Astronomer fra Japan har oppdaget hele 83 veldig fjerne kvasarer som stammer fra universets ungdom.
En kvasar er hjertet i en svært lyssterk galakse som drives av et supertungt svart hull i midten. Det svarte hullet veier ofte mer enn en million ganger så mye som sola.
Når gass og støv i galaksen nærmer seg det svarte hullet, blir det sendt rundt i en tett virvel omkring hullet. Det skaper voldsom friksjonsmotstand, høye temperaturer og dermed også en stråling som er sterkere enn alle stjernene i hele galaksen.
De nyoppdagede kvasarene ble oppdaget med Subaru-teleskopet på Hawaii, og lyset fra de fjerneste av kvasarene har reist gjennom verdensrommet i over 13 milliarder år før det er nådd fram til oss.
Det innebærer at lyset ble sendt ut da universet var mindre enn 800 millioner år gammelt. Det har lenge vært en gåte for forskerne at kvasarer i det hele tatt kunne bli dannet på den korte tiden.
750 mill. år – så ungt var universet da den fjerneste av 83 nyoppdagede kvasarer sendte ut det lyset vi kan se i dag.
Ut fra sine nye oppdagelser har de japanske astronomene beregnet at det i universet i gjennomsnitt finnes én kvasar i et terningformet område som er en milliard lysår på hver side.
Kvasarer og sorte huller
Svart hull
Den sorte sirkelen i midten av spiralen er et svart hull.
Kvasar
Den lille, røde flekken ved spissen av pilen er en kvasar.
De tidlige kvasarene kan levere ny kunnskap om forholdene i universets barndom. Ifølge big bang-modellen skjedde det en såkalt reionisering da universet var noen hundre millioner år gammelt.
Den innebar at atomene som var dannet tidligere, igjen ble splittet opp i protoner og elektroner.
Fordi kvasarene er så gamle, vil det kanskje være mulig å se spor av reioniseringen i lyset fra dem, slik at forskerne kan avgjøre om teorien er riktig, og i så fall nøyaktig når reioniseringen skjedde.