Få oversikt over feil og fakta: Takk til astrolo- nei, astronomien

Stjernetegnet ditt stemmer ikke. Mars påvirker ikke livet ditt. De fleste forskerne er enige om at astrologi er noe vås. Men slik har det ikke alltid vært. For faktisk kan vi takke fortidens stjernetydere for noen av astronomiens største oppdagelser.

Stjernetegnet ditt stemmer ikke. Mars påvirker ikke livet ditt. De fleste forskerne er enige om at astrologi er noe vås. Men slik har det ikke alltid vært. For faktisk kan vi takke fortidens stjernetydere for noen av astronomiens største oppdagelser.

Malene Vinther & Shutterstock

I dag tror du at livet kan håndteres med din faste hånd. Du kan føle deg forpliktet til å prøve å tvinge alt inn i en logisk tankegang. Ikke gjør det. Prøv i stedet å innse at allting har en naturlig orden. Det er ikke mulig å finne ut hva som skjer i morgen.

Ordene stammer fra det daglige horoskopet i astrologiappen Co-Star, som er i eksplosiv vekst. På bare to år fra den ble publisert i 2017 nådde appen mer enn fem millioner brukere. Og Co-Star er ikke
alene.

Et mylder av apper, blogger og Instagram-kontoer slutter seg til de tradisjonelle horoskopene i ukeblader og aviser.

Vær skriver om astrologiens misforståelser
Mikkel Meister, som har skrevet denne artikkelen, er ifølge astrologien vær. Stjerner og planeter skulle derfor gjøre ham selvsikker. Væren er det første stjernebildet i dyrekretsen, og derfor skal personer født i dette være impulsive, med tendens til å kaste seg hodestups ut i nye prosjekter.

For eksempel spanderte amerikanske brukere i 2019 omkring 258 millioner kroner på de ti mest populære astrologiappen, mot 156 millioner året før – en stigning på 64,7 prosent.

Og teknologiinvestoren Anarghya Vardhana har sagt til The New York Times at Co-Star kan bli like stort som Spotify, som i dag har omkring 300 millioner brukere på verdensplan.

Uansett om man er med på bølgen og tror på horoskopenes lesning av stjerner og planeter, er det i dag bred enighet om at astrologi ikke er en vitenskap.

Men faktisk har astrologien historisk sett vært flettet tett sammen med astronomien. Selv den moderne astronomiens grunnlegger, Tycho Brahe, la horoskoper.

Han forutsa for eksempel at kong Kristian 4. av Danmark ikke ville få mange barn. Kongen fikk imidlertid 24 stykker.

Tross feilslag bunner astrologien i virkelige observasjoner og skjemaer over stjerners og planeters bevegelser og mønstre. Faktisk kan vi lære en del av astrologiens historie – ved å skille mellom myter og fakta.

For om lag 3000 år siden visste ikke astrologene at gravitasjonen flytter på jordens rotasjonsakse. Derfor passer ikke timingen i dag mellom stjernetegn og de stjernebildene de er oppkalt etter.

stjernebilleder

© Malene Vinther & Shutterstock

1. Solen «vandrer» gjennom stjernebilder

Sett fra jorden ser det ut som solen i løpet av et år går gjennom stjernebilder via en sirkel som kalles ekliptikken. Hvis du om natten for eksempel kan se bildet Vannmannen, befinner solen seg i bildet på motsatte side, Løven.

© Malene Vinther & Shutterstock

2. Jordens rotasjon endrer seg

Jorden er en kule som roterer rundt egen akse, men aksen flytter seg i en sirkel på grunn av solens og månens tyngdepåvirkning. Dette fenomenet kalles presesjon, og i løpet av 25 800 er sirkelen fullført.

© Malene Vinther & Shutterstock

3. Snurrebass flytter rundt på stjernebilder

Siden jorden roterer som en snurrebass, flytter stjernebildene seg. Astrologiens utgangspunkt er at solen står i Væren ved vårjevndøgn. Det stemte også med stjernehimmelen i om lag år 1000 f.Kr., men i år 2000 sto solen faktisk i et helt annet stjernebilde, Fiskene, ved vårjevndøgn.

