Et radiosignal strømmer ut fra Melkeveien med jevne mellomrom. Radiobølgene har en styrke og en rytme som ifølge astronomer ved Curtin University i Australia er «nifst».
Signalet ser ikke ut som noe romforskere har sett før, og de er ute av stand til å si hva – eller hvem – kilden er.
Kraftige utbrudd følger fast mønster
I data fra radioteleskopet Murchison Widefield Array i den australske villmarken kom en student over de ekstremt kraftige radiobølgene som tre ganger i timen kommer fra et punkt i Melkeveien bare fire tusen lysår unna. Slik gjentok signalet seg i tre måneder i 2018, men så ble det stille.
Signalet varer i et minutt og vender tilbake etter 18 minutter og 18 sekunder, og det har fått astronomene til å sperre opp øynene.
VIDEO: Signalet overstråler alle radiokilder i Melkeveien
Himmellegemer som magnetarer og pulsarer sender ut korte radiosignaler på noen få millisekunder – såkalte radioglimt. Men astronomer har aldri før observert himmellegemer som lyser fast i et helt minutt og så vender tilbake til å glimte.
Astronomene vet fortsatt ikke hva som sender ut de kraftige glimtene av radiostråling.
3 fakta om radioglimt
Energi
Et radioglimt utløser like mye energi som solen sender ut på minutter eller dager.
Varighet
Radiosignalene er ekstremt korte – omkring en tusendel av et sekund.
Signalstyrke
På jorden er strålingen like svak som strålingen fra en smarttelefon på månen.
Teleskop overvåker objekt
Siden teleskoper fant det første radioglimtet i 2007, har de ukjente radiokildene fra verdensrommet dukket opp ganske ofte.
Likevel forblir opprinnelsen uoppklart, og det nyoppdagede himmellegemet er ikke noe unntak.
Signalet er for kraftig og langvarig til å stemme med den nåværende kunnskapen om kilder som sender ut radiobølger.
Mysteriet leder lett tankene mot overjordisk intelligens som kanskje kan sende ut en slags morsesignaler. Men det er neppe tilfellet, ifølge forskerne, siden kilden også sender ut andre typer stråling.
Hvis signalet hadde blitt sendt ut for å oppnå kontakt, ville det både være enormt ressurskrevende og forvirrende å sende flere typer stråling.
Uansett om signalet var en engangsbegivenhet eller en del av en kompleks rytme, kan det endre forståelsen vår av de ekstreme astrofysiske tilstandene som for eksempel hersker når en stjerne eksploderer i en supernova og blir til en nøytronstjerne.
Forskerne kan se at himmellegemet lyser ekstremt kraftig og har et sterkt magnetfelt. De har et forslag til en forklaring: Signalet stammer fra en døende stjerne som roterer sakte – for eksempel en hvit dverg eller en nøytronstjerne – selv om dette ikke er noe vi har observert tidligere.
De australske astronomene heller mot at legemet er en såkalt ultralangperiodisk magnetar – en sakteroterende nøytronstjerne med et svært kraftig magnetfelt. Astronomer har forutsagt slike legemer, men aldri observert dem før.
VIDEO: Se astronomenes teori om det mystiske signalets opprinnelse
Årsaken til at signalet har forsvunnet, er ifølge forskerne at et stjerneskjelv sto bak det atypiske mønsteret i 2018.
Det australske radioteleskopet følger nå med på om objektet slår til igjen. I så fall vil flere og kraftigere teleskoper rette blikket i samme retning for å avsløre kilden til mysteriet.