Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Se Jupiter og de fire største månene

MÅNEGUIDE: Juli måned gir enestående muligheter for å studere solsystemets største planet, Jupiter. Akkurat nå er planeten nemlig tettest på oss i banen rundt solen. Er vi heldige nok til å få flere klare netter på rad, kan du gjennom en kikkert se de fire største månene gå i bane rundt planeten.

Shutterstock

Solen, jorden og Jupiter ligger akkurat nå på en rett linje, slik at solen og Jupiter er på hver sin side av oss

. Fenomenet kalles opposisjon, og det gir to fordeler når vi vil studere planeten: For det første er avstanden mellom jorden og Jupiter minimal – for det andre er planeten synlig for oss gjennom hele natten.

79 måner går i bane rundt Jupiter. Den største, Ganymedes, er solsystemets største måne og større enn planeten Merkur.

Jupiter er den største og tyngste planeten i vårt solsystem. Den veier mer enn dobbelt så mye som de andre planetene i solsystemet til sammen.

Men ikke nok med det – Jupiter er også den planeten i solsystemet som har nest flest måner, bare overgått av Saturn.

Faktisk fortsetter astronomene å finne nye måner – de fant 15 i 2015, to i 2016 og ti i 2018 – og nå er antallet kjente måner oppe i 79.

Store måner kan ses gjennom kikkert

Alle disse nyoppdagede månene er imidlertid så små at det bare er mulig å se dem i kraftige teleskoper.

Til gjengjeld er de fire største månene – Io, Europa, Ganymedes og Callisto – så store at vi kan studere dem med en vanlig kikkert. De ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610 og kalles derfor for de galileiske måner.

Overflaten på Jupiter-månen Io er arret av massevis av vulkaner. Månen er den mest vulkansk aktive kloden i solsystemet, og vulkanene spyr sitt materiale mer enn 400 km ut i verdensrommet.

© NASA

Hvis du følger Jupiter gjennom flere netter, kan du se de fire månene danser rundt planeten. Av og til vil en eller flere av månene forsvinne fordi de passerer inn bak Jupiter, eller fordi de skjules i månelyset.

© NASA

Bak fenomenet: Månene flytter seg raskt

Jupiters fire største måner (Io, Europa, Ganymedes og Callisto) går i bane rundt planeten med så stor fart at du kan se dem flytte seg dag for dag. Hver linje illustrerer et nytt døgn.

Guide til Jupiters måner

Omkring 14.–15. juli finner du Jupiter lavt over horisonten mot sør. Månene ses med en kikkert til venstre og høyre for planeten.

© Stellarium

  • Når?

    Jupiter og de fire største månene kan man se om lag fra midnatt til klokken to det meste av juli, men de lyser kraftigst natten mellom den 14. og 15. juli, når Jupiter står i opposisjon.

  • Hvor?

    1. juli klokken ett finner du Jupiter lavt over horisonten mot sør. Månene Ganymedes og Europa kan man se til venstre for planeten, og Io og Callisto er til høyre.
  • Hvordan?

    Jupiter er lett å få øye på med det blotte øye – den lyser kraftigere enn stjernene på himmelen. For å se månene kan du bruke en vanlig kikkert og støtte albuene, slik at du får et mer rolig bilde.

MER OM SOLSYSTEMETS MÅNER

Solsystemets måner byr på ekstreme værforhold

Da Neil Armstrong landet på månen 21. juli 1969, satte han foten på en gold og grå overflate som består av stein og et fint lag støv. Men så fredfylte er ikke alle andre måner i solsystemet.

Våre naboplaneters satellitter er gigantiske, isdekkede og til tider direkte fiendtlige.

© Goddard/nasa

Solsystemets måner i tall

  • 12 mennesker

    har i alt gått på månen. Den siste astronauten som satte sin fot på overflaten, var Eugene Cernan i 1972.

  • 214 kjente måner

    eksisterer i solsystemet. 161 av dem går i bane rundt gassplanetene Jupiter og Saturn.

  • 400 aktive vulkaner

    spyr ut ild på Jupiters måne Io. Det gjør månen til et av de mest ugjestmilde stedene i solsystemet.

  • 20–40 millioner år

    inn i fremtiden vil Mars kollidere med månen Phobos, som blir trukket inn av planetens sterke tyngdekraft.

  • 5268 kilometer

    i diameter måler Jupiters måne Ganymedes. Det gjør månen til den største i solsystemet vårt.

