Like etter big bang for 13,8 milliarder år siden klumpet mørk materie seg sammen og tiltrakk seg vanlig materie, som samlet seg til de første stjernene og galaksene.
Slik lyder Melkeveiens skapelsesberetning. Senere har galaksen vår vokst seg større ved å tiltrekke mer materie og flere stjerner fra omgivelsene, blant annet fra små stjernehoper i nabolaget.
Det er ikke bevist at mørk materie finnes, siden den ikke sender ut stråling vi kan måle, men beregninger viser at Melkeveien i dag må inneholde seks ganger så mye mørk materie som vanlig materie.
Mørk materie holder på stjernene
Uten den mørke materien ville ikke Melkeveien ha nok tyngdekraft til å holde stjernene samlet.
De ville rett og slett bli slynget ut til alle kanter.
Ved å undersøke nye observasjoner fra satellitten Gaia, som har kartlagt posisjonene til over 1 milliard stjerner i Melkeveien og nabolaget, har astronomer fra universitetene Harvard og Princeton i USA funnet synlige spor av den mørke materien.
Langt utenfor Melkeveiens skive ligger fortsatt rester av stjernehoper som har blitt strukket ut til lange stjernestrømmer av tyngdekraft fra Melkeveien.
En av disse stjernestrømmene, som kalles GD1, er hullete, og målinger tyder på at strømmen har passert en spesielt tett samling av mørk materie.
De nye funnene bekrefter teorien om at det finnes områder i og omkring Melkeveien der den mørke materien er spesielt tett.