Nyt billede af Oriontågen

Verdens største romteleskop fanger bilde fra gigantisk stjernefabrikk

Det ekstremt kraftige James Webb-teleskopet har gitt oss tilgang til detaljene i det innerste av Oriontåken. Og bildene er fantastiske.

Det ekstremt kraftige James Webb-teleskopet har gitt oss tilgang til detaljene i det innerste av Oriontåken. Og bildene er fantastiske.

NASA, ESA, CSA, Data reduction and analysis : PDRs4All ERS Team; graphical processing S. Fuenmayor

En glødende sky av støv og gass som er minst 24 lysår i diameter og hjemsted for hundrevis av nyfødte stjerner.

Men en avstand til jorden på bare 1350 lysår er Oriontåken den nærmeste store stjernetåken vi kjenner. Derfor er området også et av de viktigste laboratoriene når vi skal forstå hvordan nye stjerner dannes.

Men selv om vi har kjent til tåkens eksistens helt siden 1610, skjuler den fortsatt utallige hemmeligheter.

Og nå har verdens kraftigste romteleskop, James Webb-teleskopet, avslørt hjertet av stjernefabrikken, der den har fanget et bilde som astronomene omtaler som det skarpeste og mest detaljerte til nå.

James Webb-teleskopet, som har kostet 10 milliarder kroner, består blant annet av 18 gullspeil som fungerer som teleskopets øyne i verdensrommet. Med et samlet areal på 25 kvadratmeter er det mangekantede apparatet mye større enn forgjengeren, Hubble-telskopet, med et speilareal på 4,5 kvadratmeter.

Forskere fikk bakoversveis

Bildet er lagd ved hjelp av ulike filtre og tatt med James Webb-teleskopets infrarøde kameraer, som er i stand til å bryte gjennom den tette skyen av støv og gass der stjernene fødes.

Og det er en klar forbedring i forhold til tidligere bilder fra for eksempel Hubble-teleskopet, som bruker synlig lys og derfor ikke kan se de formasjonene og legemene som ligger rundt og bak Oriontåken.

Oriontågen set fra Hubble Teleskopet og James Webb-teleskopet

Et utsnitt av Oriontåkens indre sett fra både Hubble-teleskopet (venstre) og James Webb-teleskopet (til høyre). Det er tydelig at James Webb-teleskopets følsomme infrarøde kamera kan trenge gjennom det tykke støvlaget og se de svakere stjernene dypt inne i tåken.

© NASA, ESA, CSA, PDRs4All ERS Team; image processing Olivier Berné. Credit for the HST image: NASA/STScI/Rice Univ./C.O’Dell et al. – Program ID: PRC95-45a. Technical details: The HST image used WFPC2 mosaic.This composite image uses [OIII] (blue), ionized hydrogen (green), and [NII] (red).

«Vi fikk bakoversveis av disse bildene. Vi begynte dette prosjektet i 2017, så vi har ventet i mer enn fem år på å få disse dataene», sier Els Peeters, som er astrofysiker ved Western University i London og en av forskerne som står bak de nye bildene.

Skal gi oss mer kunnskap om vårt eget solsystem

Bildet viser et lite utsnitt av Oriontåkens indre, der vi ser en tykk, brun bjelke av gass og støv som strekker seg fra øvre venstre hjørne til nedre høyre hjørne.

Nyt billede af Oriontågen

Et lite utsnitt av Oriontåken fanget av James Webb-teleskopets infrarøde kameraer. Over 700 stjerner befinner seg i tåken, og flere kommer til.

© NASA, ESA, CSA, Data reduction and analysis : PDRs4All ERS Team; graphical processing S. Fuenmayor

I midten av bjelken ligger den tydeligste stjernen på bildet, nemlig θ2 Orionis A. Og selv om stjernen stråler krystallklart på det nye bildet, kan den bare ses med det blotte øye fra jorden i områder helt uten lysforurensning.

Den røde gløden rundt stjernen skyldes bitte små støvkorn som reflekterer stjernelyset.

Samtidig avslører bildet også stjerner så unge at de fortsatt er innhyllet i den skyen av gass og støv de er født av. Og forskerne håper å lære mer nettopp om stjernenes ulike livsstadier ved å analysere bildet enda mer.

Vårt eget solsystem antas nemlig å være født i et miljø som ser ut som Oriontåken. Og forskerne håper derfor også at de nye bildene fra James Webb-teleskopet kan hjelpe oss med å få enda mer kunnskap om akkurat hvordan solen og planetene rundt den ble dannet.