På den nordlige halvkulen varsler januar kulde og ikke minst mørke. Måneden er derfor perfekt til å se mot stjernehimmelen, som i 2021 byr på et vell av vakre astronomiske opplevelser.
Bruk vår guide til stjernehimmelen i januar og kom godt igjennom årets første måned.
Meteorregn januar 2021
Bootidene bader stjernehimmelen i lysglimt
I januar 2021 kan du oppleve meteorregnet Bootidene, som stammer fra asteroiden 2003 EH1.
Bootidene topper over en veldig kort periode (helt ned på seks timer), og derfor kan sjansen for å se meteorregnet også raskt bli forpurret av et tungt skydekke.
Hvis været oppfører seg bra, kan bootidene imidlertid være en av årets største opplevelser på stjernehimmelen, siden meteorregnet kan kaste opp mot 120 stjerneskudd av seg i timen.
- Periode: 27. desember 2021-10. januar 2022
- Maksimum: 2.-3. januar
- Antall stjerneskudd: 110 stjerneskudd i timen
- Hvor: Ved stjernebildet Bjørnevokteren. Bjørnevokteren kan finnes ved å følge Karlsvognens «håndtak» i en rett linje mot stjernen Arcturus. Arcturus er den fjerde mest lysende stjernen på hele nattehimmelen, og den markerer bunnen av stjernebildet.
Elsker du stjerneskudd? Så bruk vår stjerneskuddkalender til å holde deg oppdatert på årets meteorsvermer.
Bootidene kan bli en av de vakreste meteorsvermene gjennom året.
Synlige planeter januar 2021
Merkur titter fram fra skjulestedet sitt
Merkur er solsystemets minste planet, og samtidig er ingen andre planeter like tett på solen.
De to faktorene gjør planeten utrolig vanskelig å observere.
Merkur befinner seg ofte bak solen, slik at den ikke er synlig fra jorden. Når den er foran solen, forsvinner den i stjernens kraftige lys.
Det beste tidspunktet å observere Merkur på er derfor når den befinner seg lengst vekk fra solen sett fra jordens perspektiv.
Fenomenet blir kalt for maksimalt elongasjon, og planeten vil være synlig enten like før soloppgang eller like etter solnedgang, avhengig av hvilken side av solen den befinner seg på.
Hvor og når: Du kan se Merkur i skumringen like etter solnedgang i den siste uken av januar. Etter om lag en time forsvinner den bak horisonten. Merkur er så langt vekk fra solen, sett fra jorden, som den kan komme. Den er likevel tett på og vil derfor dukke opp sammen samme sted som solen – lavt over horisonten i vestlig retning.
Synlighet: Merkur lyser veldig klart – selv gjennom skumringslyset. Gjennom en kikkert kan du se at planeten har faser, akkurat som månen. Fasen vil nå være halv – altså ser du halvparten av Merkurs dagside og halvparten av nattsiden.
Når Merkur er lengst fra solen sett fra jorden, er planeten mest synlig.
Merkur bruker 88 dager på å gjennomføre en tur rundt solen. Det innebærer at det er muligheter for å oppleve planeten stå i elongasjon flere ganger årlig.
Merkur og Venus er de eneste planetene som observeres best under elongasjoner. Det skyldes at de er nærmere solen enn jorden er.
Synlige stjernebilder januar 2021
Jordens rotasjon om egen akse og reisen rundt solen innebærer at de fleste stjernene og derfor stjernebilder beveger seg. Og derfor er det flere stjernebilder som vi bare kan se på bestemte tider av året.
Stjernehimmelen i januar byr for eksempel på:
- Orion – Den letteste måten å finne stjernebildet på er å lokalisere de tre lysende stjernene i Orions belte. Du finner stjernebildet i sørøst.
- Tyren – Du kan finne Tyren ved å lokalisere Orions belte i stjernebildet Orion. Hvis du trekker en strek fra beltet mot høyre, vil du treffe stjernebildet Tyren.
- Haren – Stjernebildet finner du like under de stjernene som utgjør Orions føtter.
Orion kan man se på stjernehimmelen i januar. Du kan finne stjernebildet ved å lokalisere de tre stjernene i Orions belte.
Av de 88 offisielle stjernebildene er det også et par stykker du kan se rundt året.
