerne kom over J1144. Posisjonen på nattehimmelen ligger uheldig i forhold til en stor opphopning av forgrunnsstjerner som dekker for objekter i bakgrunnen.

«Det at noe så lyst har sluppet unna så mange søk som har blitt foretatt gjennom årene, er ganske bemerkelsesverdig», forteller Onken.

farvebillede teleskop j1144

Fargebilde fra teleskopet SkyMapper Southern Sky Survey. Den strålende blå flekken er det raskt voksende svarte hullet.

© Christopher Onken/Australian National University

Gjemte seg rett foran nesen på forskerne

For å få øye på det nye supertunge og voksende svarte hullet har forskerne brukt SkyMapper Southern Sky Survey, som er et 1,3 meter stort teleskop i Coonabarabran i New South Wales i Australia.

J1144 har en visuell størrelse på 14,5, noe som beskriver hvor sterkt et objekt skinner for en person som ser på fra bakken. Denne visuelle størrelse betyr at det sorte hullets omgivelser lett kan ses fra jorden med et godt teleskop.

Christian Wolf, en annen forsker på teamet, mener at det svarte hullet er en avviker.

«Vi er ganske sikre på at denne rekorden ikke blir slått. Vi har rett og slett gått tom for himmel der objekter som dette kan gjemme det seg.»

Forskergruppen har allerede observert 80 nye kvasarer som nå skal undersøkes, men ingen av dem lyser så kraftig som J1144. Ved å undersøke J1144 og de andre kvasarene kan astronomene lære mer om den tynne gassen som driver mellom galaksene samt avsløre gasstrømmen rundt Melkeveien.

Forskningsrapporten er fortsatt ikke fagfellevurdert, men det er sendt til vurdering ved Publications of the Astronomical Society of Australia.