Stjernehimmelen nå

Synlige stjernebilder i oktober 2023

Jordens rotasjon om egen akse og reisen rundt solen betyr at nattehimmelens stjerner og stjernebilder hele tiden flytter seg. Derfor er det flere stjernebilder som vi bare kan se på bestemte tider av året.

Her er en oversikt over de stjernebildene du kan se på stjernehimmelen i oktober.

Stjernebilder i nordlig retning ved midnatt

• Dragen (Draco)
• Kefeus
• Kassiopeia
• Store bjørn (Ursa Major)
• Gaupen (Lynx)
• Lille bjørn (Ursa Minor)

Stjernebilder i østlig retning ved midnatt

• Sjiraffen (Camelopardalis)
• Kusken (Auriga)
• Perseus
• Tyren (Taurus)
• Væren (Aries)
• Orion

Stjernebilder i sørlig retning ved midnatt

• Andromeda
• Pegasus
• Fiskene (Pisces)
• Hvalen (Cetus)
• Vannmannen (Aquarius)

Stjernebilder i vestlig retning ved midnatt

• Firfislen (Lacerta)
• Svanen (Cygnus)
• Lyren (Lyra)
• Herkules

Synlige planeter i oktober 2023

I oktober er det mulighet for å se noen av planetene i solsystemet vårt. Det krever imidlertid at du vender blikket mot stjernehimmelen på bestemte tidspunkt.

Merkur i oktober

Merkur ses på morgenhimmelen, der den står opp om lag halvannen time før soloppgang de første dagene i oktober.

Venus i oktober

Venus er synlig i øst fra rundt klokken 03 til morgengry.

Mars i oktober

Mars er ikke synlig i oktober.

Jupiter i oktober

Jupiter lyser klart og kan ses hele natten. Den dukker opp mot øst rundt solnedgang før den beveger seg sørover og senere vestover i løpet av natten.

Saturn i oktober

Saturn dukker opp i sørøst når mørket har falt på, og beveger seg så mot sørvest helt til den forsvinner bak horisonten etter midnatt.

Uranus i oktober

Uranus er synlig mot nordøst eller øst etter mørkets frambrudd og kommer fram til sitt høyeste punkt på himmelen rundt klokken 03 i sørlig retning.

Neptun i oktober

Neptun ses best etter midnatt 25–30 grader over den sørlige horisonten.

Andre himmellegemer i oktober

Nymåne inntreffer 14. oktober, og fullmånen 28. oktober. Meteorregnet Orionidene når toppen 21.-22. oktober. En delvis måneformørkelse finner sted 28. oktober på slutten av kvelden.

Spesielle fenomener på stjernehimmelen i oktober 2023

Stjernehimmelen i oktober 2023 byr ikke bare på stjernebilder og planeter.

Få guiden til de spesielle fenomenene på stjernehimmelen her.

Se Melkeveiens vakre nabo

Akkurat nå har du mulighet til å se Melkeveiens nærmeste nabo, Andromedagalaksen.

Den ligger 24 trillioner kilometer – eller 2,54 millioner lysår – fra jorda og er det fjerneste himmellegemet du under normale forhold kan se med det blotte øy.

Med en billion stjerner er Andromeda ikke bare dobbelt så stor som vår galakse, Melkeveien, men også den største galaksen i Den lokale gruppen – den galaksehopen Melkeveien tilhører.

Melkeveien og Andromeda ligner på hverandre: Begge er såkalte spiralgalakser og dessuten er omgitt av en lysende ring – en halo – av kuleformede stjernehoper som i både utseende og struktur er ganske like.

Andromeda har lenge forundret forskerne, for den oppfører seg ikke som den burde: Galaksen roterer for raskt, og inne fra kjernen strømmer det energi som kan stamme fra mørk materie.

Slik gjør du:

• Hvor og når: Andromeda kan ses hele oktober. Midt i måneden kl. 22 står den ca. 60 grader over horisonten mot øst-sydøst – mellom Kassiopeias karakteristiske W og den store firkanten i Pegasus.
• Hvordan: Uten teleskop kan du bare se galaksens sentrale kjerne, som består av millioner av tett forbundne stjerner. Den fulle utstrekningen blir først synlig med et stort teleskop.
• Vil du ta bilder av Andromeda, kan du montere et kamera med teleobjektiv på teleskopet. Det må ha kamerafatning og en motor som følger bevegelsen til stjernehimmelen.

Les mer om Andromeda her.

Krigerens belte står klart på himmelen

Akkurat nå lyser tre unge stjernesystemer kraftig på himmelen, nemlig Alnitak, Alnilam og Mintaka, som til sammen utgjør stjernebildet Orions belte. Nesten alle de ni stjernene er blå – og derfor forholdsvis unge.

Jo yngre en stjerne er, jo varmere brenner den, noe som gir et mer blålig skjær. Antagelig er alle stjernene dannet for bare fire til ti millioner år siden.

Alle stjernene i Orions belte er antagelig skapt i stjernetåken Oriontåken, som befinner seg et stykke lenger sør på himmelen. Rundt stjernesystemet Alnitak finnes også en annen stjernetåke, som kalles Flammetåken.

