Stjernebildet Herkules på nattehimmelen
© Shutterstock

Herkules – stjernebildet Herkules

GUIDE TIL STJERNEBILDER: Stjernebildet Herkules er et av de største stjernebildene, og det kan man se på den nordlige halvkulen fra mai til august. Finn Herkules med stjernebildeguiden vår og lær mer om himmelen over oss.

Stjernebildet Herkules

Herkules er det femte største stjernebildet på himmelen og kan man se både på den sørlige og nordlige halvkulen.

Stjernebildet forestiller den guddommelige greske helten Herkules knelende over dragen Ladon, som knytter seg til stjernebildet Dragen.

Ifølge sagnet tok Herkules livet av dragen som en av de i alt tolv oppgavene han hadde blitt pålagt for å sone mordet på sin kone, kongsdatteren Megara, og deres to barn.

Hvis den greske helt utførte samtlige oppgaver, ble han udødeliggjort og sluppet inn i Olympen – de greske gudenes kongerike.

En av de tolv oppgavene gikk ut på å stjele noen gylne epler som Zevs hadde fått av Hera i bryllupsgave. Eplene ble voktet av hesperidene, døtrene til kjempen Atlas, og den fryktelige dragen Ladon, som i noen fortellinger hadde hele 100 hoder.

Ifølge myten tok Herkules livet av Ladon, og som belønning for sin tapperhet ble Herkules senere plassert på himmelen av guden Jupiter.

Herkules' kulehop får beskjed fra jorden om 25 000 år

Som en gigantisk, hvit kule lyser Messier 13 opp i stjernebildet Herkules. Den gigantiske kulehopen inneholder over 300 000 ulike stjerner og er den klareste av sitt slag vi kan se på himmelen fra våre breddegrader.

Messier 13 blir også kalt Herkules-hopen og ble første gang oppdaget i 1774 av Edwin Hubble. Den imponerende samlingen stjerner er imidlertid mye eldre. Astronomer mener at kulehopen oppsto for om lag 11,65 milliarder år siden – bare to milliarder år etter etter at universet ble til.

Kulehopen ligger omkring 500 millioner lysår unna i stjernebildet Herkules. M13s mange stjerner er pakket tett sammen på et område som bare er 145 lysår i diameter. Avstandene mellom dem er derfor kort, og i hopens sentrum kan det være 100 stjerner innen tre lysår.

Messier 13 – stjernehop i stjernebildet Herkules
© Shutterstock

Til tider kommer stjernene så tett på hverandre at de støter sammen. Sammenstøtene kan danne nye stjerner, som skiller seg ut fra de gamle på å være mer blålige i fargen.

Tettheten av stjerner i Herkules-kulehopen fikk i 1974 astronomer til å sende en radiobeskjed ut mot kulehopen. Teorien var at mulighetene for å kommunisere med liv ville være størst i et område med stor tetthet av stjerner.

Beskjeden var tenkt ut av blant annet den ikoniske Nasa-astronomen Carl Sagan og inneholdt en binært kodet tegning full av kunnskap om jorden, for eksempel tallsystemet vår, en menneskekropp og molekylene som bygger opp DNA.

Beskjeden ble sendt opp fra Arecibo-observatoriet, men det går lang tid før vi vet om fremmede livsformer har mottatt den. På grunn av den enorme avstanden til kulehopen i stjernebildet Herkules vil det ta meldingen om lag 25 000 år å nå fram.

Slik finner du stjernebildet Herkules

Stjernebildet Herkules på nattehimmelen
/ 7

Marfak Al Jathih Aisr (μ)

Alternativt navn: Mu Herculis
Lysstyrke: Marfak Al Jathih Aisr er et stjernesystem som fra Jorden har en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende - på 3,42.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Gul
Avstand til jorden: 27 lysår

1

Sarin (δ)

Alternativt navn: Delta Herculis
Lysstyrke: Sarin er den tredje klareste stjerne i stjernebildet Herkules. Fra Jorden har Sarin en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,1.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Blå
Avstand til jorden: 75 lysår

2

Epsilon Herculis (ε)

Alternativt navn: 58 Herculis
Lysstyrke: Fra Jorden har Epsilon Herculis en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,9.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Epsilon Herculis danner sammen med tre andre stjerner (Sophia, Pi Herculis og Eta Herculis) stjernebildets såkalte Keystone (sluttstein).

Det trapesforma mønsteret representerer Herkules' torso og blir ofte brukt av astronomer til å finne fram til de to kulehopene, Messier 92 og Messier 13, som ligger like ved.

Farge: Blå
Avstand til jorden: 154,9 lysår

3

Pi Herculis (π)

Alternativt navn: 67 Herculis
Lysstyrke: Fra Jorden har Epsilon Herculis en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,15.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Orange
Avstand til jorden: 375 lysår

4

Eta Herculis (η)

Alternativt navn: 44 Herculis
Lysstyrke: Fra Jorden har Eta Herculis en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 3,48.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Gul
Avstand til jorden: 112 lysår

5

Rutilicus (ζ)

Alternativt navn: Zeta Herculis
Lysstyrke: Rutilicus er den næstklareste stjerne i stjernebilledet Herkules – og den klareste stjerne i mønsteret Keystone, der udgør Herkules’ torso.

Fra jorden har Rutilicus en lysstyrke – eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse – på 2,81.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Oransje
Avstand til jorden: 35 lysår

6

Kornephoros (β)

Alternativt navn: Beta Herculis
Lysstyrke: Kornephoros er den klareste stjerne i stjernebildet Herkules. Fra Jorden har Kornephoros en lysstyrke - eller en såkalt tilsynelatende størrelsesklasse - på 2,76.

Den tilsynelatende størrelsesklassen er et astronomisk klassifiseringssystem som angir hvor lyssterke himmellegemer er for det blotte øye fra jordens overflate.

Farge: Gul
Avstand til jorden: 140 lysår

7
© Shutterstock