Om Rosettatåkens stjernehop
De har bare én tusendel av solas alder, men lyser 400 000 ganger sterkere.
Stjernene i Rosettåkens stjernehop, NGC 2244, gir fra seg så mye energi at de har brent hull i selve tåken.
For stjernehopen inneholder flere såkalte 0-stjerner, som er opp mot 60 ganger tyngre enn sola og har en enorm produksjon av stråling og stjernevind – en strøm av partikler med elektrisk ladning, først og fremst protoner og elektroner, som hele tiden sendes ut fra stjerner.
Det er disse stjernevindene som har gitt Rosettåken det store hullet i midten, mens strålingen får tåken til å lyse rødt.
Rosettåken ligger omkring 5000 lysår fra jorda, måler om lag 13 lysår i diameter og er 10 000 ganger tyngre enn sola.
Stjernehopen ble dannet for fire-fem mil. år siden i Rosettåkens gassky, og de enorme stjernene får et kort liv, fordi de raskt bruker opp brennstoffet sitt.
En mørk og klar vinternatt omkring årets lengste natt er perfekt til å oppsøke den forholdsvis unge stjernehopen – og med litt hell se selve Rosettåken.
Guide til Rosettatåkens stjernehop
Stjernehopen befinner seg 30 grader i sørøstlig retning.
HVOR OG NÅR?
En mørk vinternatt, for eksempel 14. desember, er perfekt til å se stjernehopen NGC 2244 , som du klokken 23 finner i sørøstlig retning omkring 30 grader over horisonten.
SYNLIGHET?
Stjernehopen er synlig med det blotte øye, men du får et bedre bilde ved hjelp av en vanlig kikkert. Støtt eventuelt kikkerten mot et tre for å få et roligere bilde.
Vil du se selve Rosettåken, får du bruk for litt mer enn en kikkert. I stedet kan du sette et kamera på teleskopet og ta et bilde. Da vil den framstå som en rødlig sky på nattehimmelen.