OM MÅNEN
Hvis du ser nøye på månen, vil du raskt se at den har mørke og lyse flekker. De er ikke bare tilfeldige flekker, men landskaper som er skapt av en flere milliarder år lang geologisk historie. Kniper du øynene mer sammen, vil du kunne se svake farger: litt blått eller rødt i de mørke flekkene og litt gult på resten av himmellegemet.
Fargene avspeiler månens tidlige barndom for 4,5 milliarder år siden. Den gangen var månens overflate et glovarmt hav av lava. Da endte lettere mineraler som feltspat øverst, mens tyngre mineraler, for eksempel jern og pyroksen, sank dypere ned. De lette bergartene er i utgangspunktet veldig lyse, men aller ytterst har de en litt mørkere gulaktig nyanse. Enkelte steder skinner den lyse fargen imidlertid gjennom – der meteorer har slått hull på overflaten.
Månens mørke flekker inneholder mye rødlig jern eller blålig titan. Disse mineralene kom opp til overflaten for 3–4 milliarder år siden, den gangen vulkansk aktivitet pumpet opp magma fra månens indre. Senere har magmaen størknet til bergarten basalt.