Det skyldes at stjernene i disse stjernebildene er såkalte sirkumpolare stjerner, noe som betyr at de enten er tett på det nordlige eller det sørlige sentret for himmellegemenes bevegelse.
De stjernebildene du kan se på stjernehimmelen i januar og resten av året, er:
- Kassiopeia – Stjernebildet er lett å finne ettersom det ligner bokstaven «W».
- Cepheus – Stjernebildet ligger ved siden av Kassiopeia og er tett på nordstjernen Polaris.
- Lille Bjørn – Lille Bjørn inneholder nordstjernen Polaris og ligner på Karlsvognen – bare med et «håndtak» som går opp i stedet for ned.
- Store Bjørn – Karlsvognen er en del av Store Bjørn, så hvis du finner det gjenkjennelige stjernemønsteret, har du funnet stjernebildet.
- Dragen – Stjernebildet ligger ved siden av Cepheus og under Lille Bjørn.
Spesielle fenomener januar 2021
Oriontåken er synlig med det blotte øye
Den gigantiske, glødende støvskyen som har en diameter på 24 lysår, er fødested for nye stjerner, og i nettene omkring nymåne i januar har du muligheter for å oppleve det storslåtte synet med det blotte øye.
Over 700 unge stjerner holder til i Oriontåken, og flere kommer til hele tiden.
Oriontåken befinner seg i stjernebildet Orion, som består av en rekke klare stjerner. Med en avstand fra jorden på om lag 1344 lysår er Oriontåken den stjernetåken som er tettest på oss.
Derfor har den også vært gjenstand for en del forskning. Forskerne har blant annet funnet stjerner i tåken som har en sky av støv og gass virvlende rundt seg – en sky som med tiden vil danne planeter.
- Hvor: I midten av stjernebildet Orion ligger tre stjerner på en rett linje – Orions belte – og rundt om danner fire stjerners Orions føtter og skuldre som en firkantet ramme om beltet. Oriontåken ligger mellom føttene og beltet og er med på å danne Orions sverd.
- Når: Gå ut en kveld i dagene omkring nymåne 13. januar. Klokken 20:00 befinner Oriontåken seg mot sørøst 20–25 grader over horisonten.
- Synlighet: Hvis du finner et sted uten lysforurensning, kan du se oriontåken med det blotte øye. En kikkert eller et lite teleskop gjør imidlertid oriontåken lettere å se.
En studie fra 2012 tyder også på at Oriontåken kanskje inneholder et svart hull. Det skal befinne seg midt i tåken i den såkalte Trapes-stjernehopen, som inneholder tåkens mest lyssterke stjerner.
Vintermørket avslører stjernefarger
Januars mørke vinternetter er en god anledning til å se på det lyset som stjerner sender ut, siden den nordlige halvkulen vender bort fra solen og nattens stjerner derfor står mye klarere.
Stjernenes farger avslører nemlig temperaturen sin, ettersom de kaldeste og eldste stjernene er rødlige, mens de varmeste, unge stjerner er blålige.
Stjernen Arcturus lyser tydelig rødt på stjernehimmelen i januar.
Det skyldes at det blå lyset er mer energirikt enn det røde lyset, og jo varmere en stjerne er, jo mer av det blå lyset vil den sende ut.
I januar kan du for eksempel se fargeforskjellen i stjernene Theta Coronae Borealis og Arcturus.
- Hvor og når: Klokken 6.00 er stjernene Theta Coronae Borealis og Arcturus halvveis oppe på himmelen i sørøst. Førstnevnte er 15 000 °C varm og blålig, mens Arcturus er 4000 °C varm og rødlig.
- Synlighet: Sørg for å ha fritt utsyn, slik at du tydelig kan se forskjellen i stjernenes farger. Du bør derfor unngå overskyede dager og lysforurensning fra byer og trafikk. Ta en kikkert og sett den litt ut av fokus. De små, skarpe stjerner forvandler seg så til litt større, diffuse lysflekker, og du kan det er lettere å få øye på fargene.
Måling av stjernenes temperatur er en av de beste metodene til å innhente kunnskap om stjernene.
Ved å sammenligne temperaturen med stjernens samlede energiutstråling kan forskerne spore seg inn på hvilken type stjerne det er snakk om og hvor langt den er nådd i livet sitt.
