OM MÅNEN
Hvis du ser nøye på månen, vil du raskt se at den har mørke og lyse flekker. De er ikke bare tilfeldige flekker, men landskaper som er skapt av en flere milliarder år lang geologisk historie. Kniper du øynene mer sammen, vil du kunne se svake farger: litt blått eller rødt i de mørke flekkene og litt gult på resten av himmellegemet.
Fargene avspeiler månens tidlige barndom for 4,5 milliarder år siden. Den gangen var månens overflate et glovarmt hav av lava. Da endte lettere mineraler som feltspat øverst, mens tyngre mineraler, for eksempel jern og pyroksen, sank dypere ned. De lette bergartene er i utgangspunktet veldig lyse, men aller ytterst har de en litt mørkere gulaktig nyanse. Enkelte steder skinner den lyse fargen imidlertid gjennom – der meteorer har slått hull på overflaten.
Månens mørke flekker inneholder mye rødlig jern eller blålig titan. Disse mineralene kom opp til overflaten for 3–4 milliarder år siden, den gangen vulkansk aktivitet pumpet opp magma fra månens indre. Senere har magmaen størknet til bergarten basalt.
Farger forteller om månens geologi
Månens landskap har svake farger, og når de forsterkes digitalt, forteller de tydelig himmellegemets geologiske historie.
Høyland
Månens såkalte høyland har en oransje nyanse som skyldes at mineralene inneholder mye silisiumdioksid, men lite jern og titan.
Størknet lava
Månens store mørke flekker er enorme sletter av størknet lava. De inneholder mye titan eller jern og er derfor blålige eller mørkerøde.
Meteornedslag
De lyseste områdene på månen er skapt av meteornedslag som har slått hull på overflaten og kastet materiale ut over landskapet.
GUIDE TIL MÅNEN
Hvor og når?
Månens farger er et vakkert syn, særlig ved fullmåne, som inntreffer om kvelden 16. april. Månen står opp i øst ved solnedgang og går ned i vest ved soloppgang.
Synlighet?
Månens landskap kan ses med det blotte øye, men du kan se langt flere detaljer med en vanlig kikkert. Månens farger er svake, men de kan forsterkes på et behandlet fotografi.
Fotomulighet?
Sett et kamera med en kraftig telelinse på stativ. Ta flere bilder og legg dem sammen på datamaskinen for å få et skarpt bilde. Skru opp fargemetningen og juster fargebalansen.
