Væren – Slik finner du stjernebildet Væren
GUIDE TIL STJERNEBILDER: Stjernebildet Væren er det 39. største stjernebildet av de 88 offisielle. Væren kan ses fra slutten av oktober til januar på den nordlige halvkulen. Finn Væren med stjernebildeguiden vår, og lær mer om himmelen over oss.
Stjernebildet Væren
Stjernebildet Væren, på latinsk «Aries», er det 39. største stjernebildet på himmelen.
Stjernebildet Væren stammer fra den greske mytologien. En vær med gyllent skinn reddet de to kongebarna Frixos og Helle fra sin onde stemor.
Som takk plasserte guden Zevs væren på himmelen som et stjernebilde.
Det svakt lysende stjernebildet ble første gang observert av den greske astronomen Ptolemaios for over 2000 år siden.
Væren har en Melkevei-lignende spiralgalakse
116 millioner lysår fra jorden, i stjernebildet Væren, ligger spiralgalaksen NGC 772. Spiralgalaksen har mye til felles med vår egen galakse, Melkeveien.
Begge galakser har en håndfull mindre satellittgalakser rundt seg som er bundet til Melkeveien og NGC 772 via tyngdekraften.
NGC 772 skiller seg imidlertid også fra melkeveien på en rekke områder.
Spiralgalaksen NGC 772 lyser svakt opp i stjernebildet Væren. Galaksen minner om vår egen galakse, men har en mer langstrakt form, noe som skyldes at spiralarmene har blitt trukket ut av en mindre galakse i nærheten.
I motsetning til Melkeveien og de fleste andre galaksene vi kjenner til, inneholder ikke NGC 772 en såkalt galaktisk bjelke i sentrum.
Bjelken består av milliarder av stjerner og transporterer materialer gjennom galaksens kjerne, noe som sannsynligvis er avgjørende for stjernedannelse.
NGC 772 i stjernebildet Væren har dessuten en mer langstrakt form enn Melkeveien.
Det skyldes at tyngdekraften fra en av de mindre galaksene i området – døpt NGC 772 – har trukket i spiralgalaksens armer så de har fått en annen form.
Slik finner du stjernebildet Væren
I denne oversikten finner du noen av de mest tydelige stjernene i stjernebildet Væren. Lysstyrke måles i den tilsynelatende størrelsesklassen, som er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Hamal (α)
Alternativt navn: Alpha Arietis
Lysstyrke: Fra jorden har stjernen Hamal en lysstyrke – eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse – på 2,0. Det gjør Hamal til den klareste stjernen i stjernebildet Væren og den 50. klareste stjernen på nattehimmelen.
Farge: Oransje
Avstand til jorden: 65,88 lysår
Sheratan (β)
Alternativt navn: Beta Arietis
Lysstyrke: Fra jorden har stjernen Sheratan en lysstyrke – eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse – på 1,55.
Farge: Hvit
Avstand til jorden: 59,69 lysår
Bharani
Alternativt navn: 41 Arietis
Lysstyrke: Fra jorden har stjernen Bharani en lysstyrke – eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse – på 3,63.
Farge: Blå-hvit
Avstand til jorden: 165,7 lysår
Mesarthim (γ)
Alternativt navn: Gamma Arietis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Bharani en lysstyrke – eller en såkaldt tilsyneladende størrelsesklasse – på 3,86.
Farve: Blå-hvid
Afstand til Jorden: 163,1 lysår
Epsilon Arietis (υ)
Alternativt navn: 48 Arietis
Lysstyrke: Fra jorden har stjernen Epsilon Arietis en lysstyrke – eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse – på 4,63.
Farge: Blå-hvit
Avstand til jorden: 332,7 lysår