Du kan ta temperaturen selv
Ved første øyekast ser de hvite ut, men når du ser bedre etter, finner du et bredt spektrum av farger blant stjernene.
- Y-aksen: Stjernenes energiutstråling i forhold til solen.
- X-aksen: Stjernenes overflatetemperatur (°C).
Når stjernenes temperatur og energiutstråling tegnes inn i et diagram, vil de fleste stjernene legge seg på den såkalte hovedserien – disse stjernene er i gang med å fusjonere hydrogen til helium og er derfor fortsatt midt i livet sitt.
En gruppe stjerner, de såkalte superkjempene, legger øverst i diagrammet. Disse stjernene har brukt opp hydrogenet i kjernen og vil ende som supernovaer.
De litt mindre såkalte røde kjempene vil til syvende og sist sende ut en planetarisk tåke og dø som hvite dverger.
Stjernen Sirius leverer fargerikt lysshow
Sirius som ligger i stjernebildet Store Hund, er den klareste av alle stjerner på himmelen. Den kalles også for Hundestjernen og var på grunn av lysstyrken tidligere et viktig navigasjonsredskap for sjøfolk.
Selv om Sirius ser ut som bare én stjerne, har den faktisk en ledsager, den mye mindre og svakere Sirius B – populær kalt Valpen – som er en hvit dverg som går i bane rundt Sirius A.
Når Sirius lyser så klart, skyldes det ikke bare at den lyser 25 ganger kraftigere enn solen, men også – og faktisk særlig – at den bare ligger 8,6 lysår unna og derfor er én av de nærmeste stjernene.
- Hvor og når: Sirius står lavt på himmelen om kvelden omkring klokken 23:00 i januar. Den lave posisjonen gjør at lyset påvirkes av den lange veien gjennom atmosfæren og skaper et flott fargespill. Finn et sted med fritt utsyn i den sørlige retningen. Beveg blikket langsomt opp fra horisonten, og da vil du se Sirius som en kraftig lysende flekk om lag 10–15 grader over horisonten.
- Synlighet: Med en kikkert kan du se fargespillet tydelig. Hvis du vil se det lille Sirius B-elementet i det imponerende stjernesystemet, må du ha tak i et teleskop.
Sirius har en lysstyrke, såkalt magnitude, på -1,46 og er dermed mer lyssterk enn Saturn. Over de neste 60.000 årene vil Sirius lyse enda kraftigere, i og med at den kommer nærmere solsystemet.
Melkeveiens tvilling troner øverst på himmelen
Galaksen Messier 81 ligner på vår egen galakse, Melkeveien.
Messier 81 befinner seg 11,6 millioner lysår fra jorden i stjernebildet Store Bjørn.
Som Melkeveien er Messier 81 en spiralgalakse med flere hundre milliarder stjerner og en diameter på omkring 100.000 lysår, og likheten stopper ikke der.
Akkurat som i Melkeveien slippes det ut store mengder infrarød stråling i Messier 81s såkalte spiralarmer. Strålingen stammer fra unge stjerner som varmer opp romstøv i galaksens ytterkant.
- Hvor og når: Perioden omkring nymåne 13. januar er ideell til å observere Messier 81. I den perioden vil lyset fra månen være svakt, og galaksen står samtidig høyt på himmelen. Klokken 20 befinner galaksen seg om lag 50 grader over horisonten i nordøstlig retning. Messier 81 befinner seg i stjernebildet Store Bjørn like under Karlsvognen, som kan brukes som indikasjon.
- Synlighet: I et teleskop på minst seks tommer kan du tydelig se den lyssterke galaksekjernen. Med et enda større teleskop vil galaksens svakere spiralstruktur vise seg.
Messier 81 er den største galaksen i den såkalte M81-galaksegruppen, som i alt inneholder 34 galakser.
Den store galaksen kan man se tydeligere fra jorden enn noen annen galakse utenfor vår egen lokale galaksegruppe.
Galaksen tar nesten like mye plass på nattehimmelen som månen, men på grunn av avstanden er lyset så svakt at du må bruke en kikkert.
Her vil Messier 81 vise seg som en lyskule. Ønsker du å se galaksens detaljer, må du bruke et teleskop, som blant annet vil avsløre Messier 81s lysende kjerne.