Shutterstock

Supernovaer, stjernetåker og vannplaneter: Se hva som gjemmer seg i stjernebildet ditt

Løve? Vekt? Vannmann? Uansett stjernetegnet kan du se opp på nattehimmelen og finne mønstrene av stjerner som har inspirert tegnenes navn. Og i hvert stjernebilde gjemmer det seg kosmiske fenomener som fascinerer og forundrer astronomene. Finn fenomenene i alle tolv stjernebilder her.

I astrologien rommer stjernebilder nøkkelen til menneskers personlighet. I virkeligheten gjemmer de på astronomiske vidundere som forskere har oppdaget og undersøker med teleskoper for å avsløre universets hemmeligheter.

Under kan du utforske de tolv stjernebildene, finne ditt eget og se hvilke fenomener der forskerne særlig bruker krefter på å studere.

© Shutterstock

Væren: Kjempeplanet holder til i solsystem med fire stjerner

Om lag 146 lysår fra jorden, i stjernebildet Væren, finnes gasskjempen 30 Arietis Bb, som ble oppdaget i 2009. Planeten befinner seg i et særpreget solsystem med i alt fire stjerner. Ut fra størrelse og tyngdepåvirkning anslår forskere at på 30 Arietis Bb veier ti ganger mer enn solsystemets største planet, Jupiter.

© NASA, ESA, J. Hester & A. Loll/Arizona State University

Tyren: Supernova lyste opp for 1000 år siden

Allerede for 1000 år siden fikk kinesiske astronomer øye på en «stjerne» som var så sterk at den i en periode var synlig på himmelen om dagen. Faktisk var det en supernova kineserne så den gangen, og i dag er restene av eksplosjonen fortsatt synlige i form av den såkalte Krabbetåken, hvis et teleskop rettes mot stjernebildet Tyren.

© ERO Team/STScI/NASA

Tvillingene: Klovnetåke gjemmer på døende stjerne

Stjernetåken NGC 2392 er om lag 5000 lysår fra jorden og finnes i stjernebildet Tvillingene. Den kan se ut som et fargerikt ansikt og har derfor fått «Klovneansiktståken» som tilnavn. Tåken er i virkeligheten restene av en stjerne som i løpet av dødskampen har svulmet opp i størrelse. I utkanten finnes en rekke striper som kanskje er dannet ved sammenstøt mellom gasser.

© Bob Franke

Krepsen: Stjerneklynge lyser opp nattehimmelen

I stjernebildet Krepsen gjemmer det seg en klynge av stjerner som kalles Bikubeklyngen, som er synlig med blotte øye som en liten sky på nattehimmelen. Det er en av de stjerneklyngene som lyser sterkest. I romertiden fungerte Bikubeklyngen som et meteorologisk verktøy – naturfilosofen Plinius den eldre beskrev at hvis himmelen var klar, men Bikubeklyngen ikke var synlig, var det et tegn på kommende uvær.

© ESA/Hubble, M. Kornmesser

Løven: Forskere finner vann på jordlignende planet

I september 2019 gjorde forskere et sensasjonelt funn da de finstuderte planeten K2-18b, som finnes i et stjernesystem i stjernebildet Løven. De fant vann, og flytende vann er det avgjørende tegnet som alle astronomer leter etter i jakten på liv i verdensrommet. Det var første gang noen klarte å finne vann på en planet som har den rette størrelsen og den rette avstanden til sin stjerne – slik at det verken er for varmt eller for kaldt til at vannet kan være flytende.

© Hubble Heritage Team (STScI/AURA)/NASA

Jomfruen: Hattegalakse har samme masse som 800 milliarder soler

Med sin karakteristiske form har galaksen M104 fått tilnavnet Sombrerogalaksen etter den meksikanske hatten. Galaksen befinner seg i stjernebildet Jomfruen og er om lag 28 millioner lysår fra jorden. Astronomer har regnet ut at Sombrerogalaksen flytter seg vekk fra oss med en hastighet på omkring 1000 km/s. Utregningen er et av astronomiens mange beviser på at universet utvider seg.