© Malene Vinther & Shutterstock

4. Solen beveger seg gjennom 13 stjernebilder

Faktisk vandrer solen gjennom 13 stjernebilder i løpet av et år. Det 13. stjernebildet heter Slangebæreren og «fyller hullet» mellom Skorpionen og Skytten. Men astrologien holder fast i oppdelingen i tolv felter, og derfor har vi likevel bare tolv stjernetegn.

Babylonerne skapte astrologien

Astrologien som vi kjenner den i dag, ble født i det babylonske riket, som oppsto nesten 2000 f.Kr. Babylonerne utviklet tabeller over stjerners og planeters bevegelser basert på observasjoner av nattehimmelen.

Saturns periode var for eksempel 59 år, og babylonerne kunne se at de samme fenomenene for Saturn gjentok seg på himmelen. Babylonierne brukte astronomiske observasjoner som grunnlag for ulike varsler – altså astrologi.

Den skulle forklare og systematisere store begivenheter i en ellers tilsynelatende tilfeldig verden med naturkatastrofer, uår og mye annet som på den tiden var uforklarlig.

Omkring år 600 f.Kr. videreutviklet babylonerne varselssystemet med de tolv stjernetegnene som vi kjenner i vestlig astrologien i dag. De iakttok hvordan solen «vandret» over himmelen i løpet av et år.

Deretter noterte de gamle stjernekikkerne at et bestemt stjernebilde dukket opp på nattehimmelen når solen var nådd til et bestemt sted på «ruten», som fikk navnet Zodiakus – dyrekretsen.

Astrologene delte zodiaken i 12 like store områder på 30 grader hver og tildelte hvert område et stjernetegn – uansett om et gitt stjernebilde som kan man se med teleskop faktisk utfylte feltet.

Mikkel er likevel ikke Vær Da babylonerne grunnla astrologien, bestemte de at solen står i stjernebildet Væren fra 21. mars til 20. april. Siden denne artikkelens forfatter er født 13. april, er han altså Vær. Men jordens rotasjonsakse har flyttet seg siden babylonerne. Derfor befinner solen seg 13. april slett ikke i stjernebildet Væren lenger, men derimot i Fiskene.

Stjernetegn og stjernebilder er altså ikke det samme. Stjernebildene er observerbare – i alt finnes det 88 stykker som er tatt opp av Den internasjonale astronomiske union, blant annet Karlsvognen og Orion.

Stjernetegn, derimot, er riktignok oppkalt etter tolv virkelige stjernebilder, men her opphører likheten. Hvis babylonerne skulle ha vært helt presise, burde de for eksempel ha delt opp dyrekretsen i 13 felter, ikke 12.

Solen vandrer gjennom stjernebildet Skorpionen i løpet av bare åtte dager, ikke 30. De følgende 18 dagene går den gjennom stjernebildet Slangebæreren – ofte omtalt som et 13. stjernetegn – selv om den vestlige astrologien insisterer på at vi går direkte fra Skorpionen til Skytten.

Når Merkur er i såkalt retrograd, ser den ut til å bevege seg «baklengs» på himmelen i en periode, og det er ifølge astrologien et dårlig tegn. Men fenomenet er en optisk illusjon som skyldes at Merkur suser mye raskere rundt solen enn jorden.

© Malene Vinther & Shutterstock

Merkur og jorden beveger seg alltid samme vei

Merkur er planeten som er nærmest solen, mens jorden er planet nummer 3. Mens Merkur på sitt tetteste er 46 millioner kilometer fra solen, er jorden 150 millioner kilometer unna, det vil si mer enn tre ganger så langt. Planetene kretser begge i samme retning – mot klokken – rundt solen.

© Malene Vinther & Shutterstock

Merkur «går til venstre» det meste av tiden

Sett fra jorden ser Merkur ut til å «vandre» fra høyre mot venstre på himmelen det meste av tiden, fordi den beveger seg rundt solen på bare 88 dager, mens jorden bruker 365 dager. Planeten ser ut til å fortsette i samme retning på himmelen i omtrent tre måneder, inntil den innhenter jorden.

© Malene Vinther & Shutterstock

Merkur «snur» mens den suser forbi jorden

Merkur tar igjen jorden. Imens planeten passerer oss, vil det fra jorden se ut som om den skifter retning i forhold til sin normale vandring. Merkur passerer jorden på omtrent tre uker, og deretter vil den igjen se ut til å vandre fra høyre mot venstre i tre måneders tid.

