Gigantisk bokstav står frem på stjernehimmelen

STJERNEGUIDE: Midt i november vil en del av stjernehimmelen gå i svart. Det skjer fordi stjernetåkene B142 og B143 – også kalt Barnards E-tåke – blir synlige. Tåkene er så tette at lyset fra stjernene som ligger bak, ikke slipper igjennom, og det ser ut som en svart flekk på himmelen.

STJERNEGUIDE: Midt i november vil en del av stjernehimmelen gå i svart. Det skjer fordi stjernetåkene B142 og B143 – også kalt Barnards E-tåke – blir synlige. Tåkene er så tette at lyset fra stjernene som ligger bak, ikke slipper igjennom, og det ser ut som en svart flekk på himmelen.

Chris Cook/NASA

Om stjernetåkene

Midt i november kan du oppleve mørke stjernetåker, som er områder i verdensrommet som består av forholdsvis tett støv og gass. Disse tåkene sender ikke ut noe lys selv, og vi kan derfor bare observere dem fordi de blokkerer lyset fra stjernene som ligger bak.

I de mørke tåkene fødes det stjerner, og de inneholder derfor hydrogen, helium og andre molekylære forbindelser som stjerner består av. Typisk dannes de av restene etter en supernova- eller hypernovaeksplosjon.

Selv om områdene ser tomme ut, er de i virkeligheten de tetteste delene av gigantiske molekylære tåker, som består av tettpakkede støv- og gasspartikler.

Støvpartiklene er typisk under en mikrometer store, og i den størrelsen blokkerer noen partikler i tåken det synlige lyset.

Stjernetåkenes innhold bestemmer hvordan vi ser dem på jorda. Det finnes mange typer, men disse tre er blant de mest utbredte.

© Shutterstock/merete obaek

Hydrogensky

Sendes det ut et rødt skjær, skyldes det en overvekt av hydrogen i stjernetåken, der atomene sender ut stråling når de kjøles ned.

© Shutterstock/Merete Obaek

Støvsky

Denne skyen sender ikke ut noe lys selv, men ulike støv- og gasspartikler reflekterer lyset fra stjernene i området.

© Shutterstock/Merete Obaek

Tett støvsky

Noen stjernetåker er altfor tette til at lyset fra stjernene kan trenge gjennom. Disse framstår som svarte flekker på stjernehimmelen.

E-tåken befinner seg omkring 2000 lysår fra jorda og har fått navn etter den karakteristiske E-formen som de to tåkene til sammen utgjør.

Tåken er oppkalt etter den amerikanske astronomen Edward Emerson Barnard, som katalogiserte mange mørke stjernetåker omkring år 1900, blant annet B142 og B143, som man kan se om kvelden midt i november.

Guide til stjernetåkene

© Stellarium

HVOR OG NÅR?

Omkring nymåne midt i november vandrer stjernetåkene fra omkring 35 graders høyde sørvest og ned mot horisonten i vest (omkring stjernebilledet 'ørnen' - se siktekornet). Stjernetåkene ses best først på kvelden.

SYNLIGHET?

Hvis du befinner deg et passe mørkt sted, vil stjernetåkene være synlige med en vanlig kikkert. Det krever imidlertid at det er en helt stjerneklar himmel.

Barnards E-tåke er omtrent dobbelt så bred som månen på himmelen, så et teleobjektiv på en liten motormontering vil gjøre stjernetåkene synlige på fotografier.