I stjernebildet Svanen finner vi blant annet Slørtåken, som er restene etter en supernova.

© JESPER GRØNNE, HVADIHIMLEN.DK

Se opp: Svanen viser fram gasståker og stjernestunder

Supernovarester, dobbeltstjerner og enorme gasståker – stjernebildet Svanen har det meste.

På den nordlige halvkulen er Svanen et av de tydeligste stjernebildene.

Hvis du ser mot øst, kan du finne den klare stjernen Deneb – den kan vise vei videre til noen av verdensrommets mest fantastiske fenomener.

I dagene omkring nymånen 25. mai får du perfekte forhold til å se nærmere på Svanen.

Hydrogen maler stjernehimmelen rød

Månens forstyrrende lys er minimalt, og tussmørket er unnagjort før midnatt. Så fra datoen skifter og til morgensola gryr, kan du finne fram kikkerten og rette den mot Melkeveiens lysende bånd i østlig retning.

Ytterst i Svanens «høyre vinge» finner du dobbeltstjernesystemet Mu Cygni, sammen med restene av en 5000 år gammel supernova – Slørtåken.

Men det mest imponerende synet er de enorme gasståkene midt i Svanens «kropp». Nordamerika- og Pelikantåken består av hydrogen og farger himmelen rød.

Kosmisk stråling gjør tåkene røde

De to gasståkene er en og samme tåke, men de er delt av en støvsky.

Svanens to største gasståker, Nordamerikatåken og Pelikantåken, er oppkalt etter sin form. Den ene ligner et kontinent, den andre en fugl. De to gasståkene er faktisk den samme tåken, men mellom tåken og oss ligger det en sky av kosmisk støv som dekker for lyset.

Støvet skaper et svart område midt i tåken, slik at det ser ut som to deler. Det kraftige røde lyset skyldes det hydrogenet som tåkene består av.

Den kraftige UV-­strålingen fra stjernene i området gjør at hydrogenet mister elektronene sine, men de finner raskt sammen igjen – nå mer energirike. Når de faller tilbake til sin opprinnelige tilstand, frigjøres overskuddsenergien, i form av store mengder rødt lys.