© Digitized Sky Survey (DSS), STScI/AURA, Palomar/Caltech & UKSTU/AAO

Vekten: Hvor gammel er universets eldste stjerne?

Stjernen HD 140283, også kalt Metusalem, har fått forskerne til å klø seg i hodet siden år 2000. Her viste beregninger at den kunne være hele 16 milliarder år gammel, og det er eldre enn universet, som er anslått til 13,8 milliarder år. Senere har astronomer finstudert teleskopdata og står i dag med estimatet 14,27 milliarder år – pluss/minus 7–800 millioner år, noe som stemmer bedre overens med forskernes forventninger. Metusalem er synlig med teleskop i stjernebildet Vekten. Stjernen lyser blått fordi den beveger seg mot oss, og bevegelsen gjør bølgelengden i lyset kortere – omvendt blir stjernelys rødt når stjerner beveger seg vekk fra oss.

© Ivan Eder

Skorpionen: Kjempestjerne er synlig med det blotte øye

Stjernen Antares, en del av stjernebildet Skorpionen, er det 15. sterkest lysende himmellegemet, og derfor kan du også se den uten teleskophjelp. Antares er en såkalt rød superkjempe. Stjernen er 15 ganger så tung som solen, diameteren er hele 850 ganger større, og lyset fra Antares er 10.000 ganger sterkere enn det som kommer fra solen vår.

© UMass/D. Wang et al./STScI/NASA

Skytten: Enormt svart hull dominerer Melkeveiens sentrum

Stjernebildet Skytten inneholder det supertunge svarte hullet i midten av Melkeveien, Sagittarius A*. I 2018 kunne astronomer bekrefte Einsteins generelle relativitetsteori ved å observere stjerne S2, som går i bane rundt det svarte hullet. Stjernens lys var rødt, fordi bølgelengdene, som teorien forutsier, hadde blitt «strukket ut» på grunn av hullets ekstremt kraftige tyngdepåvirkning.

© ESO/Digitized Sky Survey 2/Davide De Martin

Steinbukken: Soltvilling er 8 milliarder år gammel

Stjernen ved navn HIP 102152 ligner solen mer enn noen annen kjent stjerne. Fordelingen av 21 grunnstoffer minner om fordelingen i solen, og temperaturen ved overflaten er omkring 5700 grader – akkurat som solen. HIP 102152 er fire milliarder år eldre enn solen, og derfor studerer astronomer den for å lære mer om hva som kommer til å skje med vår egen stjerne i framtiden. HIP 102152 er synlig på nattehimmelen ved hjelp av et lite teleskop.

© NASA/JPL-Caltech

Vannmannen: Stjernesystem kan ha liv

I stjernebildet Vannmannen fant astronomene i 2016 stjernesystemet Trappist-1. Funnet fikk forskere verden over til å sperre opp øynene fordi hele sju planeter som minner om jorden, kretser rundt i systemet. Særlig planeten Trappis-1e blir vurdert som et potensielt hjem for fremmede livsformer. Trappist-1 er ikke synlig med det blotte øye, men krever et stort teleskop.

© Hubble/NASA/ESA

Fiskene: Ekstrem energi i gåtefull galakse

I 2012 observerte astronomer en energiutladning som var ti ganger sterkere enn en supernova i galaksen NGC 660, som finnes i stjernebildet Fiskene. Forskerne mener at den ekstreme strålingen de målte, kan stamme fra en såkalt jet, som er partikler som «slynges» ut i verdensrommet som resultat av den enorme tyngdekraften fra et supertungt svart hull. Dessuten har midten av NGC 660 en utradisjonell form, og galaksen har «stjålet» et belte av stjerner og gass som nå går i bane rundt galaksens sentrum.