Ørnetåken

Stjernehimmelen nå

Asteroider, fjerne planeter og fargerike stjernetåker. Se de mest spektakulære fenomenene på stjernehimmelen akkurat nå med Illustrert Vitenskaps guide.

Asteroider, fjerne planeter og fargerike stjernetåker. Se de mest spektakulære fenomenene på stjernehimmelen akkurat nå med Illustrert Vitenskaps guide.

Shutterstock

Dette kan du se på stjernehimmelen nå

På en klar natt kan du se omkring 5000 stjerner med det blotte øye. Uten noe som helst utstyr vil du også kunne se de fleste planetene i solsystemet.

Du kan se lavasletter og meteorkrater på månen. Og kjernen av Andromeda-galaksen – 2,5 millioner lysår unna.

Med en vanlig kikkert stiger antallet stjerner til 100 000, og du vil også kunne se fjerne stjernetåker, asteroider og måner i bane rundt andre planeter.

Illustrert Vitenskap gir deg guiden til stjernehimmelen akkurat nå og viser vei til alt sammen så du vet når du skal se.

Synlige stjernebilder i november 2022

Jordens rotasjon om egen akse og reisen rundt solen betyr at nattehimmelens stjerner og stjernebilder hele tiden flytter seg. Derfor er det flere stjernebilder som vi bare kan se på bestemte tider av året.

Her er en oversikt over de stjernebildene du kan se på stjernehimmelen i november.

Stjernebilder i nordlig retning ved midnatt

  • Sjiraffen (Camelopardalis)
  • Kefeus
  • Dragen (Draco)
  • Lille bjørn (Ursa Minor)
  • Store bjørn (Ursa Major)

Stjernebilder i østlig retning ved midnatt

  • Kusken (Auriga)
  • Gaupen (Lynx)
  • Krepsen (Cancer)
  • Tvillingene (Gemini)
  • Enhjørningen (Monoceros)

Stjernebilder i sørlig retning ved midnatt

  • Perseus
  • Tyren (Taurus)
  • Orion
  • Væren (Aries)
  • Hvalfisken (Cetus)
  • Floden (Eridanus)

Stjernebilder i vestlig retning ved midnatt

  • Andromeda
  • Pegasus
  • Kassiopeia
  • Fiskene (Pisces)
  • Svanen (Cygnus)
  • Firfislen (Lacerta)
Stjernebilder i november

Her er alle de stjernebildene du kan se på stjernehimmelen i november. Kartet viser midnatt midt i november.

© Stellarium

Synlige planeter i november 2022

I november måned er det mulighet for å se noen av planetene i solsystemet vårt. Det krever imidlertid at du vender blikket mot stjernehimmelen på bestemte tidspunkt.

Merkur i november

Merkur er ikke synlig i november.

Venus i november

Venus er ikke synlig i november.

Mars i november

Mars er synlig hele natten i sørøstlig retning. Den røde planeten står tett på månen 11. november.

Jupiter i november

Jupiter kan ses om kvelden og fram til midt på natten i sørlig eller sørvestlig retning. 4. november står planeten tett på månen.

Saturn i november

Saturn er synlig om kvelden i sørlig retning. Både 1. og 29. november står planeten tett på månen.

Uranus i november

Uranus er synlig hele natten i sørlig retning. Planeten lyser spesielt kraftig 9. november, når den siden som vender mot jorden, er fullt opplyst av solen.

Neptun i november

Neptun kan ses om kvelden og fram til midt på natten i sørlig eller sørvestlig retning. Planeten lyser ganske svakt.

Andre himmellegemer i november

Fullmåne inntreffer 8. november, og nymåne 23. november.

Spesielle fenomener på stjernehimmelen i november 2022

Få guiden til de spesielle fenomenene på stjernehimmelen her.

Orions tikkende bombe lyser opp i vintermørket

  • Når: Først i måneden klokken 23 kan du se Betelgeuse om lag 20 grader over den øst-sørøstlige horisonten. I løpet av måneden beveger stjernen seg 10–15 grader oppover og mot sørøst.
  • Hvor: Se mot horisonten i sørøst og finn de seks stjernene i stjernebildet Orion. Kjempen Betelgeuse er stjernen øverst til venstre, og den utgjør dermed den ene skulderen i Orion.
Supernova sett fra rommet
© Shutterstock

Vinterhalvårets mørke netter gir gode muligheter for å nyte synet av en av himmelens klareste stjerner, Alfa Orionis, også kjent som Betelgeuse.

Stjernen er en såkalt rød superkjempe, og akkurat som andre røde kjemper har Betelgeuse brukt opp hydrogenet i kjernen og vil derfor snart brenne ut. Når det skjer, eksploderer stjernen i en supernovaeksplosjon og blir synlig om dagen.

Faktisk har Betelgeuse allerede begynt å skrumpe, raskt. På bare 15 år, fra 1993 til 2008, krympet superkjempens radius med 15 prosent, og den fortsetter å skrumpe fram mot den endelige eksplosjonen som vil forvandle Betelgeuse til enten et svart hull eller en nøytronstjerne.

