Stjerner sender ut lys fordi de er varme på overflaten. Og stjernenes temperatur avspeiler seg i fargen.
På samme måte som jern går fra å være rødglødende til å være blålig eller hvitglødende når det varmes opp, vil de kaldeste stjernene være rødlige, mens de varmeste er blålige.
Måling av stjernetemperatur er en av de beste metodene til å innhente kunnskap om dem.
Ved å sammenligne temperaturen med den samlede energiutstrålingen – som blant annet forteller forskerne om stjernens størrelse – kan forskerne fortelle oss ganske mye om hva slags type det er og om den er ung eller gammel.
Når temperatur og energiutstråling tegnes inn i et diagram, vil de fleste stjernene legge seg på den såkalte hovedserien – disse stjernene er i gang med å fusjonere hydrogen til helium og er derfor fortsatt midt i livet.
En helt spesiell gruppe stjerner, de såkalte superkjempene, legger øverst i diagrammet. Disse stjernene har brukt opp hydrogenet i kjernen og vil ende som supernovaer.
De litt mindre røde kjempene vil til syvende og sist sende ut en planetarisk tåke og dø som hvite dverger.
Du kan ta temperaturen selv
Ved første øyekast ser de hvite ut, men når du ser bedre etter, ser du et bredt spektrum av farger blant stjernene.
- Y-aksen: Stjernenes energiutstråling i forhold til solen.
- X-aksen: Stjernenes overflatetemperatur (°C).
Guide til stjernehimmelen
SÅDAN GØR DU
HVOR OG NÅR?
I februar har du hele natten fritt utsyn til en rekke stjerner med ulike farger. Ved midnatt kan du for eksempel se de fargerike stjernene Theta Coronae Borealis og Arcturus.
Du finner de to stjernene 20–25 grader på himmelen mot øst. Theta Coronae Borealis har en temperatur på 15 000 grader og er blålig, mens Arcturus bare er på 4000 grader og derfor er rødlig.
SYNLIGHET
Ta en kikkert og sett den litt ut av fokus. De små, skarpe stjernene forvandler seg da til litt større, diffuse lysfleker, og du kan se fargene mye tydeligere.