Solen, jorden og Jupiter ligger akkurat nå på en rett linje, slik at solen og Jupiter er på hver sin side av oss
. Fenomenet kalles opposisjon, og det gir to fordeler når vi vil studere planeten: For det første er avstanden mellom jorden og Jupiter minimal – for det andre er planeten synlig for oss gjennom hele natten.
79 måner går i bane rundt Jupiter. Den største, Ganymedes, er solsystemets største måne og større enn planeten Merkur.
Jupiter er den største og tyngste planeten i vårt solsystem. Den veier mer enn dobbelt så mye som de andre planetene i solsystemet til sammen.
Men ikke nok med det – Jupiter er også den planeten i solsystemet som har nest flest måner, bare overgått av Saturn.
Faktisk fortsetter astronomene å finne nye måner – de fant 15 i 2015, to i 2016 og ti i 2018 – og nå er antallet kjente måner oppe i 79.
Store måner kan ses gjennom kikkert
Alle disse nyoppdagede månene er imidlertid så små at det bare er mulig å se dem i kraftige teleskoper.
Til gjengjeld er de fire største månene – Io, Europa, Ganymedes og Callisto – så store at vi kan studere dem med en vanlig kikkert. De ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610 og kalles derfor for de galileiske måner.
Hvis du følger Jupiter gjennom flere netter, kan du se de fire månene danser rundt planeten. Av og til vil en eller flere av månene forsvinne fordi de passerer inn bak Jupiter, eller fordi de skjules i månelyset.
Guide til Jupiters måner
MER OM SOLSYSTEMETS MÅNER
Solsystemets måner byr på ekstreme værforhold
Da Neil Armstrong landet på månen 21. juli 1969, satte han foten på en gold og grå overflate som består av stein og et fint lag støv. Men så fredfylte er ikke alle andre måner i solsystemet.
Våre naboplaneters satellitter er gigantiske, isdekkede og til tider direkte fiendtlige.
UTFORSKNING
Siden Apollo 17 returnerte til jorden for 48 år siden, har ikke astronauter besøkt månen, men nå står menneskeheten kanskje overfor et nytt enormt sprang når det gjelder bemannede månelandinger.
I 2017 signerte USAs president, Donald Trump, et dekret som skal få den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa til å gjenoppta programmet med å bringe mennesket tilbake til månen.
MILEPÆLER
FRAMTIDEN
Astronomer jakter på liv på fremmede måner
8000 lysår fra jorden ligger månen Kepler-1625 b I, som går i bane rundt planeten Kepler-1625 b.
De går i bane rundt en sollignende stjerne og befinner seg i den beboelige sonen, der liv i teorien kan oppstå.
Består månen av stein, finnes det sannsynligvis fremmede livsformer der.
Oppdagelsen av Kepler-1625 b I er sensasjonell fordi den åpner opp for at det er massevis av eksomåner i galaksen, som igjen har potensial for liv.
Men Kepler-1625 b er ikke den eneste månen som astronomene har i kikkerten når de leter etter liv i verdensrommet.
Tre prosjekter skal i de kommende årene finkjemme noen av solsystemets mest kjente måner.