Pegasus – Slik finner du stjernebildet Pegasus

Stjernebildet Pegasus

Stjernebildet Pegasus er oppkalt etter den bevingede hesten av samme navn i gresk mytologi. Pegasus ble til av Medusas blod da Perseus hugget hodet av henne.

Pegasus tjente senere Perseus da han skulle redde dronningdatteren Andromeda fra havuhyret Cetus.

Ifølge et annet gresk sagn åpnet Pegasus også Hippokrene, som er musenes kilde på Helikon, med hovene sine. Drikker man vann fra kilden, blir man inspirert til å synge og dikte. Pegasus er derfor et symbol på dikterevne.

På himmelen står Pegasus tydeligst fram i form av den store Pegasus-firkanten. Firkanten utgjør kroppen i stjernebildet Pegasus. Hestens hode er markert av den klare stjernen Enif – som betyr «snute» eller «nese» på arabisk – til høyre for firkanten.

Dansende galakser er på kollisjonskurs i Pegasus

Amatørastronomer flokkes ofte til den nordlige grensen til stjernebildet Pegasus.

Her ligger nemlig et av de mest spektakulære fenomenene man kan observere i teleskopet sitt – en kompakt gruppe av galakser også kjent som Stephans kvintett.

Som navnet antyder består Stephans kvintett av fem galakser – NCG 7317, 7318A, 7318B, 7319 og 7320.

De fire gulaktige galaksene – der to av dem nesten ser ut til å veve seg inn og ut av hverandre i en kosmisk dans – befinner seg omkring 270 millioner lysår unna.

Den blå galaksen øverst til venstre på bildet befinner seg bare 40 millioner lysår unna og hører altså slett ikke til gruppen av de fire andre kompakte galaksene. Stephans kvintett burde altså egentlig være en kvartett.

De fire gulaktige galaksene passerer tett forbi hverandre igjen og igjen, og den tette dansen vil sannsynligvis resultere i at de alle fire før eller senere fusjonerer til en stor galakse.