stjernehimmel

Stjernekikker: Slik skiller du satellitter fra stjerneskudd

Nattehimmelen byr på endeløse muligheter for oppdagelse og opplevelse. Men det kan være vanskelig å vite akkurat hva man ser på – eller etter. Her er en guide til ulike himmellegemer på stjernehimmelen.

Nattehimmelen byr på endeløse muligheter for oppdagelse og opplevelse. Men det kan være vanskelig å vite akkurat hva man ser på – eller etter. Her er en guide til ulike himmellegemer på stjernehimmelen.

Ingenting har stimulert den menneskelige fantasien så grundig som nattehimmelen. For stjernene har alltid vært der – til å vise vei, inspirere til store tanker eller imponere oss med uendelig, vakkert lys.

Hvis du, som alle andre mennesker gjennom historien, fascineres av himmellegemene på en skyfri kveld, men ikke er helt sikker på hva er hva, så får du her en begynnerguide til stjernekikking.

En kikkert er nødvendig for å se enkelte av himmelobjektene, men mesteparten er synlig med det blotte øye. Her er det noen lette spørsmål du kan stille deg for å identifisere de ulike tingene du kan se på stjernehimmelen.

Beveger det seg?

Hvis objektet beveger seg langsomt og med samme hastighet, har du høyst sannsynlig ikke oppdaget en ny komet eller meteor.

Tvert imot har du nok fått øye på et fly (spesielt hvis det blinker grønt og rødt) eller en satellitt (hvis det beveger seg i en rett, jevn linje over nattehimmelen).

Hvis objektet derimot viser seg som et plutselig glimt med en lysende hale, har du fått øye på et stjerneskudd – og må, alt etter tilbøyelighet til overtro, hviske et ønske til kosmos i ditt stille sinn.

Stjerneskudd er faktisk ikke stjerner, men derimot meteoritter i bane rundt solen som blir sugd inn i jordens gravitasjonsfelt. De akselererer til enorme hastigheter når de krysser inn i atmosfæren vår, og derfor brenner de opp i et lite lysglimt.

Hvis meteoritten er stor nok, brenner den lenger på nattehimmelen og kalles derfor en ildkule.

Overlever en del av meteoritten turen ned gjennom atmosfæren og treffer bakken, kalles det en meteoritt.

Stjerneskudd fra lyridene

Stjerneskuddene har lysende haler som kan bli hengende i flere sekunder.

© Shutterstock

Er det for en lysende prikk?

Hvis lyset er en ubevegelig liten prikk, som et nålehull av lys i nattehimmelen, er det med 99 prosents sikkerhet en stjerne.

Nesten alle himmellegemene vi kan se med det blotte øye, er stjerner – maken til solen, men minst 100.000 ganger lenger unna og i ulike størrelser.

Hvis nattehimmelen er klar og synet skarpt, kan du også være heldig nok til å se planeter. Fem av våre sju naboplaneter – Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn – er synlige med det blotte øye, men sjelden mer enn tre av gangen.

Stjerner glimter svakt (fordi lyset fra dem reiser ufattelig langt gjennom verdensrommet), blinker ikke planeter i det hele tatt, og det er tommelfingerregelen til å skille mellom dem.

Gjennom en kikkert er fem måner synlige, I tillegg til vår egen måne. De fire andre går i bane rundt Jupiter som ifølge vitenskapen faktisk har 79 måner.

I teorien burde asteroiden Vesta også være synlig med det blotte øye, men å finne den krever kjennskap til banen – og en ualminnelig klar nattehimmel. Asteroider er objekter som går i bane rundt solen, som regel et sted mellom Mars og Jupiter.

© Stellarium

Er det en flekk eller sky av lys?

Hvis du får øye på et lys på stjernehimmelen som ligner en sky, tåke eller flekk av lys, står du kanskje foran et sjeldent syn.

Hvis flekken har en hale av lys, er det sannsynligvis en komet. Alle kometer har imidlertid ikke en hale, de fleste ligner bare slørete skyer av lys blant stjernene.

Kometer går, akkurat som planeter og asteroider, i bane rundt solen, men banene er mer uregelmessige, noe som en gang imellom bringer dem tett på solen. Når det skjer, kan vi se dem.

Halen skyldes at solen varmer opp kometens gass- og støvpartikler, som blir frigitt i prosessen.

Halley's Komet

Halleys komet passerte jorden i 1986 og vender først tilbake i 2061.

© Shutterstock

Hvis objektet ligner en tåke av stjernelys, er det kanskje en stjerneklynge.

Som navnet antyder, er det en samling av flere stjerner som ligger forholdsvis tett på hverandre.

Med det blotte øye er den åpne klyngen De Syv Søstre (eller Pleiadene) synlig, og det gjelder også den kuleformede Omega Centauri – men bare på den sørlige halvkule.

Det er to former for stjerneklynger:

  • Åpne
  • Kuleformede

I en åpen stjerneklynge ligger ikke stjernene så tett på hverandre. Til gjengjeld er en åpen klynge nærmere oss og solen, og derfor kan en kikkert eller et teleskop avsløre de enkelte stjerne i klyngen.

Det er ikke tilfellet i den kuleformede varianten.

Hvis himmellegemet ligner en tåke av lys, kan det være en nebula.

De store skyene av gass er som regel tusenvis av lysår fra jorden, men enkelte er synlige med det blotte øye. Den mest kjente – og letteste å finne – er Oriontåken.

Fra nebulaenes gasståker oppstår nye stjerner slik solsystemet vårt gjorde for omkring 4,5 milliarder år siden.

Oriontågen

Oriontågen

© Ivan Bok / Wikimedia Commons

Hvis lyset ligner en tåkete stjerne, er det kanskje en galakse.

Den mest berømte naboen til Melkeveien er Andromedagalaksen, som lyser opp på himmelen minst en gang hver natt. For å finne den kan du lete etter en lysflekk på størrelse med en fullmåne.

Du kan også bli i vår egen galakse og se lenger inn i Melkeveien. På klare netter lyser stjernene nærmere galaksen vår opp sentrum, det ser ut som et løst teppe av melkehvitt lys.