Den lave drivstoffbeholdningen betyr dessuten at Betelgeuse er kaldere enn andre stjerner og derfor over tid har endret farge fra hvitglødende til rød.

Størrelsen er en usikkerhet

Astronomene har problemer med å avgjøre nøyaktig hvor stor Betelgeuse er, dels fordi den pulserer, dels fordi den ikke har noen planeter.

De siste estimatene sier at stjernen antagelig er mellom 16,5 og 19 ganger tyngre enn solen.

Lette skyer kan gi fullmånen en gigantisk fargerik halo

Akkurat nå har du gode sjanser for å oppleve månen omkranset at en gigantisk, fargerik, strålende ring. Vi gir deg guiden til å se opp på det helt riktige tidspunktet.

  • Når: Månehalo oppstår særlig når månen lyser kraftig, for eksempel ved fullmåne 8. november. Da står månen opp i østlig retning ved solnedgang før den beveger seg oppover på himmelen og mot sør.
  • Hvor: Haloer forekommer særlig når det er høytliggende slørskyer, også kalt cirrus-skyer, ofte i 6–10 kilometers høyde. Det er ofte i forbindelse med at frontsystemer nærmer seg.
  • Synlighet: Haloer kan også oppstå rundt solen. Hvis du om dagen ser slørskyer, så se i områdene rundt solen, men ikke rett mot solen – det er ikke bra for øynene.
Fullmåne halo

En månehalo er en kjempestor ring av lys. Haloer virker også rundt solen, men månehaloer er mer spektakulære fordi man kan se direkte mot månen og se haloens imponerende størrelse i forhold til det relativt lille objektet som leverer lyset.

Haloens diameter er 44 grader, mens månens er bare en halv grad. Haloer opptrer spesielt rundt den lyssterke fullmånen og kan anta mange ulike former.

En typisk halo dannes når lyset fra solen eller månen passerer iskrystaller i lette slørskyer. Krystallene virker som små prismer eller speil som sender en del av lyset videre i en bestemt vinkel.

Månehaloer virker relativt ofte – om lag 100 ganger i året – og kan oppstå hele året. I sjeldne tilfeller oppstår en ekstra halo som kan være større eller mindre enn den vanlige.

Fjern isplanet står fram på himmelen

  • Når: Natten etter 9. november er Uranus fullt opplyst av solen sett fra jorden, og planeten lyser derfor relativt kraftig.
  • Hvor: Ved midnatt finner du den om lag 50 grader over den sørlige horisonten.
  • Synlighet: Under mørke forhold kan du skimte Uranus med det blotte øye. Med en kikkert kan du se planetens blågrønne farge. Ringene er dessverre ikke synlige – selv med et godt amatørteleskop.

Du kan lett fotografere Uranus gjennom et teleskop. Rundt midnatt står planeten høyest på himmelen, noe som gir de beste forholdene for å observere eller fotografere.

Nærbilde av Uranus
© LAWRENCE SROMOVSKY, UNIVERSITY OF WISCONSIN-MADISON/W.W. KECK OBSERVATORY

2,8 milliarder kilometer unna – og du kan se den med det blotte øye.

Uranus er den sjuende og nest ytterste planeten i solsystemet. Den er en såkalt iskjempe med en diameter på om lag 50 000 kilometer – fire ganger større enn jorden.

Akkurat som Saturn har Uranus ringer, men de består av mørke partikler som er vanskelige å få øye på. Det er i alt ni ringer – den tykkeste er 100 kilometer bred, mens de andre bare er noen få kilometer tykke. I ringsystemet finnes det også to små måner på henholdsvis 20 og 30 kilometer i diameter.

Uranus er veltet over på siden. Rotasjonsaksen er ikke parallell med solens rotasjonsakse, som for de andre planetene.

Aksen til Uranus heller hele 98 grader i forhold til solens akse. Det skyldes antagelig at planeten var utsatt for en rekke store kollisjoner tidlig i solsystemets historie.

Stjernehimmelens raskeste meteorer kommer i november

  • Når: Leonidene når toppen natten mellom den 17. og 18. november, og du kan se flest i de tidlige morgentimene, for eksempel mellom klokken 2 og 3. Det beste er å finne et sted med lite lysforurensning.
  • Hvor: Meteorene kan opptre overalt på himmelen, men ser ut til å komme fra et punkt 20–30 grader oppe mot øst. Hele den østlige halvparten av himmelen vil være lovende.
Meteorregn i november
© Shutterstock

I den siste halvparten av november hvert år treffer meteorregnet Leonidenes jordens atmosfære med omkring 70 kilometer i sekundet.

Det er 200 ganger raskere enn en riflekule, og dermed er Leonidene de raskeste meteorene som regelmessig treffer jorden.

De små ildkulene lyser sterkere enn noe annet på nattehimmelen med unntak av månen. Lyset oppstår når meteorene varmer opp luften rundt seg, og avhengig av sammensetningen av gasser i luften kan lyset ha grønne eller blålige farger.

Leonidene er rester fra kometen 55P/Tempel-Tuttle, som besøker det indre solsystemet – og dermed jordens nabolag – hvert 33. år. Neste gang er i 2031, så da vil Leonidene antagelig levere et ekstra kraftig meteorregn.