  • 15 kilometer

    tykk is dekker overflaten på Jupiters måne Europa. Målinger tyder på at et 150 kilometer dypt hav sannsynligvis gjemmer seg under overflaten.

  • -235 °C

    er overflaten på Neptuns største måne, Triton. Det gjør månen til et av de kaldeste objektene i hele solsystemet.

UTFORSKNING

Siden Apollo 17 returnerte til jorden for 48 år siden, har ikke astronauter besøkt månen, men nå står menneskeheten kanskje overfor et nytt enormt sprang når det gjelder bemannede månelandinger.

I 2017 signerte USAs president, Donald Trump, et dekret som skal få den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa til å gjenoppta programmet med å bringe mennesket tilbake til månen.

© NASA

MILEPÆLER

  • © NATIONAL MARITIME MUSEUM

    1610: Galileo oppdager fire nye måner

    Astronomen Galileo Galilei er den første som oppdager objekter som går i bane rundt annet enn jorden og solen, når han observerer Jupiters fire måner.

  • © NASA

    1846: Astronom finner stor måne ved Neptun

    Den britiske astronomen William Lassell oppdager Neptuns største måne, Triton, bare 17 dager etter at planeten ble oppdaget.

  • © NASA

    1959: Sovjetunionen ser månens mørke bakside

    Den sovjetiske månesonden Luna 3 tar det første fotografiet av månens bakside. Området har mer ujevnt terreng og flere nedslagskratere enn forsiden.

  • © NASA

    1989: Voyager føyer seks nye måner til Neptun

    Romsonden Voyager 2 oppdager seks nye måner i bane rundt planeten Neptun. I dag har astronomene oppdaget 14 måner ved planeten.

  • © NASA

    1993: Romfartøy finner måne ved en asteroide

    Romfartøyet Galileo tar et bilde av asteroiden Idas lille måne, Dactyl. Inntil da var det ukjent at asteroider også kunne ha satellitter.

  • © NASA

    2016: Månegeysierer gir muligheter for liv

    Hubble-teleskopet tar bilder av Jupiters måne Europa, som sender ut geysirer av vann. De stammer fra et indre hav der det kan være liv.

  • © NASA

    2019: Saturn får førsteplass i månemengde

    Amerikanske forskere oppdager 20 nye måner i bane rundt Saturn, som kommer opp i 82. Det er til og med flere enn Jupiter.

FRAMTIDEN

Astronomer jakter på liv på fremmede måner

8000 lysår fra jorden ligger månen Kepler-1625 b I, som går i bane rundt planeten Kepler-1625 b.

De går i bane rundt en sollignende stjerne og befinner seg i den beboelige sonen, der liv i teorien kan oppstå.

Består månen av stein, finnes det sannsynligvis fremmede livsformer der.

  • © NASA

    Drone snuser opp livstegn på måne

    I år 2026 setter den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa kurs mot Saturns største Måne, Titan. Her skal droneflyet Dragonfly lete etter tegn på vann og andre organiske materialer, som forskere mener tidligere har eksistert på månen.

  • © NASA

    Radar leter etter vann på ismåne

    Når Nasa i 2025 etter planen sender opp romfartøyet Europa Clipper, settes kursen mot Jupiters ismåne Europa. Under den frosne overflaten ligger antagelig et stort, indre hav som astronomene håper kan romme en form for liv.

  • © NASA

    Sonde skal finne liv i havet på Jupiter-måne

    Den europeiske romorganisasjonen ESA sender etter planen opp romsonden JUICE i 2021. Fartøyet skal gå i bane rundt Jupiter etter 7,6 års reise. Her skal sonden blant annet dokumentere om det er liv i det indre havet på Ganymedes.

Oppdagelsen av Kepler-1625 b I er sensasjonell fordi den åpner opp for at det er massevis av eksomåner i galaksen, som igjen har potensial for liv.

Men Kepler-1625 b er ikke den eneste månen som astronomene har i kikkerten når de leter etter liv i verdensrommet.

Tre prosjekter skal i de kommende årene finkjemme noen av solsystemets mest kjente måner.

Les også:

Stjerner

26. desember: Komet viser seg for første og eneste gang

2 minutter
Mars

Vi skriver Mars-historie: Nå letter en sverm av sonder

11 minutter
Stjerner

21. juni: Tusenvis av stjerner klumper seg sammen

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul