Om Rosettatåkens stjernehop
De har bare én tusendel av solas alder, men lyser 400 000 ganger sterkere.
Stjernene i Rosettåkens stjernehop, NGC 2244, gir fra seg så mye energi at de har brent hull i selve tåken.
For stjernehopen inneholder flere såkalte 0-stjerner, som er opp mot 60 ganger tyngre enn sola og har en enorm produksjon av stråling og stjernevind – en strøm av partikler med elektrisk ladning, først og fremst protoner og elektroner, som hele tiden sendes ut fra stjerner.
Det er disse stjernevindene som har gitt Rosettåken det store hullet i midten, mens strålingen får tåken til å lyse rødt.
Rosettåken ligger omkring 5000 lysår fra jorda, måler om lag 13 lysår i diameter og er 10 000 ganger tyngre enn sola.
Stjernehopen ble dannet for fire-fem mil. år siden i Rosettåkens gassky, og de enorme stjernene får et kort liv, fordi de raskt bruker opp brennstoffet sitt.
En mørk og klar vinternatt omkring årets lengste natt er perfekt til å oppsøke den forholdsvis unge stjernehopen – og med litt hell se selve Rosettåken.