Den er litt over 4000 lysår unna, men du kan se den med en helt vanlig kikkert. Lagunetåken er enorm – om lag 110 lysår på tvers – og den er en opplagt severdighet på en lun sommernatt.
Lagunetåken befinner seg i stjernebildet Skytten, som ikke er synlig fra den nordlige halvkulen om vinteren.
Ultrafiolett stråling fremkaller det fargerike lyset
Like over Lagunetåken kan du også se den noe mindre Trifidetåken. De to stjernetåkene inneholder begge såkalte emisjonståker – altså gasskyer som blir truffet av stråling fra stjerner og deretter skiller ut fargerikt lys, særlig rødt.
Fargene er bare synlige med et teleskop, men tåkene kan man se i svart-hvitt med en kikkert eller faktisk med det blotte øye.
Lagunetåkens form skyldes i høy grad en enkelt stjerne, som befinner seg midt i tåken.
Stråling blåser hull i tåken
Stjernen, kalt Herschel 36, skinner omkring 200 000 ganger kraftigere enn sola, og dens heftige stråling har blåst gigantiske hull i tåken.
De store hullene er en gave for astronomene, som kan bruke dem til å få et bedre innblikk i hva som foregår inne i tåken – blant annet hvordan nye stjerner blir til fra klumper inne i gasskyene.
GUIDE TIL LAGUNE- OG TRIFIDTÅKENE
HVOR OG NÅR?
Ved midnatt mellom 28. og 29. juli er himmelen mørk nok til at du kan se Lagunetåken og Trifidetåken. De står lavt på himmelen – mindre enn ti grader over horisonten i sør.
SYNLIGHET?
Du må finne et mørkt sted skjermet fra kunstige lyskilder og med fritt utsyn til den sørlige horisonten. La øynene venne seg til mørket i 15 minutter, slik at de blir mer lysfølsomme.
Rundt midnatt retter du kikkerten mot sør. Løft langsomt blikket fra horisonten, og du vil få øye på to tåkede, hvite flekker – Lagunetåken og Trifidetåken.
