Svermer av meteorer – eller stjerneskudd, som de også kalles – vender tilbake på nøyaktig det samme tidspunktet hvert år. I Quadrantidenes tilfelle er det rundt årsskiftet.
Svermene oppstår nemlig når jorden støter inn i samlinger av små partikler som år etter år befinner seg nøyaktig det samme stedet i jordens bane. Partiklene, som består av stein eller is, er rester fra asteroider eller kometer som en gang har passert.
Meteorer brenner opp i atmosfæren
Asteroider, kometer og meteorer – de tre begrepene blir ofte forvekslet, men de dekker helt ulike fenomener.
For mange meteorsvermer vet forskerne hvilket objekt som har etterlatt partiklene, men i Qadrantidenes tilfelle er det fortsatt ikke oppklart en gang for alle.
Forskernes tror imidlertid det er asteroiden 2003 EH1, som antagelig er en såkalt død komet. Den har tidligere inneholdt is som kunne danne en lang hale av gass, men den isen har nå fordampet. 2003 EH1 var kanskje en gang en del av en større komet som for mange tusen år siden kom tett på Jupiter og ble slynget inn i det indre av solsystemet. Etter hvert brøt den store kometen opp i flere biter. 2003 EH1s bane krysset i en periode jordens bane og etterlot her det materialet som nå gir oss Quadrantidene.
Guide til Quadrantidene
Stjerneskuddene ser ut til å stamme fra et punkt i østlig retning klokken 6.
Hvor og når?
4. januar klokken 6 bør du finne et sted med et minimum av kunstig lys. Når månen har gått ned, blir himmelen mørkere, og du vil ha en god sjanse for å se stjerneskuddene.
Meteorene kan opptre overalt på himmelen, men ser ut til å stamme fra et punkt i østlig retning, om lag to tredjedeler oppe på himmelen, litt utenfor vognstangen fra Karlsvognen.
Under optimale forhold kan du se mer enn 100 stjerneskudd i timen. Hvis du vil ta bilder av dem, så bruk en bred bildevinkel og en lang lukkertid på for eksempel 30 sekunder.