Astrofysikere har nylig sett den største kollisjonen noensinne mellom to svarte hull, og resultatet er et svart hull av en type forskerne aldri har sett før.
De to svarte hullene veide 66 og 85 ganger så mye som solen, og fysikernes beregninger viser at sammensmeltningen resulterte i et svart hull på 142 solmasser.
Dermed har kollisjonen frigitt energi som svarer til 9 solmasser. Det meste av den har rullet gjennom rommet i form av såkalte gravitasjonsbølger, som de to detektorene LIGO i USA og Virgo i Italia kan måle.
Sammensmeltningen av de to svarte hullene er ikke bare den største, men også den fjerneste, forskerne hittil har fanget opp gravitasjonsbølger fra. Den foregikk i et område som i dag ligger 17 milliarder lysår unna oss.
Det er imidlertid ikke 17 milliarder år siden det skjedde, men bare 7 milliarder år, altså da universet var om lag halvparten så gammelt som i dag. På grunn av universets utvidelse ligger området i dag mye lenger vekk enn den gang.
Det svarte hullet på 142 solmasser er viktig, for det er det første funnet av et såkalt mellomklasse-svart hull, som ifølge teorien oppstår ved at to eller flere svarte hull smelter sammen.
Flere kollisjoner har skapt hullet
De mindre hullene skapes av kollapsende stjerner som veier under 60 solmasser. Hvis en stjerne er tyngre enn det, blåser den seg selv i stykker i stedet for å bli til et svart hull.
De to svarte hullene på 66 og 85 solmasser er derfor kanskje også selv dannet ved tidligere sammensmeltninger, mener forskerne.
Astronomene mangler nå bare beviser for den minste klassen av svarte hull. Ifølge teorien ble de dannet like etter big bang og veier bare så mye som et stort fjell. Fortsatt er det ikke sett spor av dem.