Jomfruen - Slik finner du stjernebildet Jomfruen
GUIDE TIL STJERNEBILDER: Stjernebildet Jomfruen er det nest største av de 88 offisielle stjernebildene. Jomfruen er synlig fra mars til august på den nordlige halvkulen og om høsten og vinteren på den sørlige. Finn Jomfruen med stjernebildeguiden vår og lær mer om himmelen over oss.
Stjernebildet Jomfruen
Stjernebildet Jomfruen er det nest største stjernebildet og lyser klarest opp i den nordlige halvkulen i månedene april til juni. Jomfruen er imidlertid synlig fra mars og helt fram i august. På den sørlige halvkulen står stjernebildet klarest om høsten og vinteren.
Stjernebildet Jomfruen er vist som en kvinne med et hveteaks med siden til stjernebildet Løven og stjernebildet Krepsen.
I gresk mytologi henviser Jomfruen til Persefone, som er datter til Zevs og søsteren Demeter, som er gudinne for avlingen.
Ifølge det greske sagnet bortførte Hades Persefone til underverdenen, noe som fikk Demeter til å ødelegge avlingene på jorden.
Zevs prøvde å få Persefone fri fra Hades, noe som bare til dels lyktes. Hades lar Persefone komme hjem om vår hvert år, for å hjelpe med avlingene.
Dette forklarer hvorfor stjernebildet Jomfruen bare er synlig i månedene mars til august på den nordlige halvkulen.
Jomfruen gjemmer på tusenvis av galakser
I stjernebildet Jomfruen gjemmer den såkalte Virgohopen seg: en galaksehop med opp mot 2000 galakser.
De fleste galaksene i Virgohopen ligger om lag 65 millioner lysår fra oss. Det innebærer at lyset fra disse fjerne stjerneansamlingene har reist gjennom verdensrommet i omkring 65 millioner år.
I stjernebildet Jomfruen gjemmer Virgohoben seg: en galaksehop med opp mot 2000 galakser. Bildet her er tatt av Hubble-teleskopet og viser galaksen Messier 104, som befinner seg 28 millioner lysår fra jorden.
Galaksene er ikke synlige med det blotte øye, men under de rette forholdene kan du se dem med en vanlig kikkert og enda bedre med et lite teleskop.
Ved første øyekast ser galaksene ut som svakt lysende stjerner, men hvis du ser etter i et teleskop, kan du se at de både er runde, elliptiske og irregulære.
Det lyset du ser, er det samlede lyset fra milliarder av stjerner. Stjernenes svake lys skyldes at du ser på det samlede lyset fra milliarder av fjerne stjerner i andre galakser i stedet for de lyssterke stjernene i Melkeveien du normalt ser.
Slik finner du stjernebildet Jomfruen
Syrma (I)
Alternativt navn: Iota Virginis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Syrma en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende - på 4,08.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: Gul og hvit
Avstand til Jorden: 72,54 lysår
Heze (ζ)
Alternativt navn: Zeta Virginis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Heze en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,37. Heze har en overfladetemperatur på 8633 Kelvin, hvilket er varmere end vores egen sol.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: Blå
Avstand til Jorden: 74 lysår
Spica (α)
Alternativt navn: Alpha Virginis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Spica en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 1,0. Spica er den klareste stjernen i Jomfruen og den 16. klareste på himmelen.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Spica er trolig et binært stjernesystem (det består av to stjerner).
Farge: Blå
Avstand til Jorden: 262 lysår
Porrima (γ)
Alternativt navn: Gamma Virginis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Porrima en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 2,41. Porrima er den nest klareste stjernen i stjernebildet Jomfruen.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Porrima er trolig et binært stjernesystem (det består av to stjerner).
Farve: Gul
Afstand til Jorden: 262 lysår
Auva (δ)
Alternativt navn: Delta Virginis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Auva en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,38. Det gjør den klar nok til å kunne ses med det blotte øye.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: Gul
Avstand til Jorden: 198 lysår
Vindemiatrix (ε)
Alternativt navn: Epsilon Virginis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Vindemiatrix en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 2,82. Vindemiatrix lyser like klart som 50 soler, noe som gjør den til det tredje klareste medlemmet av Jomfruen.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: Gul
Avstand til Jorden: 109 lysår
Zaniah (η)
Alternativt navn: Eta Virginis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Zaniah en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,89.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: blå
Avstand til Jorden: 109 lysår
Zavijava (β)
Alternativt navn: Beta Virginis
Lysstyrke: Fra Jorden har stjernen Zavijava en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,61.
Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.
Farge: Gul
Avstand til Jorden: 35,6 lysår