Hvor store kan svarte hull bli?
Svarte hull spiser alt som kommer for tett på. Men betyr det at de bare fortsetter å vokse i det uendelige, eller er det en øvre grense for hvor store de kan bli?
De nåværende kosmologiske teoriene setter ingen øvre grenser for hvor stort et svart hull kan bli. I prinsippet kan det vokse så lenge masse eller energi faller inn i det.
Derimot er det to praktiske begrensninger for størrelsen på de aller største svarte hullene. Det er de astronomene kaller for supermassive svarte hull (SMBH-er).
Supermassive svarte hull finnes for eksempel i kjernen av spiralgalakser og elliptiske galakser. De største svarte hullene har vokst nesten helt siden big bang. Det gjør at noen har blitt ti milliarder ganger så tunge som solen.
Stråling isolerer hullet
Ti milliarder solmasser er med andre ord det meste et svart hull har oppnådd med den alderen universet har nå.
Dessuten tyder nyere studier på at SMBH-er ikke vil vokse seg så mye større.
Grunnen er den strålingen som blir sendt ut når et svart hull suger opp materie fra omgivelsene.
Det utadrettede presset fra strålingen, det såkalte strålingstrykket, kan bli så kraftig at støv og gass blir blåst for langt vekk fra hullet til at det kan fanges inn.
Dermed har det svarte hullet krysset den såkalte Eddington-grensen: Mengden masse som blir blåst vekk, og mengden masse som blir sugd inn, utlikner hverandre, og det svarte hullet vokser ikke lenger.
Svart hull spiser melkeveien
Det største svarte hullet i Melkeveien befinner seg i galaksens sentrum, om lag 26 000 lysår fra solen. Hullet har fått navnet Sagittarius A* og veier omkring fire millioner ganger så mye som solen.
Melkeveiens svarte hull er med andre ord mye mindre enn de aller største SMBH-ene, som for eksempel finnes i sentrum av andre galakser.
Noen svarte hull er store fra fødselen
1 Kollaps danner hull
De eldste supermassive svarte hullene ble dannet da masse falt sammen like etter big bang. I dag dannes de når stjerner kolliderer, eller når sentrum av en galakse bryter sammen.
2 Hullene spiser seg større
De ekstreme kollapsene samler mellom 1000 og en millioner solmasser på et veldig lite område. Dermed blir hullene såkalt supermassive fra starten og kan svelge energi og masse fra omgivelsene sine.
3 Kjempehull når grensen
Supermassive svarte hull blir antagelig ikke så mye større enn om lag ti milliarder solmasser. Ved den størrelsen begynner de å avgi kraftig stråling som gjør at støv og gass blir presset vekk.