Orions belte ligger et sted mellom 700 og 1300 lysår fra jorden – bare én hundredel av Melkeveiens diameter – noe som astronomisk sett er rett i nabo-laget. Stjernebildet lyser derfor så kraftig på nattehimmelen at du godt kan se det med det blotte øye.

Slik gjør du:

• Hvor og når: Orions belte kan ses hele måneden. Det dukker opp lavt mot øst ved midnatt og er synlig resten av natten. Midt i måneden klokken 5.00 står det 30 grader over horisonten i sør.
• Hvordan: Du kan fint se Orions belte med det blotte øye, siden objektene står lysende klart midt i det enorme stjernebildet. Særlig Mintaka skinner klart på nattehimmelen.
• Med en kikkert vil stjernene stå mye klarere fram på himmelen, og du vil lettere kunne se detaljene rundt omkring beltet, blant annet stjernetåken omkring Alnitak.

Les mer om Orions belte her.

Eldgamle stjerner dukker opp på nattehimmelen

M13 er en kuleformet samling av 300 000 stjerner, som ble dannet for intet mindre enn 11,65 milliarder år siden – bare to milliarder år etter big bang.

Den gangen var galaksen vår fortsatt ung og hadde fortsatt ikke fått sin flate spiralform.

Melkeveien inneholder minst 150 kulehoper, og de aller fleste er over ti milliarder år gamle – noen ble faktisk dannet før selve galaksen.

De gamle stjernehopene befinner seg i utkanten av Melkeveien – omkring 25 000 lysår fra sentrum.

M13 er den tydeligste på nattehimmelen. Med litt flaks kan du se den med det blotte øye – eller så er det bare å bruke en kikkert.

Slik gjør du:

• Hvor og når: M13 befinner seg mellom de to stjernene til høyre i firkanten til stjernebilledet Herkules. Den er best synlig midt i måneden, da den klokken 23 står 20 grader over horisonten mot nordvest.
• Med en kikkert ser du kulehopen som en litt diffus, tett samling av fjerne stjerner. Vil du se helt inn i den tette stjernehopen, trenger du et teleskop.
• Du ser flest detaljer i hopen hvis du bruker et teleskop med stor åpning og brennvidde. Start med et okular med en mindre forstørrelse, og øk langsomt forstørrelsen.

Les mer her om kulehopen M13 her.

Komet byr på fargerikt meteorregn

Halleys komet er en av de få kometene det er enkelt å se med det blotte øye. Derfor trakk den også overskrifter i 1986 da den passerte jorden og ble synlig på stjernehimmelen.

Dessverre kommer Halleys komet først tilbake igjen 28. juli 2061, men du har likevel muligheter for å se litt av den i høst.

Akkurat som andre kometer har Halleys komet etterlatt et spor av støv og is, og dette sporet krysser jordens bane rundt solen slik at vi hver oktober kan oppleve det vakre meteorregnet Orionidene.

Orionidene kan gi opp mot 20 stjerneskudd i timen, og får navnet etter stjernebildet Orion siden meteorsvermen ser ut til å komme herfra.

Slik gjør du:

• Når: Du får den beste opplevelsen hvis du velger å gå ut mellom klokken 03.00 og 06.00 natten mellom den 21. og 22. oktober. Da er mengden stjerneskudd stor samtidig med at himmelen er mørk.
• Hvor: Mellom klokken 03.00 og 06.00 ser meteorene ut til å stamme fra fra sørøst, men de kan oppleves på hele himmelen.
• Fotografering: Hvis du vil ta bilder av Orionidene, trenger du et stativ og et bredt vidvinkelobjektiv. Still inn en intervalltimer slik at kameraet tar bilder med jevne mellomrom.

Les mer om Orioniderne her.

En skygge glir over fullmånen

Måneformørkelser finner sted et par ganger i året når solen, jorden og månen står på linje slik at jorden skygger for månen.

Tidligere i år hadde vi en såkalt penumbral måneformørkelse, der månen ble truffet av den ytterste delen av jordens skygge. Begivenheten var vanskelig å se med det blotte øye fordi den ytre skyggen er ganske svak – men det er ikke tilfellet med formørkelsen i kveld.

Rundt klokken halv ti norsk tid treffer den innerste, mørke delen av jordens skygge månen slik at en tydelig bit av den gråhvite skiven forsvinner. Fenomenet varer nesten en time og tyve minutter, så månen er hel igjen litt før klokken elleve.

Skyggen glir imidlertid aldri langt inn over månen, så formørkelsen blir aldri total. En total formørkelse, der hele månen forsvinner i mørket, får vi først se i vår del av verden i september 2025.

Slik gjør du:

• Når: 28. oktober klokken 20 glir månen inn i den ytre delen av jordens skygge, men endringen er vanskelig å se med det blotte øye. Først klokken 21.35 treffer den mørke, indre delen av skyggen.
• Hvor: Du finner månen 30 grader over horisonten mot sørøst klokken 21.35. Formørkelsen når toppen klokken 22.14, da en bit av skivens nederste kant er borte. Den mørke skyggen er borte igjen klokken 22.52.
• Vil du fotografere opptrinnet, kan du bruke høy oppløsning og skarpt fokus. Bruk stativ, og prøv for eksempel med et blendertall på f/16, ISO 100 og en lukkertid på 1/100 sekund.
• Les mer om formørkelsen her.