Stjernebildet Løven på himmelen
© Shutterstock

Løven - Slik finder du stjernebildet Løven

GUIDE TIL STJERNEBILDER: Stjernebildet Løven er det 12. største stjernebildet av de 88 offisielle. Løven er synlig på den nordlige halvkulen fra januar til juni. Finn Løven med stjernebildeguiden vår og lær mer om himmelen over oss.

Stjernebildet Løven

Stjernebildet Løven er det 12. største stjernebildet på himmelen og et av de eldste stjernebildene.

Som flere andre greske stjernebilder stammer Løven fra Mesopotamia (dagens Irak), der 6000 år gamle kileskrifter nevner stjernebildet.

Mesopotamierne og grekerne trodde at gudene hadde plassert stjernene på himmelen som fortellinger for menneskene. Og fortellingen om stjernebildet Løven er en av de mest medrivende.

Løven antas å representere den såkalte Nemiske Løve, som helten Herkules ifølge sagnet ble sendt ut for å drepe av kongen Eurysteus.

Eurysteus var misunnelig på Herkules og håpet at Løven ville gjøre slutt på den sterke helten. Løven var en fryktinngytende skikkelse som kidnappet kvinner til hulen sin for å lokke heltemodige menn til seg og spise dem.

Herkules var imidlertid som kjent ikke noen hvem som helst, og selv om Løvens skinn var så tykt at det ikke kunne gjennombores av piler, fikk Herkules likevel tatt knekken på Løven.

Under en voldsom brytekamp mellom de to fikk Herkules grep om Løvens hals og kvalte den. Han flådde deretter skinnet av sin døde motstander og sydde en rustning av skinnet.

Etter nederlaget plasserte gudene Løven på himmelen for å minne menneskene på Herkules' bedrift.

Løven maler stjerneskudd over himmelen

Selv om Løven ikke er synlig for oss på den nordlige halvkulen i november, kan det lønne seg å se i retning av stjernebildet likevel.

Fra 6. til 30. november ser det ut til at meteorsvermen Leonider starter fra stjernebildet Løven, med opp mot 20 stjerneskudd i timen.

Meteorsvermen er imidlertid ikke stjernebildet Løvens verk, men skyldes restene av kometen Tempel-Tuttle – støv og stein – mens den suser gjennom universet.

Når kometrestene rammer atmosfæren vår med omkring 250.000 kilometer i timen og brenner opp, skaper det et arsenal av stjerneskudd som trekker funklende spor over nattehimmelen.

Leonidene er mest intense hvert 33. år, da titusener stjerneskudd kan bli avfyrt i timen. Neste gang det finner sted, er i 2034.

Leonidene er synlige ved stjernebildet Løven

Meteorsvermen Leonidene starter hvert år i november fra stjernebildet Løven. I 1966 var Leonidene spesielt intense og sendte av sted opp mot 80.000 stjerneskudd i timen. Dermed kunne man under rette forhold se 10–20 stjerneskudd i sekundet.

© NASA/Ames Research Center/ISAS/Shinsuke Abe and Hajime Yano

Slik finner du stjernebildet Løven

Stjernebildet Løven på himmelen
/ 12

Denebola (β)

Alternativt navn: Beta Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Denebola en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 2,1. Denebola er også kjent som Løvens hale.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Blåhvit
Avstand til Jorden: 42 lysår

1

Zosma (δ)

Alternativt navn: Delta Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Zosma en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 2,56.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Blåhvit
Avstand til Jorden: 58,4 lysår

2

Chort (θ)

Alternativt navn: Theta Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Chort en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,24.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Chort er en forholdsvis ung stjerne på “bare” 550 millioner år. Til sammenligning ble vår egen sol født for ca. 4,6 milliarder år siden.

Farge: Blå
Avstand til Jorden: 178 lysår

3

Sigma Leonis (σ)

Alternativt navn: 77 Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Sigma Leonis en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 4.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Sigma Leonis er en ung stjerne på 300 millioner år. Unge stjerner inneholder større mengder kjemikalier enn eldre stjerner, og Sigma Leonis antas å inneholde store mengder silisium.

Farge: Blå
Avstand til Jorden: 210 lysår

4

Rho Leonis (ρ)

Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Rho Leonis en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,87.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Blå
Avstand til Jorden: 5.436 lysår

5

Eta Leonis (η)

Alternativt navn: 30 Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Eta Leonis en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,48.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Hvit
Avstand til Jorden: 1270 lysår

6

Regulus (α)

Alternativt navn: Alpha Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Regulus en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 1,4. Det er derfor den mest lysende stjerne i stjernebildet Løven.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Regulus er den største stjerne i stjernebildet Løven, og navnet betyr da også “lille konge” eller “prins”. Regulus består imidlertid ikke av en enkelt stjerne, men av fire stjerner som utgjør et stjernesystem.

Farge: Blå
Avstand til Jorden: 1270 lysår

7

Subra (o)

Alternativt navn: Omocron Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Subra en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,52.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Blå
Avstand til Jorden: 135 lysår

8

Algieba (y)

Alternativt navn: Gamma Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Algieba en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 2.08

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

I 2009 oppdaget astronomer at en massiv planet på 8.7 ganger Jupiters størrelse går i bane rundt stjernen.

Farge: Oransje
Avstand til Jorden: 130 lysår

9

Adhafera (ζ)

Alternativt navn: Zeta Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Adhafera en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,33.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Gul
Avstand til Jorden: 274 lysår.

10

Rasalas (μ)

Alternativt navn: Mu Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Rasalas en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,88.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

I 2014 oppdagede astronomer at en jordlignende planet – en såkalt eksoplanet – går bane rundt stjernen.

Farge: Hvit
Avstand til Jorden: 124,3 lysår

11

Algenubi (ε)

Alternativt navn: Epsilon Leonis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Algenubi en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 2,98.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Gul
Avstand til Jorden: 246,6 lysår

12
© Shutterstock