Australske forskere har oppklart hvordan kjempestjernen Betelgeuse har klart å forvirre astronomene gjennom det siste par årene.
Stjernen påkalte seg i 2019 stor oppmerksomhet da lysstyrken plutselig falt raskt.
Fallet var mye større enn de svingningene som normalt ses hos variable stjerner som Betelgeuse, og astronomene så det som et tegn på at den holdt å brenne ut og snart ville eksplodere som supernova.
På slutten av 2019 falt lysstyrken til Betelgeuse sett fra jorden. Til venstre ses stjernens lys i januar 2019, og til høyre i desember 2019. Antagelig har stjernen spydd ut en stor porsjon plasma, som deretter ble avkjølt til en støvsky som skygget for lyset.
Men de følgende månedene steg stjernens lysstyrke igjen, så det måtte andre forklaringer til. En av dem var at stjernens lys hadde blitt blokkert av en enorm støvsky.
Forskergruppen fra Australian National University har analysert stjernens lys og svingningene siden 2019 og sammenlignet dataene med datamodeller som kan forklare dem.
De konkluderer med at stjernen ikke holder på å brenne ut, men fortsatt befinner seg i den nest siste fasen i livsforløpet sitt, der den forbrenner helium i kjernen.
Betelgeuse har fortsatt drivstoff igjen
1. Hydrogenet brukes først
Som andre stjerner fusjonerer røde superkjemper hydrogen til helium i den første, lange delen av livet. Fusjonen skjer i kjernen (gul), der trykket er høyt nok. Det ytre laget av hydrogen fusjonerer ikke.
2. Heliumfusjon tar over
I den neste fasen begynner stjernen å fusjonere helium til karbon i kjernen (blå). Fusjonen av hydrogen til helium fortsetter, men i et lag rundt kjernen. Betelgeuse er i denne fasen.
3. Tunge stoffer kommer til
I den i fasen, som bare varer noen hundre tusen år, stopper hydrogenfusjonen. I stedet fusjonerer først karbon og senere tyngre grunnstoffer i kjernen (grå), der jern er det tyngste.
Betelgeuses normale svingninger skyldes at materiale beveger seg opp og ned mellom lagene i stjernen. Det skaper trykkbølger som påvirker lyset i to sykluser, der den ene varer i om lag 185 dager og den andre i om lag 400 dager.
Det ekstra store fallet i lysstyrke i 2019 skyldtes ifølge forskerne ganske riktig en støvsky.
En superkjempe i nabolaget
Hvis Betelgeuse var på størrelse med en badeball, ville solen være mindre enn et knappenålshode, og jorden ville være veldig vanskelig å se med det blotte øye.
- Navn: Betelgeuze.
- Stjernetype: Variabel rød superkjempe.
- Masse: Mellom 16,5 og 19 ganger tyngre enn solen.
- Diameter: 750 ganger større enn solen.
- Avstand fra jorden: 530 lysår.
Analysene viste også at Betelgeuse er mindre enn de siste estimatene, som lå på 1100 ganger solens størrelse. Det nye tallet sier om lag 750 ganger solens størrelse.
Til gjengjeld har de nye analysene redusert avstanden til stjernen fra 700 til 530 lysår. Det er heldigvis fortsatt nok til at den ikke blir til fare for livet på jorden når den en gang eksploderer om minst 100 000 år.
