Ørnen – Slik finner du stjernebildet Ørnen

Stjernebildet Ørnen

Stjernebildet Ørnen har det latinske navnet «Aquila», som rett og slett betyr «ørn». Ifølge gresk mytologi representerte stjernebildet den ørnen som bar tordenkilene til guden Zevs.

Eldre avbildninger viser stjernebildet Ørnen med den vakre trojanske kongssønnen Ganymedes i klørne. Han ble fraktet opp til Olympen, der han ble Zevs' yndlingstjener.

Den lyseste stjernen i stjernebildet Ørnen er Altair, som ligger tolv lysår fra jorden og er nesten dobbelt så massiv som solen.

Stjernebildet Ørnen ble første gang observert i den 3. århundret f.kr. av den greske astronomen Evdoksos fra Knidos.

På slutten av 1500-tallet registrerte den danske astronomen Tycho Brahe stjernebildet Ørnen på sin store himmelglobus med mer enn 1000 stjerner. Den gangen identifiserte han tolv stjerner i stjernebildet Ørnen.

I det 17. århundret oppjusterte den polske astronomen Johannes Hevelius antallet stjerner i stjernebildet til 23, men i dag vet vi at Ørnen inneholder minst 143 stjerner.

Ørnen er fødested for stjerner

Stjernetåker hører til blant de vakreste objektene i universet. De massive skyene av støv og gass er ofte flere hundre lysår i diameter og lyser opp nattehimmelen i et vell av farger og fantastiske formasjoner.

Men stjernetåker er ikke bare vakre. De fungerer også som fødestue for nye stjerner.

Når gass og støv i tåkene trekker seg sammen, kan det oppstå nye stjerner, og de fleste stjernetåkene forskerne kjenner til, er hjemsteder for massiv stjernedannelse.

Et av disse gigantiske fødestedene finner man i stjernetåken W40 i stjernebildet Ørnen, omkring 1000 lysår fra jorden.

W40 består av 600 tette klumper av gass og støv som med tiden vil kollapse og bli til stjerner.

Stjernene blir vanligvis mellom en til ti milliarder år gamle, og når de når slutten av livet, blir stjernene igjen til gass før de eksploderer som supernovaer.