Astrologiens prat om hvordan planeter påvirker hverdagen vår, er mest av alt overtro, men livet på jorden blir likevel påvirket av andre planeter. Forskere fra blant annet Rutgers Universitet har vist at Jupiter og Venus på grunn av tyngdepåvirkning «rykker» jordens kretsløp og dermed påvirker hvor mye sollys vi får. Forskerne har regnet ut at de to planetene påvirker klimaet i sykluser på om lag 405 000 år, noe som har gjort seg gjeldende i minimum 215 millioner år. Dermed var planetene også avgjørende for klimaet mens dinosaurene levde.

© Shutterstock

Newton gir dødsstøtet

Grekerne overtok omkring 200 år f.Kr. babylonernes forarbeid, men la til nye dimensjoner. Det var for eksempel grekerne som utviklet det personlige horoskopet.

Men grekerne oppdaget også at solens posisjon i forhold til de tolv stjernebildene forskyver seg over tid.

Babylonerne hadde lagt seg fast på at solen står i stjernebildet Væren på ett bestemt tidspunkt hvert år, og resten av stjernetegnenes perioder ble regnet ut ut fra det punktet, men grekerne fant ut at stjernebildene flytter seg.

Jordens rotasjonsakse «slingrer» rundt i en sirkel som en snurrebass – et fenomen som kalles presesjon. En hel runde tar om lag 25 800 år. Det innebærer at stjernetegnenes perioder i tusenvis av år ikke stemmer overens med de stjernebildene de er oppkalt etter.

Mars styrer ikke denne artikkelen Forfatteren av denne artikkelen er Vær, og ifølge astrologien er tegnets såkalte herskerplanet Mars. I virkeligheten har Mars en forsvinnende liten effekt på livet på jorden – for eksempel skaper planeten bare i teorien tidevann, for effekten av månen vil være flere millioner ganger kraftigere.

Astrologien ble i løpet av historien kraftig utfordret på sin påståtte vitenskapelighet.

Det krevde for eksempel sine krumspring da ideen om jorden som universet sentrum falt i grus fordi Kopernikus introduserte solen som solsystemets omdreiningspunkt.

På 1600-tallet kom Isaac Newton med sin tyngdelov, som leverte en matematisk påvisning av presesjonen: Tyngdepåvirkningen fra solen og månen «trekker» jorden rundt i sin 25 800 år lange syklus. Dette ble enda et hardt slag for astrologiens påståtte vitenskapelighet.

De følgende 300 årene ble kløften mellom astrologi og astronomi bare større. Astronomien utviklet mer og mer presise observasjoner, og astrologiens mytologiske elementer tro tydeligere og tydeligere fram som uvitenskapelige.

I dag virker astrologien fjernere fra astronomien enn noen gang før. Astronomer har blant annet oppdaget om lag 4000 planeter i andre solsystemer, avbildet svarte hull og målt gravitasjonsbølger fra sammenstøt mellom nøytronstjerner.

Vi har fått innsikter i universet som astrologien aldri kan matche fra et vitenskapelig synspunkt.

Vær brenner firedobbelt Væren skulle være en lidenskapelig, entusiastisk personlighet som er styret av Mars, som representerer blant annet kraftfullhet og til tider aggresjon. I stjernebildet Væren gjemmer det seg i virkeligheten en gassplanet som har hele fire stjerner rundt seg.

Likevel fortsetter astrologien å appellere folk verden over – også de som har interesse av naturvitenskap.

En studie blant naturvitenskapsstudenter ved The University of Arizona i 2011 viste for eksempel at 78 prosent oppfattet astrologi som svært eller til en viss grad vitenskapelig.

Og astrologer verden over forsøker fortsatt å få nye observasjoner til å passe inn i det gamle systemet med stjernetegn. For eksempel kom The Black Hole Book ut i 2018.

Her prøver astrologen Alex Miller å forklare hvordan svarte hull passer sammen med astrologi. Boken er en blanding av astrofysikk og stjernetegn.

Og slik fortsetter forskere å utvide vår kosmiske horisont, mens astrologer fortsatt putter astronomisk kunnskap ned i et personlig horoskop – som du kan lese i en astrologiapp.