Mikronova eksplosjon i hvit dverg binær

Mikronovaer kan sprenge 3,5 milliarder pyramider

Astronomer har oppdaget en ny type stjerne-eksplosjon – den såkalte mikronovaen. Og selv om sprengningen er minimal ved siden av en normal nova eller en supernova, har mikronovaen fortsatt nok kraft til å brenne gjennom 3,5 milliarder Kheopspyramider.

Astronomer har oppdaget en ny type stjerne-eksplosjon – den såkalte mikronovaen. Og selv om sprengningen er minimal ved siden av en normal nova eller en supernova, har mikronovaen fortsatt nok kraft til å brenne gjennom 3,5 milliarder Kheopspyramider.

ESO/M. Kornmesser, L. Calçada

Et internasjonalt team av forskere har nylig oppdaget en ny stjerne-eksplosjon som de har døpt «mikronovaer».

De relativt små eksplosjonene skjer på hvite dverger med sterke magnetfelt som stjeler materiale fra en nabostjerne i nærheten, skriver forskerne i en ny rapport.

Det nyoppdagede stjernebraket kan hjelpe forskerne med å forstå samspillet mellom nabostjerner og gi et bedre innblikk i hvordan ulike typer stjerner lever og dør.

Mystiske glimt ledet forskerne på sporet

Flere ganger i løpet av de siste 40 årene har astronomer oppdaget et kort lysglimt fra stjernesystemet TV Columbae.

Det binære systemet består av en hvit dverg og en vanlig stjerne som fortsatt brenner.

Hvit dverg omgitt av stjerner
©

Hvite dverger er utbrente soler

En hvite dverg er resten av en stjerne som ikke blir varm nok til å fusjonere drivstoffet sitt til energi.

Når stjernen går tom for drivstoff, kaster den sitt ytterste lag, og bare den kalde kjernen blir igjen.

Den hvite dvergen har en høy tetthet. Den består nemlig av like mye masse som solen, men fyller bare omtrent det samme som jorden.

Dvergens blåhvite lys stammer fra et restlager av varme som sakte brenner ut.

Når det ikke er mer varme igjen i den hvite dvergen, slutter den å lyse og blir en kald, svart dverg.

Forskere regner ikke med at det finnes noen svarte dverger ennå fordi det tar lengre tid for en hvit dverg å brenne ut enn de 14 milliardene år universet har eksistert.

De blålige glimtene lyser tre ganger kraftigere enn stjernesystemet vanligvis gjør, men til gjengjeld varer det bare omkring ti timer. Og glimt av den typen passer ikke med noe annet som astronomene kjenner til.

Tidligere teorier har gått på at lysglimtet skyldes en høyere overføring av materie fra den levende stjernen til den hvite dvergen.

På grunn av deres tette plassering og den hvite dvergens store tyngdekraft suger dvergen nemlig materiale fra den levende stjernen – hovedsakelig hydrogen.

Magnetisk dverg detonerer hydrogenbomber

Ifølge den nye teorien er det tilførselen av hydrogen som setter i gang mikronovaen.

Når den nye hydrogen-tilførselen kommer i kontakt med hydrogenet på den hvite dvergens overflate, setter det i gang en eksplosiv fusjon. Hydrogen-molekylene smelter sammen og blir til syvende og sist helium – men først etter et voldsomt brak.

VIDEO: Se en mikronova oppstå

En vanlig nova oppstår også på denne måten, men den er en million ganger så kraftig som den nye mikronovaen. I den større utgaven setter hydrogenfusjonen nemlig i gang en kjedereaksjon som omslutter hele den hvite dvergen i en enorm eksplosjon.

En mikronova er ikke like voldsom fordi et sterkt magnetfelt på den hvite dvergen avgrenser tilførselen av hydrogen. Magnetfeltet styrer det nye hydrogenet og kjedereaksjonen mot polene, og derfor blir eksplosjonen mindre og glimtet svakere.

Om mikronovaen er svak, er til gjengjeld et spørsmål om perspektiv. På universets skala er mikronovaen et temmelig uskyldig brak.

På jorden vil det til gjengjeld være den største bomben noen gang. Mikronovaen har nemlig nok kraft til å brenne gjennom hele 20 000 000 billioner kilo materiale – eller 3,5 milliarder av Egypts største pyramide.

Stjernebomber er vanlige, men vanskelige å se

Ifølge forskerne er de små brakene sannsynligvis ganske vanlige. Men på grunn av størrelsen er de vanskelige å fange opp.

Den nye rapporten tar utgangspunkt i observasjoner fra Nasa-satellitten TESS. Her fant astronomene fram til tre mulige systemer der en hvit dverg kunne sette fart på mikronovaer.

Deretter har forskergruppen brukt VLT-teleskopet ved European Southern Observatory for å bekrefte at den tredje kandidaten faktisk var en hvit dverg.

Novaer – og spesielt supernovaer – er ekstremt viktige for hvordan solsystem oppstår og forsvinner. Forskerne håper derfor at den nye mikro-broren kan avsløre mer om hvordan og hvorfor ulike stjerner eksploderer.