Sørlige stjernetåker kommer på besøk

Det meste av året er de fargestrålende stjernetåkene Lagunetåken og Trifidetåken bare synlige fra sørlige breddegrader, men nå har du gode muligheter for å se de kosmiske kunstverkene – og du trenger ikke mer enn en vanlig kikkert.

Det meste av året er de fargestrålende stjernetåkene Lagunetåken og Trifidetåken bare synlige fra sørlige breddegrader, men nå har du gode muligheter for å se de kosmiske kunstverkene – og du trenger ikke mer enn en vanlig kikkert.

NASA

Den er litt over 4000 lysår unna, men du kan se den med en helt vanlig kikkert. Lagunetåken er enorm – om lag 110 lysår på tvers – og den er en opplagt severdighet på en lun sommernatt.

Lagunetåken befinner seg i stjernebildet Skytten, som ikke er synlig fra den nordlige halvkulen om vinteren.

Ultrafiolett stråling fremkaller det fargerike lyset

Like over Lagunetåken kan du også se den noe mindre Trifidetåken. De to stjernetåkene inneholder begge såkalte emisjonståker – altså gasskyer som blir truffet av stråling fra stjerner og deretter skiller ut fargerikt lys, særlig rødt.

Ultrafiolett stråling fra stjerner splitter atomer i Lagunetåken. Når atomene blir gjendannet, skiller de ut fargerik stråling.

Atomer leverer fargerikt lysshow
©

Ultrafiolett stråling rammer hydrogenatomer

Lagunetåken består hovedsakelig av hydrogenatomer. Stjernene skiller ut kraftig ultrafiolett stråling som treffer hydrogenatomene.

Atomer leverer fargerikt lysshow
©

Hydrogenatomene splittes i protoner og elektroner

Strålingen er sterk nok til å splitte et hydrogenatom til et positivt ladet proton (rød) og et negativt ladet elektron (blå).

Atomer leverer fargerikt lysshow
©

Protoner og elektroner søker hverandre igjen

Protonet og elektronet finner sammen igjen, men elektronet befinner seg lenger fra protonet enn den gjorde i det opprinnelige atomet.

brintatom, lys
©

Elektroner gir fra seg rødt lys

Elektronet hopper tilbake til sin opprinnelige plass tett på protonet. Hoppet frigir energi i form av rødt lys.

Fargene er bare synlige med et teleskop, men tåkene kan man se i svart-hvitt med en kikkert eller faktisk med det blotte øye.

Lagunetåkens form skyldes i høy grad en enkelt stjerne, som befinner seg midt i tåken.

Stråling blåser hull i tåken

Stjernen, kalt Herschel 36, skinner omkring 200 000 ganger kraftigere enn sola, og dens heftige stråling har blåst gigantiske hull i tåken.

De store hullene er en gave for astronomene, som kan bruke dem til å få et bedre innblikk i hva som foregår inne i tåken – blant annet hvordan nye stjerner blir til fra klumper inne i gasskyene.

GUIDE TIL LAGUNE- OG TRIFIDTÅKENE

lagunetåge, stjerner, stjernebillede
© Jesper Grønne

HVOR OG NÅR?

Kl. 2 natten mellom 11. og 12. mai er himmelen mørk nok til at du kan se Lagunetåken og Trifidetåken. De står lavt på himmelen – mindre enn ti grader over horisonten i sør-sørøst.

SYNLIGHET?

Du må finne et mørkt sted skjermet fra kunstige lyskilder og med fritt utsyn til den sørlige horisonten. La øynene venne seg til mørket i 15 minutter, slik at de blir mer lysfølsomme.

Omkring kl. 2 retter du kikkerten mot sør-sørøst. Løft langsomt blikket fra horisonten, og du vil få øye på to tåkede, hvite flekker – Lagunetåken og Trifidetåken.