OM ANDROMEDAS SATELLITGALAKSER
Vi er selv en del av Melkeveien, og derfor kan vi ikke se hvordan galaksen vår er plassert i forhold til satellittgalaksene rundt oss.
Det kan vi gjøre med vår store nabo, Andromeda. Det krever bare et lite teleskop å finne de to største satellittgalaksene, M32 og M110. M32 ser vi rett under Andromeda.
Den har antagelig mistet mange av stjernene sine, som har blitt fanget inn av Andromedas sterkere gravitasjonsfelt, men astronomene mener at den senere kan ha dannet nye stjerner i sin gjenværende kjerne – som for øvrig inneholder et svart hull.
Bak fenomenet: Satellitter går i bane rundt galakser
Et utall av mindre satellittgalakser går i bane rundt galaksene Melkeveien og Andromeda, som ligger 2,5 millioner lysår fra hverandre.
Melkeveien har omkring 50 satellittgalakser, og Den store magellanske sky er den største, 163 000 lysår unna.
Andromeda har minst 20 satellittgalakser. M32 og M110 er de største. De er henholdsvis på 6500 og 17 000 lysår.
I dag er det verken støv eller aktiv stjernedannelse i M32, som bare er 6500 lysår i diameter – en beskjeden størrelse i forhold til Andromeda, på over 100 000 lysår.
M110 er på 17 000 lysår, og på himmelen kan vi se den over Andromeda. Den er en elliptisk dverggalakse med om lag ti milliarder stjerner.
Dessuten inneholder den et støvbånd som indikerer at det i hvert fall fram til nylig har foregått stjernedannelse.
GUIDE TIL ANDROMEDA
Slik gjør du
HVOR OG NÅR?
I oktober finner du Andromeda og satellittgalaksene høyt på himmelen. Ved midnatt står de i sørøst om lag 70 grader oppe. I løpet av natten svinger de mot sør og sørvest.
Det er nymåne 6. oktober, så da forstyrrer månelyset minst mulig. Hvis det ikke er kunstig lys i nærheten, kan du faktisk se Andromedas kjerne med det blotte øye.
SYNLIGHET?
Med en kikkert kan du se at lyset fra Andromeda ikke er skarpt avgrenset, men at den framstår som et mer «ullent» objekt. Med et lite teleskop kan du tydelig se de to satellittgalaksene.