Den europeiske romorganisasjonen, ESA, har nylig frigjort data fra romteleskopet Gaia som har slått beina vekk under astronomer verden over.
Med de nye dataene har astronomer skapt det mest detaljerte kartet over Melkeveien noen gang.
Utforsk nye data, kart og videoer hos ESA her
I tillegg til å ha funnet nesten to milliarder nye stjerner, har romteleskopet også observert stjerneskjelv, tusenvis av objekter i solsystemet vårt samt fjerne galakser og kvasarer.
Selv om det ser ut som et fotografi, er det faktisk en rekonstruksjon av et kart over Melkeveien av data fra romteleskopet Gaia.
I dataene sine gjemmer Gaia også den så langt største katalogen over binære stjerner, også kalt dobbeltstjerner.
Dobbeltstjerner er en gruppe av to eller flere stjerner som deler tyngdekraften mellom seg i en lukket bane rundt hverandre.
813 000 dobbeltstjerner er observert og med dem målene på posisjoner, distanser, bane og masse.
Astrofysikere er spesielt interessert i dobbeltstjerner fordi de kan levere direkte målinger av stjerners masse.
Data fra Gaia avslører hastigheten på mer enn 30 millioner stjerner i Melkeveien, som beveger seg mot eller unna jorden. De blå områdene på kartet viser stjerners gjennomsnittshastighet på vei mot oss, og de røde områdene stjerners gjennomsnittshastigheter på vei fra oss.
Gaia finner stjerneskjelv
Den største overraskelsen fra Gaia er funnet av flere tusen såkalte stjerneskjelv. Det er overraskende fordi teleskopet ikke er designet for å kunne observere disse.
Stjerneskjelv er tsunamilignende endringer på en stjernes overflate, litt som et jordskjelv på jorden.
Hvis disse stjernene var like tett på oss som solen, så ville det se ut som solen skiftet form foran øynene på oss.
Støv og nye galakser
Det er imidlertid ikke bare data om stjerner Gaia har sendt hjem. Ved hjelp av lyset fra 470 millioner stjerner har teleskopet produsert et kart i 3 millioner piksler av kosmisk støv i Melkeveien.
I tillegg har den observert 156 000 asteroider tett på vår egen planet og helt ut til Neptun, samt 31 måner rundt de største planetene i solsystemet vårt.
Og for å sjekke det har den målt 1,9 millioner kvasarer utenfor vår egen galakse og 2,9 millioner nye galakser.
Med de nye dataene har vi nå observert om lag én prosent av stjernene i galaksen vår. Én prosent!
Romteleskopet Gaia
Om romteleskopet Gaia
Den europeiske romorganisasjonen, ESA, står bak romteleskopet Gaia. Det ble sendt opp fra det europeiske romsenteret i Fransk Guyana i Sør-Amerika 19. desember 2013, og det tok teleskopet tre uker å nå reisemålet sitt halvannen million kilometer fra jorden.
Oppdraget med å kartlegge Melkeveien startet 25. juli 2014 og data er fortløpende sendt tilbake til jorden.
I løpet av den tiden Gaia-oppdraget vil ta, vil romteleskopet ha rotert rundt seg selv og fotografert himmelrommet om lag sytti ganger.
Oppdraget er nylig forlenget med 2,5 år, og nye data forventes å være klare i 2027. Det er til og med en mulighet for at teleskopet kan sende data helt fram til år 2030.
Romteleskopet, som har kostet tre milliarder kroner å bygge, består av en 10 meter stor solskjerm og et gigantisk digitalkamera som tar bilder med 937 782 000 piksler – om lag 50 ganger mer detaljert enn et vanlig digitalkamera.