Orion - Slik finner du stjernebildet Orion
GUIDE TIL STJERNEBILDER: Stjernebildet Orion er synlig på nordlige breddegrader fra januar til mars, mens det lyser opp i himmelen på den sørlige halvkulen om sommeren. Finn Orion med stjernebildeguiden vår, og lær mer om himmelen over oss.
Stjernebildet Orion
Orion er et av mest markante stjernebildene på nattehimmelen. Særlig Orions belte, som består av tre klare stjerner på linje, er lett å få øye på.
Orions belte peker rett ned mot stjernen Sirius i stjernebildet Store Hund. Bak Store Hund er stjernebildet Lille Hund og ved foten av Orion gjemmer stjernebildet Kaninen seg.
I gresk mytologi var Orion sønn til Poseidon og en gudbenådet jeger, både når det gjaldt dyr og kvinner. Orion var en kvinnebedårer og endte med å få 50 sønner. Det var imidlertid én kvinne Orion var spesielt betatt av.
Merope, datter til Oenopion, kongen av Chios, var Orions store kjærlighet. Dessverre for den store jegeren nektet Oenopion å la datteren gifte seg Orion. I raseri over avvisningen sverget Orion at han ville ta livet av alle dyr på kloden.
Dette fikk jordgudinnen Gaia til å sende ut en skorpion for å forgifte Orion før han kunne gjøre alvor av truslene sine.
For å beskytte Orion plasserte jaktgudinnen Artemis Orion på himmelen, stikk motsatt Skorpionen. Det er derfor stjernebildet Skorpionen og stjernebildet Orion aldri er synlig samtidig.
Det er imidlertid bare en av mange myter som er skrevet om Orion. I en annen myte blir han for eksempel drept av skorpionen, mens han i en tredje bekjemper oksen i stjernebildet Tyren.
Hvor og når er stjernebildet Orion mest synlig?
Stjernebildet Orion er tydeligst på de nordlige breddegradene fra desember til mars, mens det lyser opp på himmelen på den sørlige halvkulen om sommeren.
I oktober er det imidlertid spesielt god grunn til å vende blikket mot Orion. For selv om stjernebildet ikke lyser klart opp på dette tidspunktet, stammer meteorsvermen Orionidene fra stjernebildet med opp mot 10 stjerneskudd i timen.
Meteorsvermen er aktiv fra slutten av september til slutten av november, men er mest synlig omkring nymåne i oktober. Her lyser månen nemlig minst kraftig, noe som får stjerneskuddene til å framstå klarere på himmelen.
Lær mer om Orionidene og hvordan du ser årets meteorregn i vår stjerneskuddkalender 2020.
Orion er fødestue for nye stjerner
I midten av Orions «sverd» ligger Oriontåken – eller Messier 13, som den offisielt heter.
Astronomer mener at Oriontåken råder over mer enn 700 unge stjerner, og flere kommer til hele tiden.
Den gigantiske, glødende støvskyen, som har en diameter på 24 lysår, er nemlig fødested for nye stjerner. I en rekke såkalte molekylskyer, som er enorme mengder gass og støv mellom stjernene, blir stjernene født med ufattelig kraft.
Etter hvert som gasskyen blir tettere og tettere, stiger temperaturen og trykket, slik at det til slutt er flere millioner grader varmt. Når det skjer, begynner atomkjerner å fusjonere og danne nye stjerner.
Nærbilde av Oriontåken tatt av romteleskopet Hubble. Bildet anses for å være en av de skarpene som noensinne er tatt av noe i verdensrommet og uten tvil det beste av Oriontåken.
Og hvis man synes det er hardt å være nybakt foreldre, skal man prise seg lykkelig for ikke å være i nærheten av en nyfødt stjerne.
Med hastigheter på opp til en kilometer i timen farer jetstråler av materiale vekk fra babystjernene med en hastighet på helt opp til en million kilometer i timen, og braker inn i den omkringliggende gassen og skaper sjokkbølger.
Stjernenes nærmeste rugeplass ligger bare 1344 lysår fra jorden, noe som gjør Oriontåken til den nærmeste stjernetåken vi kjenner til.
Det beste tidspunktet å besøke fødestuen for nyfødte stjerner er i trygg avstand fra teleskopet på nettene omkring nymåne, da månens lys er svakest og Oriontåken står klarest.
Slik finner du stjernebildet Orion
I denne oversikten finner du noen av de mest tydelige stjernene i stjernebildet Orion. Den letteste måten å finne stjernebildet på er på å lokalisere de tre lysende stjernen i Orions belte.
Hvis du fortsatt har problemer med å finne stjernebildet, kan du også finne stjernebildet Tvillingene, som ligger skråt overfor stjernen Betelgeuse på Orions skulder. Stjernebildet Tyren finnes på Orions motsatte side.
Betelgeuse (α)
Alternativt navn: Alpha Orionis
Lysstyrke: Betelgeuse sitter på den østvendte skulderen av Orion. Fra jorden har stjernen Betelgeuse en lysstyrke – eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse – på 0,58. Betelgeuse er imidlertid en variabel stjerne, og lysstyrken varierer derfor mellom 0,0 og 1,6.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Betelgeuse ble lenge ansett som den klareste stjernen i stjernebildet Orion. Men på slutten av 2019 begynte stjernen å miste lysstyrke. Den gjenvant litt av det tapte lyset i februar 2020, men mistet så lysstyrke igjen på sommer 2020.
De store svingningene i lysstyrke satte i gang rykter om at Betelgeuse var på vei til å bli en supernova. Astronomer heller imidlertid mer til at stjernen har sendt ut enorme skyer av støv og gass, og at de har blokkert for lyset fra Betelgeuse sett fra jorden.
Farge: Rød
Avstand til jorden: 530 lysår. Forskere trodde i lang tid at Betelgeuse var 642,5 lysår unna, men nye studier indikerer at den store stjernen nesten er 100 lysår nærmere jorden.
Meissa (λ)
Alternativt navn: Lambda Orionis
Lysstyrke: Meissa betyr “den lysende” og utgjør Orions hoved i stjernebildet. Fra Jorden har stjernen en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,54.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: Blå
Avstand til jorden: 1100 lysår.
Bellatrix (γ)
Alternativt navn: Gamma Orionis
Lysstyrke: Fra Jorden har Bellatrix en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 2,78.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: Blå
Avstand til jorden: 1100 lysår.
Alnilam (ε)
Alternativt navn: Epsilon Orionis
Lysstyrke: Alnilam er en stor, blå supergigant stjerne og den klareste af de tre stjerner i Orions bælte. Fra Jorden har Alnilam en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 1,7.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: Blå
Avstand til jorden: 1244 lysår.
Alnitak (ζ)
Alternativt navn: Zeta Orionis
Lysstyrke: Alnitak er et tredobbelt stjernesystem i Orions belte. Fra Jorden har Alnitak en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 1,74.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: Blå
Avstand til jorden: 1262 lysår.
Saiph (κ)
Alternativt navn: Kappa Orionis
Lysstyrke: Fra Jorden har Saiph en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 2,06.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: Hvit
Avstand til jorden: 1262 lysår.
Rigel (β)
Alternativt navn: Beta Orionis
Lysstyrke: Rigel er den klareste stjerne i stjernebildet Orion, og den syvende klareste stjerne på hele nattehimmelen. Fra Jorden har Rigel en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 0,12.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farve: Blå
Avstand til jorden: 864 lysår.