Løpsk stjerne lyser opp Kassiopeia

De fem klare stjernene i stjernebildet Kassiopeia tegner en stor W på stjernehimmelen, som gjør det enkelt å finne på de mørke timene i mai. Det fører også øynene i retning mot et område av Melkeveien full av bemerkelsesverdige stjerner og eksoplaneter, som er tett på og kanskje har atmosfære.

De fem klare stjernene i stjernebildet Kassiopeia tegner en stor W på stjernehimmelen, som gjør det enkelt å finne på de mørke timene i mai. Det fører også øynene i retning mot et område av Melkeveien full av bemerkelsesverdige stjerner og eksoplaneter, som er tett på og kanskje har atmosfære.

NASA/JPL-Caltech

Bak Kassiopeia

Tycho Brahe oppdaget en supernova i stjernebildet Kassiopeia i 1572. Det bidro til å etablere moderne astronomi, som senere har kastet lys over alle planetene i dette området av himmelen.

14 av stjernene har vist seg å ha eksoplaneter. En av dem, HD 219134 b, er en steinplanet som går i bane rundt stjernen sin på bare tre døgn. Den er 4,5 ganger så massiv som jorda og befinner seg bare 21 lysår unna.

© NASA/JPL-Caltech

Eksoplanet midt i blinken

En steinplanet som går i bane rundt stjernen HD 219134 (gul), gir forskerne utsøkte muligheter for å studere fjerne planeter.

Planeten HD 219134 b (mørkebrun) er enkel å studere fra jorden fordi den passerer inn foran sin stjerne og ikke ligger for langt unna.

Den har potensielt en atmosfære, men er for tett på stjernen til å ha liv.

Minst tre andre eksoplaneter går i bane rundt stjernen, men HD 219134 b er spesielt interessant fordi den sett fra jorda passerer inn foran stjernen, HD 219134.

Det gjør det lettere å studere den. Astronomer mener at planeten sannsynligvis har en atmosfære.

I stjernebildet finnes stjernen Kappa Cassiopeiae, en blå supergigant som er 33 ganger så stor i diameter og 300 000 ganger så lyssterk som sola.

Kassiopeia kan ses året rundt fra en plassering nord for Middelhavet eller helt presist nord for 34. breddegrad.

© NASA/JPL-Caltech

Den er med en relativ hastighet på fire millioner km/t i forhold til nabostjernene på vei ut av Melkeveien.

Når partikler fra stjernevinden kolliderer med interstellar gass, hoper det seg opp et stoff som danner en sjokkbølge som kan ses som en 12 lysår lang og 1,8 lysår bred rød bue i et romteleskop.

Guide til stjernebilde

Stjernehimlen

© Stellarium

HVOR OG NÅR?

I mai finner du Kassiopeia i nordnordøst, 20–30 grader over horisonten. Den er tydeligst etter midnatt, da det er mindre forstyrrelser fra den lyse sommerhimmelen.

SYNLIGHET?

Opplevelsen av Kassiopeia er best med det blotte øye. Størrelsen på himmelen er for stor til at du kan se hele stjernebildet på en gang i en kikkert. Det er til gjengjeld et opplagt motiv til et foto.

Du kan bruke et stativ og et vidvinkelobjektiv til fotografering. Et 14-mm-objektiv, blenderåpning på f/2,8 og eksponering i om lag 15 sekunder kan gi fine bilder av Kassiopeia.